Lokalhistorien fra Sel kommune finner du på selhistorie.no

"Fra fortid til framtid"

selhistorie.no/forsiden

Ottas bensinhistorie

BP-stasjonen avbildet i 1947 (t.v.) og Shelltanken noen år seinere. Foran: Tidligere stasjonsholder Thor Syrrist i sin sjølbygde folkevogn.

Av Per Erling Bakke

Utskriftsvennlig versjon av artikkelen, uten bilder.

Kontrasten er stor fra 1930-, 1940- og 1950-årenes bensinstasjoner, der Kristoffer Dehlie på Shell-tanken og Paul Nymoen på BP-stasjonen  fylte opp tanken, til dagens moderne trafikksentra der man ved noen få tastetrykk fyller opp sjøl og drar kortet sitt.

Dagens bensinstasjoner lukter mer av varme pølser og nystekt pizza enn av bensin og olje. Tilbudet spenner over et vidt spekter av tidens varer og tjenester.

Trenger du sjekke e-posten din, så taster du bare passordet ditt. Skulle du ha behov for flere videofilmer eller være i beit for litt ved eller ei nysmurt matpakke, så er dette bare litt av det dagens bensinstasjoner tilbyr gjennom døgnets mange timer – helg såvel som hverdag.

Del 1 gir en kort historikk om de norske oljeselskapene som etablerte seg i stasjonsbyen.

Del 2 tar for seg oljeselskapenes depoter på Otta og virksomheten omkring disse. Forløperen til bensinstasjonene – de stasjonære bensinpumpene, inngår som en naturlig del av dette.

Del 3 omhandler artikkelens hovedemne – bensinstasjonene og folkene omkring disse.

Del 1

De norske oljeselskapene på Otta

Oljeselskapene var i utgangspunktet basert på grunnlag av utenlandske oljekonsern, vesentlig engelske og amerikanske oljegiganter. Og bensinen kom også utenlands fra, blant annet ble det annonsert med ”Førsteklasses bensin fra Persia”.

Esso Norge A/S

Norske Esso, med utspring i det amerikanske Standard Oil Compagny, har drevet sin virksomhet i Norge siden 1893 og er således det eldste av oljeselskapene i landet. Opprinnelig ble selskapet stiftet  i begynnelsen av 1890-årene – av A/S Vestlandske Petroleumscompagni med base i Bergen og A/S Østlandske Petroleumscompagni stasjonert i Christiania. Dette var altså starten av Essos virksomhet i Norge, men med tiden gikk navnene ut av bruk. Esso var og ble navnet.

”Putt en tiger på tanken”

De to selskapene markedsførte til å begynne med bensinen under hvert sine varemerker. Østlandske valgte ”Elefant”, mens Vestlandske brukte  ”Tiger”.

Og det var tigermaskoten som slo gjennom, ikke bare i Norge, men etter hvert også utenlands. Hvem husker ikke Esso sitt slagord, ”Putt en tiger på tanken”, fra 1960-årene.

I 1999 fusjonerte Esso og Mobil til dagens Esso Norge AS. I 2005 var det cirka 330 Essostasjoner her i landet.

Norske Shell A/S

Illustrasjon: www.shell.com

Da selskapet ble grunnlagt i 1912 het det Norsk-Engelsk Mineralolie Aktieselskap. Selskapet som er datterselskap i det britisk-nederlandske Royal Dutch-Shell-gruppen skiftet til dagens navn i 1940. I 1999 tok selskapet over Norske Fina A/S. I 2007 var antall Shellstasjoner godt over 500, av disse var 45 ubemannede Smart-stasjoner. Driften av bensinstasjonene blir administrert fra selskapets kontorer i Oslo.

Norsk Brændelsolje A/S

Oljeselskapet ble etablert i 1920 som det første norske distribusjonsselskap for oljeprodukter.  Intiativtakere var ledere innen norsk skipsfart og industri i samarbeid med de britiske selskapene Anglo Persian Oil Comp og British Petroleum. Selskapet er bedre kjent som BP. Bensinen ble markedsført under det betegnende navnet Mil, oppkalt etter de gamle milesteinene som sto langs norske veier.

I 1976 fusjonerte selskapet med Norske OK (Norsk Oljekonsum) og Norsk Hydros oljedivisjon til Norsk Olje A/S. Som ledd i markedsføringen lanserte selskapet seg under sitt nye varemerke Norol. For å markere seg som et heleid norsk selskap, ble det nye merket valgt i nasjonalfargene – rødt, hvitt og blått. Som det første av oljeselskapene fulgte det raskt opp med plastkort som betalingsmiddel. Dermed var Norolkortet en realitet, og etter hvert ble det en stor suksess.

I 1987 ble selskapet et heleid datterselskap av Statoil, for så i 1991 å skifte navn til Statoil Norge AS.

Varemerkene har gjennom årene skiftet i takt med utviklingen, og stasjonene og bensinen er således markedsført under de etter hvert kjente merkene Mil, BP, Norol, for så i 1991 å bli markedsført under dagens Statoil.

I 2005 var det litt over 500 Statoilstasjoner i Norge.

Norsk Texaco Oil A/S

Selskapet har, som navnet viser, sitt utspring i USA, fra oljeselskapet Texaco Inc. Norsk Texaco Oil A/S ble grunnlagt i 1930 med base i Oslo.

I årene 1947-1967 opererte selskapet under navnet Norsk Caltex Oil A/S.

I 1995 fusjonerte Texacos datterselskaper i Danmark og Norge og Hydro Olje i de samme to landene og dannet Hydro Texaco A/S. 

I 2006 solgte eierne alle aksjene sine i selskapet til Reitangruppen/Reitan Servicehandel. De nye eierne skiftet navn til YX Energi Norge AS og bensinstasjonene markedsføres under logoen YX.

I 2006 hadde selskapet 292 betjente bensinstasjoner. I tillegg hadde selskapet over 100 automatstasjoner i Norge, markedsført under kjedenavnet Uno X

Del 2

1910 – Hotellene først ute

Otta Hotell (Engerbygget) Grand Hotell

Etter som hesteskyssens tid tok slutt på begynnelsen av forrige århundre og de første bilene begynte å rulle på norske veier, ble det så smått satset på å selge bensin. Apotekene var blant de som solgte bensin, tappet fra store fat. De ble seinere fulgt opp av kjøpmenn som solgte fra kanner og tønner.

Om Otta Apotek, opprettet i 1903, drev med bensinsalg er likevel uvisst. Men fra 1910 forhandlet Otta Hotell – dagens Engerbygg – og Grand Hotell bensin på kanner. For ei kanne med 15 liter tok Grand kr3,95, mens Otta Hotell solgte samme volum 5 øre billigere.

1920 –årene – Med bilselskapene kom de første bensinpumpene

De første bilselskapene i Ottadalen ble opprettet i 1915 og de nærmeste årene. Med Otta som utgangspunkt, var det naturlig at selskapene hadde depot eller i beste fall ei stasjonær bensinpumpe her. Foruten bensin til eget behov, solgte de også bensin.

Skjåk-bilene A/S var raskt ute og sikret seg plass til sine lastebiler og anlegg av bensinpumpe på leid grunn på Otekren i 1922. Seinere ble anlegget utbygd til bensinstasjon (Standard), drevet av grunneieren.

Ottadalen Kommunale Auto (OKA) kjøpte i 1920 ei tomt der Bondeheimen og Centrum Magasin er i dag. I forbindelse med sin bilekspedisjon anla selskapet tidlig i 1920-årene også ei bensinpumpe der.

Ottadalen-Geiranger-Stryn (OGS), det seinere Ottadalen Kommunale Billag (OKB), hadde fra 1920-årene og årene etter krigen eget pumpeanlegg med takoverbygg ved verkstedet sitt. Det var Østlandske Petroleumskompani (Esso) sitt anlegg. Det gamle verkstedet lå mellom lokomotivstallen og dagens Statens Hus.

Otta – senter for drivstoff 

Oljeselskapene etablerte seg på Otta fra 1929/1930 og årene framover. Dette var ei tid da bensinstasjonene stort sett hadde bare det mest elementære innen bilhold, som drivstoff, olje og rekvisita. Stasjonene ble naturlig nok lagt i tilknytning til stedets hoteller og langs hovedgata (Storgata), der trafikken etter riksveg 15 gikk.

Otta ble også senter for lager av drivstoff, idet selskapene etablerte egne depot for utkjøring med tankbil til egne stasjoner i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen. Lagrene lå med nær tilknytting til jernbanen med egne sidespor, slik at tankvognene ble kjørt fram til anlegget for tapping over i underjordiske tankbeholdere. Anleggsområdene var inngjerdet med høyt trådgjerde.

A/S Østlandske Petroleums compani (Esso) sitt lager lå tvers ovenfor jernbanens lokomotivstall, vest for baksidevegen.

Anlegget besto av nedgravde tanker samt en stor lagerhall, som utvendig var kledd med plater i blikk (bildet).

Det er ikke umulig at det er derfor eiendommen i matrikkelen hadde navnet Blikstad. Kjøpmann Jacob I. Olstad var selskapets ansvarlige gjennom flere tiår.

Han hadde egen sjåfør, Gunnar Haugen (bildet nedenfor), som betjente Essostasjoner i dalen.
Gunnar O. Haugen (t.v.) kjørte bensin fra Essos Ottadepot ut til forhandlere i Nord-Gudbrandsdalen, Fronsbygdene og Folldal i Nord- Østerdalen.

Dette bildet fra 1946 med Haugen bak rattet viser etterkrigstidens tankbiler.

Bilen har ingen kjennetegn som viser at dette var en tankbil for Norske Esso. Nummerskiltet viser at den var registrert med A-skilt fra Oslo. 

Omkring 1956 ble det anlagt veg over tomta i forbindelse med veganlegget Otta-Sel. Som følge av utviklingen fra bane til veg opphørte etter hvert også tankanlegget. Lagerhallen sto imidlertid fortsatt i 1965.

I dag er den tidligere lagertomta en del av området nord for Rådhuset hvor Sykehuset Innlandet er, og hvor Distriktsmedisinsk Senter for Nord-Gudbrandsdalen var under oppførelse høsten 2008.

Norske Shell A/S sitt distribusjonslager lå midt i Otta sentrum. Tankanlegget lå på samme tomt som bensinstasjonen, men godt adskilt med høyt trågjerde.

Tankvognene ble kjørt inn på et sidespor som lå langs de mange pakkhusene på jernbaneområdet, og videre inn i en lagerhall hvor tankvognene ble parkert. Fra lagerhallen, som for øvrig lå tett opp mot daværende Felleskjøpets lager og hovedgata (Storgata), ble bensinen pumpet i rørledning som lå i grunnen, og ført fram til tankanlegget. Da anlegget ble etablert, trolig i 1931, var bensinlageret planlagt med tre nedgravde tanker som hver rommet 10.000 liter.

Av byggemeldinger i 1956 og 1965 går det fram at lagerkapasiteten ble ytterligere planlagt med utbygging av flere nedgravde tanker. Og nå var også fyringsolje blitt en del av depotet.

Gorm Lindstad var ansatt som tankbilsjåfør. Han leverte bensin fra anlegget til de forskjellige Shell-stasjonene samt fyringsolje til bedrifter og private forbrukere i distriktet. Utviklingen førte etter hvert til nedleggelse av anlegget, og utkjøringen ble flyttet til Dombås. I 2001 ble de gamle drivstofftankene gravd opp og fjernet.

Bensinlekkasje skapte fare

Anleggets nabo, Otta Samvirkelag, lå rett over på andre siden av gata. Sommeren 1957 ble det oppdaget bensinluft i samvirkelagets kjelleretasje og i etasjene over. Den ble bare sterkere, og etter hvert ble det avklart at grunnen under huset rett og slett var forurenset av bensin. Målinger viste at det var kommet bensin inn i samvirkelagets kloakksystem, og at gassen trengte ut i lokalene gjennom kloakkens stakeluker. Dette medførte stor eksplosjonsfare. Ved forskjellige tiltak ble faren avverget.

Kilden for forurensingen var likevel klar: Lekkasje fra de nedgravde bensintankene!

Norsk Brænselolje A/S sitt anlegg lå nord for tettbebyggelsen (Johan Nygårdsgate 21) og nært opp mot jernbanen og Vesl´elva.

Opprinnelig hørte den 2,6 mål store eiendommen til Bergljot Nygaard som kjøpte den av Østlandske Stenexport i 1933. Her bygde og dreiv Hans Nygaard Sel Mølle i årene fram til krigsutbruddet.

Etter at oljeselskapet tok over eiendommen, ble den utbygd til lager og kontor – første gang i 1952.

Seinere fulgte flere utbygginger i form av tilbygg og ombygging. Og tankanlegget lå naturlig nok under bakken.

Fortsatt i drift

Øistein Vaberg, Vågåmo, dreiv anlegget ei årrekke og betjente foruten BP-stasjonene også forbrukere med utkjøring av fyringsolje. Og kjøreruta var Dombås – Sør Fron og Ottadalen til og med Grotli.

Fra 1980 har sønnen Hans Vaberg vært bestyrer av tankanlegget, som nå eies av Statoil Norge AS. I 1998 ble det slutt på utkjøring av bensin og siden har det vært kjøring bare av dieselolje, parafin og fyringsolje.

Del 3

Mange stasjoner gjennom tidene

Norsk Brænselolje og Norske Shell med hver sine stasjoner ”Nea lina” rådet bensinmarkedet på Otta fram til 1960. Norske Esso hadde riktignok hatt sine mindre anlegg ved riksveg 50 og ”Ogga lina”, men de ble lagt ned i årene fra 1940 til 1951.

I 1960 fikk imidlertid hovedgata en ny bensinstasjon, denne gang ”Ogga lina”. Norske Esso var dermed igjen etablert på Otta, ved riksveg 15 – rede til å fange opp trafikken mot Ottadalen og Vestlandet.

Året etter fradeles nok ei tomt til bensinstasjon. Denne gang like utenfor sentrum, ved riksveg 50, dagens E-6. Norsk Caltex ble således siste tilvekst i stasjonsbyens bensinmarked. Tilbudet var dermed godt dekket for trafikkantene lokalt, og ikke minst for den økende ferdsel etter riksvegene. Otta hadde således fra tidlig i 1960-årene i alt fire samtidige, vel utbygde stasjoner.

På slutten av 1980-årene ble riksveg 15 lagt på høybru over Otta, og 4. juli 1987 ble det åpnet for trafikk. Dette førte til at mye av gjennomgangstrafikken etter Storgata ble borte. Følgen ble at Norske Shell stengte sine dører og kraner på Otta ved årsskiftet 1998/99.

Mil – Ottas første bensinstasjon

Norsk Brænselolje kjøpte tomt til bensinstasjon i 1929. Den lå ut mot hovedvegen, dagens Storgata 3, og var en parsell utskilt fra eiendommen Bruvoll – bedre kjent som vognmann Simen Stenersens hus og eiendom. Stenersen hadde for øvrig her et mindre depot av bensin og olje.

Norsk Brænselolje ga naturlig nok den nye eiendommen – og stasjonen – navnet Mil. Stasjonen var Ottas første bensinstasjon. Det viser en plantegning fra oljeselskapet til bygningsrådet datert 19. juni 1929. Foruten overbygg for tank og pumpe var det også smørebukk og vaskeplass. På forhånd var det gitt tillatelse til å lagre inntil 3000 liter bensin i nedgravd tank.

Det var kjøpmann Paul I. Sletten på Otta Landhandleri som startet virksomheten med Paul Nymoen som ekspeditør. I 1939 tok Nymoen over som stasjonsholder. Samme året ble det bygd på et mindre tilbygg for ekspedisjon samt sanitærrom.

Dette bildet fra 1962 viser Paul Nymoen og hans assistent gjennom 20 år, Ivar Grindhaugen.

Nymoen dreiv stasjonen, med unntak av krigsårene, i årene 1939 - 1972.

Under krigs- og okkupasjonsårene ble det naturlig nok opphold i driften. Etter krigens slutt kom virksomheten i drift igjen, og fra 1947 var det en BP-stasjon. Med økende bilisme utvides stasjonen i 1954 med vaske- og smørehall. I 1959/1960 følger ytterligere utbygging i form av nye toaletter, ekspedisjon, oljebar og nytt takoverbygg.

Andre generasjon flytter til ny tomt

Etter 33 år overlater Paul Nymoen i 1972 driften til sønnen Rolf Nymoen. En ny utvidelse kom i 1977 da ekspedisjonen bygges om med blant annet oljebar. I tråd med selskapets markedsføring var det nå blitt en Norolstasjon under firmanavnet Storgaten Auto Senter.

I forbindelse med omlegging av riksveg 15 med blant annet høybru, fikk Otta sentrum på slutten av 1980-årene endret trafikkmønster. Det medførte flytting til ny tomt og salg av eiendommen. Den tidligere stasjonen ble påbygd med en andre etasje som rommer tre leiligheter.

Oljeselskapet leide areal ut mot Lågen og bygde dagens Statoilstasjon i Mullersgate 27. Stasjonen, som sto ferdig i 1990, ligger sentralt til i dagens trafikkbilde med nær tilknytning til E-6 og den omlagte riksveg 15.

Bedriften er et aksjeselskap under selskapsnavnet Autosenteret Otta AS. Stasjonen har ni diesel- og bensinpumper, vaskehaller, kontor, sanitæranlegg og ikke minst et stort ekspedisjons- og

forretningslokale. Og stasjonen er åpen til alle døgnets timer.

Tredje generasjon driver fem bensinstasjoner 

I 2002, etter 30 års drift, overlot Rolf Nymoen bedriften til sin yngste sønn, Svein Tore Nymoen. I 2008 har stasjonen 25 hel- og deltidsansatte – tilsammen cirka 12 årsverk. For øvrig driver Nymoen, sammen med andre, også Statoilstasjoner på Gjøvik, Tretten, Ringebu og Vågåmo.

Shell – midt i byen

Norske Shell sikret seg ei sentral tomt ”Nea lina”, da selskapet kjøpte grunn av Otta Ysteri i 1931. Med front ut mot hovedgata –  riksveg 15 – lå Shell Bensinstasjon ypperlig til der gjennomgangstrafikken gikk. Foranledningen til kjøpet var at det forholdsvis nyetablerte Otta Ysteri, som av økonomiske grunner så det som nødvendig å selge en del av sin eiendom. Dermed måtte Ottas idrettsungdom se seg om etter ny fotballplass.

Stasjonen ble trolig bygd i 1931. Av byggemelding 29. mai dette året til bygningsrådet gis det anmeldelse ”til oppførelse bensinlager samt bensinstation paa vaar tomt i Otta”…Ved bensinstationen tænkes nedgravet 1 tank paa 3000 l. rumindhold. Kiosk og overbygg vil bli opført i træ og pudset paa netting”.

I form og utførelse var den gamle Shell stasjonen som bensinstasjoner flest i 1930- og 1940-årene: Et lite murt hus på et plan med ekspedisjons- og oppholdsrom samt et takoverbygg i front med ei eller to pumper. I tillegg var det vaskeplass og smørebukk.   

Shell Bensinstasjon ca. 1950. Stasjonen har to drivstoffpumper. Til venstre i bildet er vaskeplass og innerst ved nabogjerdet smørebukk. Bak det høye trådgjerdet er tankanlegget (nedgravd) med lagerhus. I venstre bildekant sees hjørnet av Otta Ysteri og baker Løkkes hus. Til høyre Otta Samvirkelag. I forgrunnen sitter stasjonsholder Thor Syrrist i sin sjølbygde folkevogn, som ble registrert 27. januar 1950.  

Hvem var den første stasjonsholder?

Det er usikkert hvem som var stasjonsholder da Shelltanken ble etablert. Imidlertid vet en at Ottadalen Kommunale Auto (OKA) dreiv stasjonen utover 1930-årene, og at Oddmar Stanvick fra Sjoa arbeidet der den tiden. Kristoffer Dehlie fortalte i et intervju at den første stasjonsholderen hadde kontrakt om holde stasjonen åpen natt og dag for en godtgjørelse av 100 kroner måneden. Mange har gjennom årene arbeidet på stasjonen. De som dagens eldre Ottaborgere trolig best forbinder med Shelltanken, er likevel Kristoffer Dehlie og hans arbeidsgiver Thor Syrrist.

Dæhli´n bodde på Shelltanken

Kristoffer Dehlie var født 1874 i Veldre sogn i Ringsaker.

Han dreiv omførselshandel og på sine vandringer kom han til Otta i 1912. Her tok han på seg småjobber, i tillegg til at han handlet med filler og bein.

I 1930-årene begynte han så smått som avløser på Shelltanken, og etter hvert ble det hans faste arbeidsplass og bopel. Dehlie ble faktisk en del av stasjonen. Og de som måtte trenge bensin nattestid kunne bare banke på: Dæhli´n var alltid på vakt.

Han hadde forpleining hos Petter og Kari Kleiven (Kleivenkafeen). Seinere fulgte Karl og Agnes Kleiven opp omsorgen for Dehlie inntil han døde i 1966.

Bildet er tatt av journalist Eystein Døhl (Gudbrandsdølen) i forbindelse med 90-årsdagen til Dehlie i 1964. Og stedet var naturligvis: Shell Bensinstasjon.

Stasjonsholder Syrrist

Ottagutten Thor Syrrist, født nyttårsdagen 1920, tok over som stasjonsholder på slutten av 1940-årene og dreiv stasjonen til han døde i 1982.

Foruten drift av bensinstasjonen, hadde han også ansvar for drift av selskapets distribusjonslager. En ansatt sjåfør kjørte ut bensin og fyringsolje til Shell-stasjoner og storkunder– blant annet ysterier i distriktet.

Ellers dreiv også Syrrist eget renseri på Otta i flere år.

Ny stasjon fra 1955

I 1955 ga Norske Shell byggeanmeldelse for oppføring av ny bensinstasjon. Planen viser at nybygget innholdt vaskehall, smørehall og ekspedisjonsrom, i alt 159 m². I front var tegnet inn to pumper. I 1965 ble det utført en del arbeider i form av riving og ombygning. Seinere ble det også bygd tak over bensinpumpene. Med tiden ble også firmanavnet endret fra Shell Bensinstasjon til Otta Servicesenter.

Otta Servicesenter anno 1996.  Shellstasjonen i Storgata 18 lå sentralt i gatebildet.

Da Syrrist døde, tok en av hans ansatte, Kjell Grothe, over som stasjonsholder. Seinere fortsatte han noen år i felleskap med Helge Johnsgård. Johnsgård dreiv så stasjonen til desember 1993. Ole Fredrik Bredevangen overtok og dreiv de neste fem årene, til han stengte stasjonen for godt, nyttårsaften 1998.

Nedlagt og solgt

Etter 67 år var det slutt. Pumpeanlegg og takoverbygg ble demontert og området planert og asfaltert. Eiendommen ble solgt og i 2008 er stasjonsbygningen ute av bruk. Den åpne plassen blir brukt som parkeringsplass.

Esso – Ogga lina

Norske Esso A/S måtte tåle sterk kritikk, da oljeselskapets søknad om konsesjon for kjøp av eiendommen Westend ble behandlet av Sel kommunestyre 29. april 1960. Byggearbeidet for bensinstasjon var nemlig allerede i gang.

Selgere var de to Ottabedriftene Sørlie og Co og Otta Sag og Høvleri, som eide hver sin del av den tidligere eiendommen. Tomta var utskilt fra Sygard Loftsgård i 1905, og her sto Villa Westend inntil den ble revet våren 1960.

For nøyaktig 100 år siden, i 1905, ble en sentral del av Sygard Loftsgårds grunn Ogga lina* skilt ut og gitt navnet Westend.

Villa Westend lå mellom det som i dag er Storgata og Ola Dahls gate. Med naturpark og husets spesielle byggestil fra siste del av 1800-tallet, skilte eiendommen seg ut fra stasjonsbyens øvrige bebyggelse.

Villa Westend var av kulturhistorisk verdi, men ble revet for å skaffe plass til nok en bensinstasjon på Otta.

Med bygging av Essostasjonen hadde Storgata – og Otta – fått sin tredje bensinstasjon, denne gang ”Ogga lina”.

Ivar Sørlie fra Sel, som hadde drevet møbelforretning på Westend, tok initiativet til etableringen og ble stasjonsholder. I løpet av høsten 1960 kunne Sørlie betjene sine første kunder. Fra starten hadde han en ansatt, om sommeren to.

39 år på Esso

Da Ivar Sørlie døde i 1988, tok hans arbeidstager, Steinar Nårstad, over leieforholdet med selskapet og dreiv stasjonen som eget foretagende. Stasjonen gjennomgikk i 1996 betydelige utbygginger, med restaurering og påbygg samt utskifting av gamle tankbeholdere i grunnen. Etter 39 år på Esso-stasjonen sluttet Nårstad i mars 2003 og gikk over i annet arbeid.

Esso selger stasjonen

Fra dette året tok Arne Martin Gustu fra Kvam over og driver stasjonen som et personlig foretak. I mars 2005 kjøpte han eiendommen av selskapet, mens firmanavnet ble til Otta Bensin og Service. Stasjonen betjenes av fire ansatte. Den er helgeåpen, men ikke nattåpen.

Esso blir Best

Det var ingen aprilspøk da Esso sin velkjente logo ble fjernet fra stasjonen tirsdag 1. april 2008. I stedet ble montert ny logo i blått og oransje, fargene til bensinstasjonskjeden Best Stasjon AS. Med dette var Esso ute av Ottas gatebilde etter nær 48 års drift.
Fra nå av var Arne Martin Gustu med i en kjede av uavhengige forhandlere som driver eller eier en bensinstasjon. Ifølge selskapets nettsider har kjeden hovedkontor i Oslo. Det startet i 1999 og representerer forhandlere fra alle oljeselskapene og omfattet i januar 2008 i alt  86 forhandlere spredd over hele Norge. Oljeselskapet  Statoil Norge AS leverer drivstoffet. Formålet med kjeden er å styrke forhandlernes posisjon i forhold til oljeselskapene og andre selskap, og for å ha generell innflytelse og kontroll over egen virksomhet og fortjeneste.

Caltex – ved riksveg 50/E-6

Ei gammel tørrstugu på utsida av riksveg 50, der Otta og Lågen møtes i samløp, var alt av hus som måtte vike da Norsk Caltex bygde bensinstasjon på Blekastad i 1962. Den bygsla tomta, som ble gitt navnet Flaten, ble utskilt fra garden året før og var på tre mål. Første byggetrinn omfattet salgsavdeling og servicehall, i alt 115 m². I årene 1968 og 1987 ble stasjonen ytterligere utbygd. Firmanavnet var opprinnelig Otta Bensin og Service. Seinere ble det endret til Otta Trafikksenter.

Mange drivere gjennom årene

Det var eier av Otta Auto, Olav Helge Kleiven, som startet opp Caltexstasjonen i 1962 eller 1963. Han dreiv den i om lag to år, dels med innleid betjening. Av seinere stasjonsholdere har vært: Gunnar Jordet og Kjell Dahl som dreiv i kompaniskap i årene 1966 –1968 og Olav Berglien, Finn Valbjørgløkken og Vegard Haugstulen. 

Stasjonen har gått vegen fra en Caltexstasjon via Texaco til dagens YX-stasjon, der du fyller opp tanken fra en av flere UNO X pumper. Stasjonen er utleid til et aksjeselskap, Ottarasten AS som ble opprettet i 1999 og ledes av Rolf Erik Gjestemoen fra Lillehammer.

11. november 2008 ble bensinstasjonen utlyst for salg, med mulighet for annen næringsvirksomhet.

Standard – på Otekren

Ottas troligst første bensinpumpe ble etablert i 1922. Det skjedde etter at Anders A. Hovde på Otekren året før skrev kontrakt med A/S Østlandske Petroleumscompani (Esso) om leie av tomt for ”installasjon av cisterne med pumpeanlæg”. Det var det da nyetablerte A/S Skjaak Bilerne som disponerte anlegget i tillegg til nødvendig plass for sine biler.

I 1934 bygde petroleumscompaniet bensinstasjon på tomta.

Standard bensinstasjon lå sentralt med front ut mot hovedgata og med Bjørkheim Hotell som nærmeste nabo. Julie Hovde, enke etter Anders Hovde, var nå stasjonsholder og dreiv stasjonen fram til krigsutbruddet 1940. Våren 1946 tok Arne Hovde over driften, og med sin kone Agnes som betjent dreiv de stasjonen fram til den ble nedlagt omkring 1951. Området der stasjonen var, ble i ettertid solgt for utvidelse av det seinere Otta Hotell, i dag Nordlandia Otta Hotell.

Essopumpe i Kongsvegen

Skredder Anton O. Rusten hadde ei bensinpumpe i tilknytting til huset sitt i Kongsvegen, like nord for den gamle Lågenbrua. Her ved tidligere riksveg 50 betjente han bilister fra omkring 1935 til krigen plutselig satte en stopper, da huset hans ble skutt i brann i april 1940.

Fortsatt synes et innsmug i vegkanten der Essopumpa var. 

Nor – ved Bjørkheim Hotell

Langs hovedgata, mellom det tidligere kommunehuset og Åsenhuset, var det fra tidlig i 1930-årene en garasje. På denne plassen ble det seinere bygd en NOR bensinstasjon. Her var det blant annet vaskeplass og smøregrav. Stasjonen ble drevet og betjent av Bjørkheim Hotell som lå rett over gata. Virksomheten opphørte trolig da krigen kom, men stasjonen sto i mange år etter krigens slutt, før den ble revet.

I dag brukes denne plassen til parkering for ansatte og beboere i det tidligere kommunehuset.

Esso – ved Grand Hotell  Grand Hotell var tidlig ute med å tilby bensin til sine gjester. Allerede i 1910 solgte hotellet bensin fra kanner, for så seinere å følge opp med salg fra pumpe. Pumpeanlegget lå foran hotellet, på bresten ut mot jernbanestasjonen. Seinere ble det her bygd en Essostasjon med to pumper. Og drivstoffet ble markedsført med det klingende merkenavnet ”Tiger”. Stasjonen var i drift til slutten av 1940-årene og sto der så seint som i 1954.

På plassen der Ottas første Essostasjon sto, står i dag på en sokkel av skiferberg den legendariske Pillarguri – Sel kommunes symbol – støpt i bronse.

En annonse fra 1928, hvor hotellvert Peter Tenden ved Grand hotell, foruten sitt gode kjøkken, også anbefaler sitt lager av drivstoff. Tenden, som var hotelleier i Stryn, leide og dreiv Grand i noen år.

Sluttord

I 2008 har Otta by, foruten tre bensinstasjoner, også ei Uno X-pumpe tilknyttet kjedebutikken Rema 1000 og ei Shellpumpe hos Killi Bilsenter i Øyaområdet.

Tida da ekspeditøren på bensinstasjonen kom ut og fylte opp tanken din, pusset frontruta, sjekket luft og olje er forlengst borte. Og med han også de gamle bensinstasjonene.

I dag er det moderne, tidsmessige servicestasjoner, der du sjøl drar moppen over frontruta og fyller opp fra ei automatpumpe. Det du kanskje minst tenker på er at i dag er bensinen norsk. Norge er blitt en oljenasjon, den tredje største oljeeksportøren i verden.

Men, det er en annen historie.

Bilder:

Bildemateriellet er lånt av personer med tilknytning til de enkelte foretak samt andre personer. I tillegg er brukt utsnitt av eldre postkort.

Kilder:

Personer med tilknytning til de enkelte foretak samt andre personer i lokalmiljøet

Sel kommune, arkiv

Oljeselskapenes hjemmesider på internett

Opplysningen 1881/offisiell foretaksinformasjon

  

 Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no, 01.12.2008. 

________________________________________________________________________

selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i allerede papirpubliserte artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune.

...

selhistorie.no har et samarbeid med næravisa Norddalen på Otta om gjensidig utveksling av lokalhistorisk stoff.

Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag.

Les mer om de lokalhistoriske artiklene her.

Denne siden ble sist oppdatert 10. desember 2010.

Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no

Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Sinsenveien 71, 0586 Oslo

casinos online


casinos online