Turmo
|
| Ved siden av Bondeheimen, er det i dag bare Turmo som representerer den århundre gamle tradisjonelle byggemåten med lafta hus på Otta. Gjennom fire artikler skriver Per Erling Bakke om hus og folk på Turmo, fra husmannstidas dager og fram til vår egen tid. Artikkelen inngår som nummer 25 i en serie om hus på Otta. |
|---|
Husmannsplassen Turmo lå tett ved og sør for den tidligere Loftsgårdsbrua fra 1860-årene, langs landevegen mot Ottadalen. Her var det ei stue som Ole Olsen Tørmo og kona Rønnaug bodde i. De har da barna Ragnhild (f.1861) og Ole (f.1865). Etter hvert får de også barna Mari (f. 1868) og John (f.1872). Familien hadde et lite jordstykke på Loftsgårdsmoen med ”plass til ei stove og mold til en plog” (Vilhelm Kragh). Om de hadde plog er uvisst, men de satte ei tønne poteter og sådde ei knapp tønne bygg. Av husdyr hadde de ei ku og sju sauer. Seinere omfattet husdyrholdet også sju geiter. Ved siden av poteter og bygg, dyrket de også litt rug. |
|
Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
Dette bildet av Otta tatt i 1909 eller 1910, viser utviklingen av stasjonsbyen i tiåret fra 1900. På elvebredden ses tømmerbygningen. Bak bygningen er husmannshusene på Turmo. Der bodde Berthe Turmo og familien hennes fram til tomta, kalt Gammel-Turmo, ble solgt som tilleggsareal til Reidar Müller. Bildet er et prospektkort laget med enerett for J.K. Wangen, Otta.
Hadde aner fra Ulvolden og Erlandstuen
Ole og Rønnaug bodde i Bekken da datteren Ragnhild ble født i 1861, og ved folketellingen i 1865 finner vi dem som husmannsfolk på Turmo.
Ole var fra Ulvolden der han var født i 1828. Foreldrene hans var Ole Olsen Ulvolden og Ragnhild Rasmusdatter Havn, som var brukere på Ulvolden.
Rønnaug kom fra Dahlelien i Slågrenda opp for Dahle, der hun var født i 1835. Foreldrene hennes var John Olsen Dahlelien og Mali Paulsdatter fra Erlandstuen.
Berthe kom fra Kvam
Omkring århundreskiftet bodde det tre generasjoner på Turmo:
Ole og Rønnaug, som fortsatt var husmannsfolk, eldste sønnen Ole, som var skiferarbeider, kona hans, Berthe og barna deres John, Olaf og Syver.
Få år tidligere, i 1896, hadde Ole og Berthe fått sin førstefødte, også han kalt Ole. Han døde imidlertid før han ble ett år gammel. Seinere ble det født to barn til på Turmo, Olga og Leif.
Berthe var fra Kvam og ble født i Jordestuen der familien bodde da hun ble født i januar 1875. Seinere, samme året, var familien bosatt på søre Londe. Far hennes, Ole Iversen, var fra Klevstadlien, mens moren, Beret Hansdatter, var kommet fra Teigøyen.
Presten for dyr på vigsel
Av folketellingen i 1900 går det fram at Ole Tørmo er utmeldt statskirken. Om årsaken kan dagens eldregenerasjon Turmo fortelle:
Da Ole og Berthe i 1895 skulle gifte seg, fikk Ole rede på at det kostet to kroner å bli viet av presten. Dermed tok det vordende brudepar føttene fatt og gikk vegen over Vågåruste og fram til sorenskriveren i Vågå. Og skriveren var billigere, han tok bare ei krone for å vie de to.
Om Ole og Berthe tok på heimveg samme dagen sier imidlertid historien intet om, men grunnen til at Ole forlot statskirken synes likevel klart.
I 1910 er Turmo fortsatt registrert som plass under Sygard Loftsgård, men beboerne hadde ikke lenger status som husmannsfolk. Både Berthe og svigermoren Rønnaug var da enker.
Flyttet til eget hus
Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.
Husmannsplassen, der Berte Turmo bodde, ses rett bak sidebygningen på Turmo. Bildet er et utsnitt av et prospektkort fra 1910 laget med enerett for J.K. Wangen, Otta.
Etter at jordstykket de bodde på ble solgt, fikk Berthe i 1914 bygselskontrakt med grunneier Trond Loftsgaard og leide da et fem mål stort jordstykke. Det lå lenger sør på Loftsgaardmoen og grenset opp mot Sørmo, en annen boplass under Loftsgård (sør i dagens Müllersgate).
Her sto et lite tømra hus som Berthe overtok. Det hadde ett stort rom og her flyttet hun inn med familien sin. Husmannstida var forlengst slutt, men neppe det daglige slitet.
Leiekontrakten var for 99 år med ei årsavgift på ti kroner. Avgiften var delt i to med betaling vår og høst. I tillegg hadde hun lån å betjene i Arbeider- og Boligbanken. Berthe tok på seg ymse slags arbeid, blant annet hadde hun fast arbeid på stasjonen der hun vasket togsett som kom til Otta på kveldstid. Berthe hadde også til dels omsorg for to barnebarn, som mistet mor si da de var to og fem år gamle.
Regulering og åpning av gate førte til at huset måtte rives tidlig i 1930-årene. Familien flyttet da til Brustad på østsida av Loftsgårdsbrua (huset i forgrunnen på fargebildet øverst), der de bodde inntil de bygde eget hus ved Otta skole. Berthe Turmo døde i 1936, 61 år gammel, og er gravlagt på Sel kirkegård.
Berthe-stuggu flyttet til Kleivrudåsen
I ettertid ble huset til Berthe tømra opp igjen og satt opp som kvilebu for skiferarbeidere på Kleivrudåsen. Etter mange år kom det igjen på flyttefot, denne gang tvers over dalen, til Haugaløkken-setra innunder Thokampen. Der inngår den nå som en del av hytte til ett av Berthes oldebarn.
* I Årbok for Gudbrandsdal, 1965 og 1966, kan en lese mer fra det gamle Otta der John Turmo (1898-1987) gir sine betraktninger fra årene omkring 1905. Les ellers om John Turmo på nettstedet selhistorie.no
Bildet viser tømrastua som Berthe Turmo bodde i etter at hun flyttet fra husmannsplassen.
Bak fra venstre, bak: Kristian Olsen, Leif Turmo, Harald Olsen og Berthe Turmo.
Foran fra venstre Mary Turmo, Oddveig Turmo. Foto: Utlånt av Odd Jarle Haugaløkken
Og her lå huset, se i nedre bildekant, omtrent midt på bildet:
Dette oversiktsbildet av Otta fra 1936 viser blant annet stua til Berthe Turmo. Det er det vesle mørke tømrahuset med to vinduer i front med hvitmalte vindusrammer. Det ligger sør for det halvannen etasjers hvite huset på gatehjørnet, da tilhørende Maria og Anton Johnsen. Huset til Berthe Turmo sto litt ut der gata (Müllersgate) skulle videreføres sørover og måtte med tiden vike.
Til venstre i bildet: Det mørke halvannen etasjers huset med tre vinduer og hvitmalte vindusrammer og flaggstang på gardsplassen ble bygd av John Turmo omkring 1925. Det ble seinere solgt til John Lereggen.
Denne artikkelen ble første gang publisert på Selhistorie.no 26. januar 2013.
____________________________________________________________________
selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune.
selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff.
Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder.
Organisasjonsnummer 990 783 624
Les mer om de lokalhistoriske artiklene her.
Denne siden ble sist oppdatert
Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no
Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo
