Lokalhistorien fra Sel kommune finner du på Selhistorie.no

"Fra fortid til framtid"

Loftsgårdsmoen – fra mo og skog til Ottas første bydel (29)

Loftsgårdsmoen Otta 1907Otta 1907. Loftsgårdsmoen i forgrunnen. Området hitafor(øst for) jernbanelinja og langs Otta-elva var grunn under Mostuen (Mostugu). Foto: H.H. Lie  

Loftsgårdsmoen, på sørsida av dagens Storgate, pekte seg tidlig ut til å bli Ottas første boligområde. I bjørkeskogen nedover mot de to elveløpene, ble det bygslet og solgt byggetomter. Før attenhundretallet var over, var både Havnstad, Sletten-huset og Fredheim bygd. Lengre sør ble ungdomshuset Solvang bygd og innviet i 1898.

Av Per Erling Bakke, Otta

Artikkelserie om hus på Otta
Denne artikkelen er en del av en serie om noen av eiendommene på Otta, fra 1800-tallet og fram til i dag. Les alle artiklene her

”Loftsgaardmoen kaldet”
Slik ble området fra Turmo ved Loftsgårdsbrua og sørover betegnet, da eieren av Sygard Loftsgård i 1821 leide ut et jordstykke til eksersisplass for det Læsøiske Compagnie under Guldbrandsdalens nationale Musketeer Compagnie.

”Paa vestre Side af Lougen Elv”
Leiesummen var seks specidaler i året. For dette kunne militæretaten bruke ”Jordstykket beliggende ved Loftsgaardsbroen, paa vestre Side af Lougen Elv … til frie og ubehindret Brug og Rettighed som Exerserplads, saa ofte saadant maatte ansees fornødent at eneste fordring fra min eller Efterkommers Side deri skal finde sted”.

Utdrag av kontrakt signert på Loftsgård 16.11. 1821 av gardbruker Tord Syversen og Premier leuteant Riis og Sergeant og Corpsskriver J. Mælum.  Vaage Maanedsting 26de Januar 1822. 

Første bydelen
Loftsgårdsmoen, på sørsida av dagens Storgate, pekte seg tidlig ut til å bli Ottas første boligområde. Ett reguleringskart fra slutten av 1890-årene viser kvartalsområder. Bebyggelsen omfattet få hus. Ett av dem var husmannsplassen Turmo, lengre sør var det også et par–tre boplasser.

Nettopp her, i bjørkeskogen nedover mot de to elveløpene, ble det bygslet og solgt byggetomter. Før århundret var over, var både Havnstad, dagens Pillarguri kafé, det gamle Sletten-huset, i dag Storgata 5, og Fredheim, i dag parkeringsplass, bygd. Lengre sør ble ungdomshuset Solvang bygd og innviet i 1898.

Små familiehus fra 1900-tallet
Fra de første tiårene av 1900-tallet kom husbyggingen. Det var vesentlig små familiehus. Enkelte var tømra og etter hvert bordkledd. I 1910 var det i alt tolv bosteder i Loftsgårdsmoen. Eben Eser, bedehuset til indremisjonsfolket, som vi i dag kjenner som lokale for Frivilligsentralen, sto ferdig i 1907.

På Otta var det ingen skolehus, før kommunen gikk til makeskifte med Sel Ungdomslag. I 1923 sto Otta Skole ferdig på dagens tomt, mens Solvang ble flyttet til ny tomt, der det har stått i like mange år.    

Lampoliegrenda – i dag en bydel med mange hus og funksjoner  
Elektrisk strøm kom til Otta i desember 1917 og etter hvert fikk både karbitt-  og parafinlampa avløsning. På folkemunne ble bydelen kalt for Lampoliegrenda. En god betegnelse, for sin tid. I dag er det et uoffisielt, men desto mer betegnende uttrykk som viser kultur og identitet til byens første boligområde: Otta Gamle Sør.

Otta Gamle Sør  
Byggestilen i Gamle Otta Sør er stort sett bevart. Dette er en bydel med vel regulert kvartalsbebyggelse, og som i dag omfattes av breie gater, torg og forretningsbygg, parkanlegg, parkeringsplass, skole, forsamlingshus, bedehus og virksomheter som bar og kafeer, frisørsalonger, gartneri, kiosk og butikker.

Og ikke minst, det som det hele startet med:
Hus – der det bor folk, i så vel nye som restaurerte hus fra stasjonsbyens dager. For å sitere artisten Kari Bremnes:
Det sku bo folk i husan – husan e for folk. Folk treng hus og hus treng folk i aill tid.

Kart over Otta fra 1890-årene

Den framtidige stasjonsbyen kom tidlig på tegnebrettet, slik dette kartet fra slutten av 1890-årene viser, med regulerte kvartaler og gater. I nedre del ses husmannsbruket Turmo og Sletten-huset samt noen boplasser lengre sør på Loftsgårdsmoen. Kartet har denne teksten: Kart med reguleringsgrenser ved Otta Jernbanestasjon. Det er fra” Otta gjennom 100 år 1896–1996”, Sel Historielag 1996.

Denne artikkelen ble første gang publisert på Selhistorie.no 9. mars 2013.
____________________________________________________________________

selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune.

selhistorie.no har et samarbeid med otta2000.com, Sel Historielag og næravisa Norddalen på Otta om utveksling av lokalhistorisk stoff.

Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag og bilder.

Organisasjonsnummer 990 783 624

Les mer om de lokalhistoriske artiklene her.

Denne siden ble sist oppdatert 13. desember 2012 .

Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen@selhistorie.no

Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Solligrenda 52, 0491 Oslo

casinos online


casinos online