I ANDRE HØGDA: I 1875 var det drift med mye folk og fe i Brånålykkja, men stedet lå øde og forlatt før århundret tok slutt og ble atter en del av Bredens skog og utmark. Plassen hører nå dels til Solhjemsbergum og dels det nedlagte Øvre Næprud. (24.09.2009)
SMÅBRUK: Haredalen lå rett sør for Selshuset – tidligere Sel Hjelpefengsel – på begge sider av riksveg 50, dagens E-6. Ovenfor vegen lå bruket som bestod av to stuer, låve, fjøs og stabbur. På nedsida av vegen sto det for lenge siden en låve, kalt “Knutlåvin”. Her lå det ofte omstreifere og taterfolk. Når ungene i grenda skulle gå skolevegen til Solhjem ble de gjerne fulgt et stykke på veg. (14.12.2008)
ØVERBYGDEN: I årene omkring 1825 bodde det i Søre Næpløkken en kar som het Hans Olsen Løkken, også kalt Hans Næpløkken. Han var en hardhaus og lå mye ute i skog og fjell. Dårlig vær brydde han seg ikke om. Klær var det smått med; ei fillete bukse, sokker der annenhver tå stakk ut, sjelden ei hel skjorte og utslitte sko. Støtt gikk han med skjorta åpen i bringa. Og tjukt ragg hadde han på kroppen. Hans dreiv mye med kolbrenning i Løypet og i Blomseterdalen. (24.03.2008)
DEN GLADE VANDRER: I begynnelsen av 1950-årene var privatbilismen i sin spede begynnelse. Ottar Næprud på Åsteløkken sør for dagens Sel sjukeheim så mulighetene til en ny næring på det gamle bruket – turisme. På bredden ut mot Lågen la han ut jordet til teltplass. Her hadde han opptil 40 telt. Flere av turistene kom igjen år etter år, mange av dem svensker. Ottar laget sine egne turistartikler, blant annet ”Den glade vandrer” som han spikket av trekvister. (24.11.2007)
Historielaget sikrer seterhistorien øst for Solhjem
Sel Historielag har dokumentert alle setrene øst for Solhjem i Bredebygden. Gneiddsætrin, Slettesætrin, Kringsætrene og setrene i Blomsæterdalen kommer du til hvis du kjører opp fra Solhjem sør for Otta. Til Vålåsjøsetrene er det kun kjerrevei fra Solhjemsida. Les mer i artikkelen ”Sikrer historien til 200 setrer”.
Solhjemsbergum hadde ingen gardsveg, bare en smal bratt kjerreveg. Og vatten til hest og seg sjøl hentet brukeren fra eget ”vassverk”, der vasstrøene hans førte vatnet ned til gardstunet. Brukerne hadde mange tøffe tak på denne solrike plassen høgt over dalen.
Anna H. Breden var den første i de gamle Sell og Hedalen herreder som fikk utstedt handelsbrev – såkalt næringsbrev på kjøbmandshandel – fra lensmannen. 33-åringen er dermed den første som står oppført i lensmannens ”Protokol over utstedte handelsbreve”, som ble ført for hånd helt til 9. desember 1980.
Nedlagte plasser og bruk – og folket som bodde der
I Bredebygden er landskapet til dels flatt og med lettdrevet jordveg. Også på 1800-tallet var det frodig og god vekst. Nede i dalen gikk ferdselsvegen, og der lå gardene. Ei fjellbygd har ei andre høgd, ei øverbygd, i skogslia opp mot fjellet. Der det er ulendt og bratt, hvor jorda var tungdreven, dit ingen veg førte fram. Der lå plassene – husmannsbruka, de små heimene.
På Selsro bo- og aktivitetssenter på Otta minnes Ottar Næprud (93) barneårene høyt opp i lia over Bredebygden. Skiferarbeideren som utvandret til Canada, og som en generasjon seinere startet på nytt i gamlelandet som turistvert. Ottar er mannen bak "Den glade vandrer" og andre lokale slagere.
selhistorie.no er et nettsted i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på denne nettsiden tar utgangspunkt i allerede papirpubliserte artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune.
...
selhistorie.no har et samarbeid med næravisa Norddalen på Otta om gjensidig utveksling av lokalhistorisk stoff.
Nettsiden tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag.
