Tyskerne jaget englenderne nordover

"De siste engelske tropper passerte kl. 11 Nord-Sel på flukt nordover. Kl. 16 passerte de første tyske maskingeværtropper. Ut på kvelden kom tysk infanteri, motoriserte avdelinger og artilleristyrker", heter det i en dag-for-dag-beretning fra aprildagene 1940 som ble funnet etter provisor Hermann Køhn. 

SERIE PÅ 8 ARTIKLER: "Mandag 29. april kl. 7 drog ca. 20 engelske soldater nordover på vestsiden av jernbanelinjen. Ved Kleivrud skjøt de sydover, og ilden ble besvart. Skuddvekslingen varte ca. ½ time. Kl. 8 kom en tysk patrulje på 6 mann for å undersøke om det var englendere tilbake, men det var det ikke. De siste engelske tropper passerte kl. 11 Nord-Sel på flukt nordover. Kl. 16 passerte de første tyske maskingeværtropper. Ut på kvelden kom tysk infanteri, motoriserte avdelinger og artilleristyrker. Da broen i Rosten var sprengt, lå troppene i bivuak i Nord-Sel natten over.

Neste morgen, tirsdag 30. april, foregikk fremrykningen videre nordover etter jernbanelinjen. Det var et underlig skue man denne dags formiddag fikk, da en hel del busser fra Oslo Sporveier, Schøiens bilcentral og fra andre selskaper kom nordover fylt med tyske soldater. I løpet av dagen kom nogen ganske få av Ottas befolkning tilbake igjen til sine hjem. Ca. 20 mann blev satt i arrest enten på grunn av manglende sprogkunskaper i tysk, eller at de ikke kunde gjøre greit rede for sig. De fleste slapp dog ut allerede neste dag. Før alle kom tilbake, gikk det dog lang tid, inntil et par måneder.

Underlig var det å spassere i Ottas gater denne mandagen, rundt omkring fant man militærefekter. Særlig utenfor postkontoret lå der en masse avbrukne geværer, og patroner lå tett i tett. Langs Lågen nedover mot camping-plassen var der gravet skyttegraver, likeså ved jernbanelinjen like ved portene og andre steder. På Hovde-jordet var plassert en panserkanon og i en kjeller i nærheten var plassert 3 kasser kuler for denne. I uthuset på en av gårdene i utkanten var satt inn flere billass engelsk ammunisjon.

Det var en fordel for dem som kom tidlig tilbake, for da blev ikke hjemmet tatt i besiddelse av tyske soldater. En av årsakene til at folk holdt sig vekke, var provianteringsspørsmålet, da herredet ingen forbindelse hadde med utenverdenen. Praktisk talt alle forretninger hadde evakuert det viktigste av sine varelagre. Margarin og stomp fikk folk tildelt av de tyske soldater, da man selv intet hadde. Mange fikk dessuten middagsmat, en god og mettende lapskaus. Da man fikk forbindelse med andre distrikter, gikk det litt etter litt bedre med matspørsmålet. En annen årsak til at folk ventet med å komme tilbake, var redselen for de tyske soldater; man trodde soldatene vilde ta dem. Men det viste sig at så lenge man opførte sig fornuftig, hadde man intet å frykte fra den kant. De tyske soldaters opførsel over for sivilbefolkningen var eksemplarisk. Etter hvert som man fikk forklart etternølerne dette, kom de omsider tilbake.

Ingen hadde vel på forhånd drømt om at Otta skulde bli praktisk talt uskadt etter krigshandlingene, særlig da søndag 28.4. Det var derfor for de aller fleste, på noen få untagelser nær, en gledelig overraskelse å komme tilbake igjen å se at alt var så bra. De ødelagte bruer var derimot en stor ulempe, da kommunikasjonene ble hemmet for lang tid fremover. Tyske pionertropper, norske krigsfanger som var innlosjert i reveutstillingshallen (Reveutstillingen var bak Bjørkheim hotell) samt norske arbeidere gikk snart i gang med å istandsette broene."