Krigen preget hans liv

Lars Grøneng skriv her om krigen som var med på å prege hans liv. Som femtenåring bevertet han Kongen, Kronprinsen og regjeringen på Bjørkheim hotell.

Han fulgte også med på noe av det som motstandsbevegelsen foretok seg, og i påsken 1945 fikk han oppgaven med å hente Oluf Havn som var blitt skutt og drept i et Gestaporaid.

Hentet kisten til motstandsmann

 

Om det var Skjærtorsdag eller Langfredag i 1945 er jeg ikke sikker på, men slik hendte det :

Jeg og en kamerat gikk i Storgaten på Otta, da vi møtte en mann som jeg visste var Gestapo, men kameraten min visste det ikke. Denne mannen spurte om vi visste om noen som hadde lastebil, hvorpå jeg hurtig sa nei, mens kameraten min sa at dere har da biler på verkstedet!

Jeg ble selvfølgelig tatt med og beordret til å kjøre. Det hjalp ikke at bileieren ikke var til stede, for jeg hadde nøkler og førerkort. Første stopp var snekkerverkstedet til brødrene Ødegård, der lastet de opp en kiste, og de ble så beordret opp på lasteplanet. Jeg ble så beordret til å kjøre til Sel og til gården Laurgard, ved ankomsten dit sa Gestaposoldaten:

"Kjenner du Oluf Havn". ”Nei”, sa jeg og gjengjeldte hans blikk. Heldigvis trodde han meg. Begge brødrene Ødegård måtte ta kisten og følge med inn, mens jeg måtte vente. Etter en tid kom de ut med kisten, og jeg fikk beskjed om å kjøre til Selsverket og Sel kirke. Brødrene ble med meg tilbake mens Gestaposoldatene ble igjen, og ved Sel kirke ventet en person slik at vi fikk båret kisten inn. I kisten lå trolig Oluf Havn som hadde blitt skutt under et Gestaporaid i Øvre Havn i bakkene ovenfor Selsverket.