Herman Wildenvey

(English version) I 1907 slo Herman Wildenvey gjennom som lyriker med diktsamlingen Nyinger. Og det var på Otta, nærmere bestemt Bjørkheim Hotell at diktsamlingen ble til, denne sommeren for 100 år siden. Jubileet ble markert 30. juni 2007 under Kristindagene, og stedet var naturlig nok Nordlandia Otta Hotell – det tidligere Bjørkheim Hotell.

Orginal tittel: Herman Wildenvey: 100 år siden han skrev sin kjente diktsamling på Otta

Av Per Erling Bakke, Otta

Den grønne gryten mellom Gudbrandsdalsfjellene

Herman Wildenvey i 1919.Herman Wildenvey avbildet i 1919.

Wildenvey var 21 år gammel da han steg av dagtoget på Otta stasjon den første dagen i juli 1907. Nygata fra stasjonen og opp mot Bjørkheim lå ennå ti år fram i tid, så trolig gikk han med sin koffert gjennom bjørkeskogen fram til hotellet. Der ble han tatt i mot av eierne, søstrene Anne og Ingeborg Forberg, opprinnelig fra Skjåk. Hotellet var nybygd og hadde 30 gjestesenger. Her skulle Wildenvey tilbringe sommersesongen som språkkyndig ung mann, hotellhjelp og fremmedfører.

Det samlet seg til sang i sinnet

I sin bok ”En lykkelig tid”(1940) forteller Wildenvey om sitt møte med Otta. Det var sommer og vakkert, med ro og et stille sus i møtet mellom to elver. Været var imidlertid ikke det beste, eller som han sjøl beskrev det: Det regnet meget i den grønne gryten mellom Gudbrandsdalsfjellene.

Følgelig ble det ikke så mange gjester og hente på stasjonen og heller ikke så mange å følge på tur. I stedet satt han mye på rommet sitt og skrev. Ord ble til dikt, en diktsamling var i emning. Det begynte å samle seg til sang i sinnet, noe av det jeg hadde levet.

Diktsamlingen skulle hete Nyinger - det og intet annet

Disse vers er vilde vækster i en sommer drysset hen. Slik innledet Wildenvey sin diktsamling som han skrev ferdig denne sommeren. På Otta traff han flere ungdommer som han gikk turer sammen med, til Mysuseter og innover snaufjellet. En av dem var den sju år eldre jernbanemannen Marcello Haugen. Marcello var synsk, og på en av turene innover mot Rondane slo de leir for natten, trolig i nærheten av Ula.

Om denne turen skriver Wildenvey i "En lykkelig tid":

Vi lå ute en natt på fjellet, da tendte vi en nying og satt der og pratet om fremtiden, og Marcello leste i stjernene og spådde, at noe skulde hende mig. Mens jeg satt der og så dette levende lys mot himmelen og nesten ikke hørte på ham, stod det flammende klart for mig, at min diktsamling skulde hete ”Nyinger”. Det og intet annet.

Stevnemøte

Diktsamlingen kom ut i desember. Den ble en suksess og åpnet vegen for ham som en anerkjent dikter. Wildenvey var noe nytt og friskt i norsk lyrikk og det kom noe fra hans hånd så godt som hvert år. Han ble betegnet som solen og sommerens dikter, hvor han skrev om lyset, livet og kjærligheten. Om nettopp dette siste emnet gir han oss et kort innblikk i sitt møte med unge damer på Otta, denne sommeren for 100 år siden i år.

Det var en kveld i september. Han sto utenfor Grand Hotell der han hadde avtalt å møte ei jente som het Maj. Men ingen Maj kom. Derimot kom en annen jente ut fra lyset borte ved hotellet, bærende på et fange ved. Med et smil og en ertende mine fortalte hun at Maj var reist til Mysuseter – med en venn fra Oslo. Kort fortalt ble det i stedet et romantisk møte med henne.

Tilbake til Otta

Et par uker seinere var oppholdet på Otta slutt, og Wildenvey reiste tilbake til hovedstaden. I kofferten hadde han manuskriptet til sin nye diktsamling. Ved avreisen hadde jenta med vedstikkene møtt opp, tilsynelatende tilfeldig. Og hennes hilsen var ”Gløym meg ikkje på lenge, då”

Om han glemte jenta er uvisst, men faktum var at han vendte tilbake til Otta – ca 40 år seinere. Wildenvey var en høyt skattet oppleser og hans egne dikt var sjølsagt temaet ved besøket. Stedet var Solvang. Publikum fikk anledning til å komme med egne ønsker om dikt. Det var iallfall ei dame som benyttet seg av tilbudet.

Hvor bodde så Wildenvey ved Ottabesøket?

Var det på Bjørkheim – eller hadde han glemt hele hotellet etter så lang tid?

På Otta er ikke Wildenvey glemt. Hotellet utnyttet effekten av hans opphold der og har en pub som fikk navnet Herman.

Sel kommune var ikke dårligere. Ved navnsetting av Ottas gater og veger i 1968, fikk en liten gatestump i nærheten av hotellet navnet Wildenveysgate.

Kjærlighetsdikt

Tilbake til denne jenta som het Maj og som drog til Mysuseter med en annen. Ett av diktene i ”Nyinger” heter Selma. Var det den troløse Maj som inspirerte han til å skrive dette diktet?

Selma

1)

Og det er liden Selma,

hun er ærlig værd en sang.

Det er hende som jeg elsker,

det er Selma denne gang!

2)

Hun er vårens unge Selma,

som fra himlen i sit blik

dryssed nye, gyldne stjerner

over hver en vei, jeg gik.

3)

Hun har sværmet gennom hager

og i sommermarken grøn.

Hun har lært i livets skole

at bli svigefuld og skøn.

4)

Og hun synger glade sange

om en kærest hist og her

og det er mange, mange,

som har Selma mæktig kær.

5)

Og jeg elsker også Selma,

skønt hun bryr seg niks om mig,

men det er samme pokker,

For jeg elsker hende jeg!

6)

Og Gud bevare Selma!

Det blir al min salmesang.

Navnet skæmmer ingen,

Det er Selma – denne gang.

 

Litteraturseminar om Wildenvey på gamle Bjørkheim

Herman WildenveyUnder ”Kristin Lavransdatter – Kulturfestivalen i Sel” ble det 30. juni 2007 arrangert litteraturseminar om Herman Wildenvey på Norlandia Otta Hotell – det tidligere Bjørkheim Hotell. Her skrev Wildenvey sin første diktsamling –”Nyinger” – ideen til tittelen fikk han under en fjelltur sammen med Marcello Haugen.

Les mer om litteraturseminaret her

Denne artikkelen ble første gang publisert på selhistorie.no 12. mars 2007.