Ingen hadde hørt om vaskemaskin

Klesvasken ble gjort med vaskebrett og oppvarma vann fra bryggepanna. Og telefonen var ei lang, pen trekasse som hang på veggen.

Av Gudrun Merkesdal

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det er fin utsikt over Selsmyrene fra Putten/Skaret-området.


Varna vann i bryggepanna

Artikkel 6 av 18: Klesvasken var et kapittel for seg, for vaskemaskin hadde ingen hørt om den gang. Det var å varme vann i bryggepanna i «aurbua», og så ta fram badebalja og «tullarfjøle». Det var et brett med riller, og to bein, som vi satte i vaskebalja. Mor sto bøyd over «tullarfjøle» og gnudde tøyet opp og ned med håndkraft til tøyet ble reint.

Om vinteren måtte far fram med hest og slede og kjøre mor til elva, for der skulle tøyet skylles. Far måtte hogge hull i isen til denne operasjonen. Tenk å vri ut vannet fra tykke ullklær, som det var den gangen, med bare hender i vinterkulda! Om vinteren ble klærne tørka på loftssvala. Det var selvfølgelig lettere sommerstid. Da ble klærne tørka på tørkestativ i hagen. Strykejernet ble satt på komfyren og varma opp. Klesrulla ble sveiva med håndkraft.


Tre garder delte telefonlinje

Telefonen var en lang pen trekasse som hang på veggen. Telefonrøret hang på siden. Vi var tre garder på samme linje. Vi i Midtre Rudi hadde telefonnummer 32 b, Søre Rudi hadde 32 a og Hågå 32 c. Det var ei sveiv på telefonkassa som vi brukte når vi skulle ringe. Signalet til Søre Rudi var én ringelyd, til oss var det to, og til Hågå var det tre.

Når vi ungene var alene inne, og vi hørte det ringte til en av de andre, hendte det at vi løfta av røret og lytta. Det ble fort slutt på dette, for vi knisa og hviska så vi ble oppdaga. Iver Hågå hørte oss og sa: – Jeg hører dere nok, og jeg kommer til å si fra til foreldrene deres – og jeg vil melde dere til lensmannen! Vi ble livredde og hengte på røret med en gang. Der var den fornøyelsen over, for vi hadde stor respekt for de voksne.

Dette er artikkel nummer 6 i serien "Baksida fra Hole til Skotte fra 1936 til 1952" av Gudrun Merkesdal.