17. mai-feiringa på skolen

Den 17. mai var det alltid tilstelning på skulen på Selverket, med forskjellige leker 

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.



Flott med alle bunadene

Artikkel 3 av 18

Jeg husker ikke om vi hadde med mat, men alle hadde pynta seg med det peneste de hadde. De som hadde bunad lufta den på 17. mai.

Det var et flott syn: alle bunadene, sol, museører på bjørka, snøflekker her og der øverst i liene, hornmusikk, alle de flotte norske flaggene og glade mennesker i en flott bygd.

Det var koselig å samles denne dagen, det var ikke ofte folk hadde tid til å møtes. Praten gikk om løst og fast. Vi gikk også i tog, det var så høytidelig, jeg glemmer aldri den følelsen. Det var liksom så stort, en opplevelse!


Ikke bru over Lågen den gangen

Det var ikke bru over Lågen hverken ved Hågå eller ved Selsverket. Det var roere som fikk skuleongene over elva omtrent der brua på Selsverket står i dag. Jeg husker Ragnhild Gjetsiden senior, Peder Bjørnvollen og Olga Berg som roere.

Selsvollene, «Vøyllein» i dagligtale, var bare oppdyrka langs Lågen den gang. Følgelig var det mye myr, og store tuver i store deler av Selsvollene. De ble forøvrig dyrka opp etter krigen, Hans Formo har skrevet utførlig om det prosjektet i artikkelen "Selsvollane – frå sumpmark til åkerland" i Gåmålt og nytt frå Sel, bind 2 (2002)

Dette er artikkel nummer 3 i serien Baksida fra Hole til Skotte fra 1936 til 1952 av Gudrun Merkesdal.

Illustrasjonsbildet er ikke fra tiden som Gudrun Merkesdal skriver om her, men fra et festlig samvær på Selsverket skole fra første del av 1900-tallet, følge artikkelen "Tidligere forsamlingshus" på Otta2000.com.