NM i terrengløp i Myrmoen i 1964

Det var ingen mangel på store ambisjoner, da Rondane skiklubb fikk NM i terrengløp, det første der kvinnene skulle delta. Det ble arrangert i Myrmoen i baksida mellom Otta og Åsårbrua.

Av Trygve Tamburstuen

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Rondane skiklubbs lag til Holmenkollstafetten 1964, og vi ser blant andre Per og Arvid Ryen, Reidar Bekkemellom, Jan Egil Bakke, Kjell og Ola Tamburstuen, Bjarne Winther, Håkon Forthun, Jens Hasli, Reinhart Brandal og Jan Valbjørgsløkken.


Ikke bare løp, men også show

Artikkel 3 av 3: Jeg ble leder av Hovedkomiteen, bror Ola fikk oppdraget med å finne arena, og Harald Tangen var kasserer. Vi drev forberedelsene fra høsten 1963 til mai 1964 – arrangementet gikk av stabelen 18. mai. Vi hadde 14 komiteer i arbeid, og et utrolig engasjement lokalt. På takkefesten etterpå – på Otta hotell der alle funksjonærene var invitert – var vi nesten 100 stykker.

Det var ikke bare idrett vi skulle forberede – vi skulle også lage et NM-show. Det var ikke store nok festlokaler på Otta, så vi måtte leie Bygdeungdomslagets stortelt. Det måtte forsikres, og vi måtte ha nattevakt i teltet. Magne Bismo ble innleid som nattevakt. Et par netter før NM kom det voldsomt uvær med kraftig vind som var så sterk at teltet blåste ned. Vi rykket ut på morgenen og var livredde for at Magne hadde omkommet i teltet. Men han var ikke å se. Heldigvis hadde han gått hjem da vinden kom, og ante fred og ingen fare da vi vekket ham.

Teltet kom opp igjen med stor dugnadsinnsats – Magnus Bismo sydde sammen riftene – og NM-kvelden var det show i storteltet med Wenche Myhre og Vidar Sandbeck som hovedattraksjoner. Wenche var bare 18 år og kom i helikopter. Teltet var fullsatt; jeg tror vi telte 4000 publikummere. Lars Riise Pedersen var konferansier, og den lokale trubadur Erling Didriksen underholdt.


Myrmoen var ideelt

Ola Tamburstuen fant ut at Myrmoen var et ideelt sted for selve terrengløpet. Det var et godt valg, bortsett fra at det lå et stykke unna Otta. Vi satte opp busser, og det var rene folkevandringen på formiddagen den 18. mai. Lensmannen organiserte enveiskjøring opp baksida.

Vi hadde forberedt mye styr rundt arrangementet også: Det ble løpt en fakkelstafett fra Lillehammer til Myrmoen hele natten, og det ble tent varder for å markere at det første NM nord for Lillehammer skulle gå på Otta. Jeg fikk tårer i øynene da Bjørn Holen løp fakkelen inn på arenaen, samtidig som Olav Fossmo fyrte av en salutt fra Øvre Slåen på andre siden av dalen. Olav timet salutten ved hjelp av en god kikkert!

Nils Berg holdt en flott sportsandakt, og Ola Dahl foretok den offisielle åpningen. Musikkforeningen spilte, Heimevernet sørget for samband og høyttaleranlegg, hjelpekorpset var på plass, og 2000 tilskuere omkranset den fine arenaen på Myrmoen. NRK og hovedstadsmedia var der, og Otta ble satt på kartet.


Hele norgeseliten deltok

Pål Benum vant seniorklassen foran Thor Helland. Ingrid Thoresen ble den første kvinnelige norgesmester i terrengløp – hun ble jo flere ganger senere verdensmester i orientering.

Parken på Otta var fullstappet under premieutdelingen. Herredsagronom Peder Storødegård var ansvarlig for å skaffe veldig flotte premier.

Harald Tangen gikk rundt med en pengeveske med rundt 15 000 kroner på seg utover kvelden, og Hans Teigen og Hans Vårhus ble redde for at Harald kunne bli ranet. Vårhus fikk Harald til å putte veska i Samvirkelagets safe før festen tok til!

Arrangementet ble i Dagbladet karakterisert som det meste vellykkede i NM-historien. Det var en god kombinasjon av hardt arbeid og mye hell som lå bak.


Hadde mange store arrangement

Det vellykkede Norgesmesterskapet førte med seg flere store arrangement. Idrettslaget (IL) i BUL i Oslo med legendariske Arne Haukvik fikk for seg at vi skulle overta etter Besseggløpet og arrangere fjell-løp i Rondane.

Og selv kukla vi fram Ottaløpet – vårens første gateløp – og Otta-stafetten, med start og mål i Øya og med etapper rundt Otta, helt sør til Selsjord og tilbake over Hjellum.

Otta-løpet fikk status som sesongpremiere for landets beste løpere. Start og innkomst var utenfor butikken til Pål og Solveig Olstad. Rallykjøreren Øyvind Hernæs fikk gjøre reklame for sin bilforretning på Harpefoss og suste rundt i forkant av løpet, til noens forskrekkelse.

Otta-stafetten samlet flere av Sør-Norges beste stafettlag som tok det som en oppkjøring til Holmenkollstafetten – vi prøvde å kopiere noen av etappene med samme profil som etapper i Holmenkollstafetten. Odd Fuglem – mange ganger norgesmester på 5000 og 10000 meter – fra Selbustrand var en gjenganger i løp og stafetter.


Sterke stafettlag

Rondane Skiklubb var i årene 1963 til 1966 ett av de beste stafettlagene i Gudbrandsdalen. Den gangen var det et stort løpsmiljø i dalen, med sterke lag på Lillehammer, Fåberg, Gausdal, Tretten, Faukstad, Vågå og Dombås. De siste årene samlet Rondane Skiklubb de beste løperne i Norddalen og stilte blant annet både senior- og juniorlag i Holmenkollstafetten.

Blant løperne vi rekrutterte var Åge Tovan fra Nordmøre, senere mangeårig ordfører i Lørenskog, Bjarne Wirum som var landslagsutøver i lengde og tresteg, Olav Bergo, senere redaktør i Bergens Arbeiderblad, og Egil Ulateig, forfatteren fra Lesja. Det var en voldsom entusiasme, og vi hevdet oss godt, blant annetbul
vant juniorlaget Olavstafetten i Trondheim i 1965.


Fest i Rondane og Rondeløpet

IL i BUL og Dagbladet – som i fellesskap hadde startet tradisjonen med fjelløp gjennom å arrangere Besseggløpet – ville flytte over til Rondane i 1964. Rondeløpet hadde start og innkomst ved Fjellskolen på Høvringen, og gikk over Anaripigg, ned til Putten, opp Formokampen, over Skorutberget, ned til Peer Gynt hytta og tilbake til Høvringen. Igjen var det bror Ola som fant løypa.

Den var råtøff! Men det stilte 400 deltakere. De tøffeste var langrennsløperne både på dame- og herresiden, og Valborg Østberg fra Gjøvik. Terje Kleiven har god omtale av Rondeløpet i sin bok om Sjårdalstrioen.

Med våre vidløftige tanker ville vi ikke bare arrangere et fjelløp, men også et arrangement med kulturelle innslag. Resultatet ble Fest i Rondane, et ganske utrolig arrangement over tre dager, med Mysusæter og Furusjøen i sentrum fredagen – blant annet med vannskishow på Furusjøen og åpen seter på Mosetra – og stor fest i teltet på Høvringen lørdag kveld. 

Dette var jo kort tid etter at Rondane ble nasjonalpark, og det kom folk fra hele landet for å være med. Erling Stordahl og Gunnar Engedahl var med, Børt Erik Thoresen, Oddvar Nygaard og Hans Brimi, Eva Solbakken som spilte i filmen om Synnøve Solbakken, Olav Snortheim på lur og zoologen Edvard Barth, blant andre.


Aktivitetene sluttet i 1967

Rondane Skiklubb hadde i denne perioden over 100 medlemmer. Men flere av oss måtte flytte ut for å fortsette utdanning og få arbeid, og i 1967 opphørte aktiviteten. Ola Tamburstuen var formann i disse fem årene.

Jeg er enig i at denne epoken kunne være et interessant objekt for en studie. Den falt sammen med oppsvinget i distriktspolitikken i Norge, den er en historie om stedsidentitet, om ville ideer, om gjennomføringsevne gjennom samarbeid, om betydningen av ildsjeler med mye mer.

Dette er den tredje og siste artikkelen i en serie om Rondane skiklubb av Trygve Tamburstuen.

Rondeløpet, trolig fra 1965, som hadde start og mål Høvringen.

Også fra Rondeløpet, trolig fra 1965, som hadde start og mål Høvringen.