Då tysklandsfangane kom heim

Det vart ei gripande høgtid på Otta stasjon då fleire frigjevne tysklandsfanger kom heim, mmed sers mykje folk, musikkorps og skuleborn med flagg. 

Av Morten Tullut

Artikkelen fortset nedanfor bildet.

Dette bildet er frå ei markering i Espedalen i 1945. Fra venstre Erik Simonsen, Wilhelm Molberg Nilssen, Einar Thorsrud og Per Eng.


Desse kom heim rett etter krigslutt

Artikkel 6 av 6: Dølenes Blad mandag 14. mai 1945: Av dei fangane frå Sel som har komi att er advokat Trampe Kindt, distriktslege Lundh, Teodor Trondsen, stasjonsmester Lindstad, handelsmann Tor Rosten, Kristian Ellefstad, Reidar Dahl, Ivar Sletten, Jakob Olstad, Petter Tullut, Oskar Dahl, Adolf Rusten, Ivar Linløkken, Signe Andersen og Inga Gulbrandsen.

Elles har det komi ned frå fjellet slike som har hatt fangenskapen sin der m. a. Ola Dahl, Ottar Havn og Edvard Linløkken. Fleire fanger er i vente heimatt, m. a. dei som har vori i Tyskland i fleire år og dei som har rømt til Sverige. Det vert sikkert nye festdager når dei kjem att.

Om ikkje alle frigjevne fangar har vorti bori på gullstol vil det sikkert verta høve ein gong å takke kvar einskilt for den oppgava dei har fyllt så framifrå.


Tysklandsfangane kom nokre veker seinare

I Dølenes Blad onsdag 30. mai 1945 sto det. «Det vart ei gripande høgtid på Otta da fleire frigjevne tysklandsfanger kom heim. Endeleg kom den dagen som både fangar, og dei heime hadde sett fram til. Dagen da dei kunne møtast att etter eit fravær i uro og otte, i sakn og lengting, som gjorde dagane rastlause og netene sømnlause. Endeleg, endeleg kom da denne vidunderlege dagen!

Det gjekk rykter om nokre skulle koma, men heilt visst var det ikkje før berre nokre timar før toget skulle koma, men likevel var det møtt fram sers mykje folk på stasjonen ved 1-tida.

Musikken var møtt fram og ei mengd med skuleborn som hadde flagga sine med, og dei laga ein alè som heltane skulle passere i gullstol.


Dette sa prest og ordførar Nils Berg

Da tysklandsfararne hadde fått helsa på sine kjære som var møtt fram, steig ordførar, sokneprest Berg opp borte i flokken og heldt denne gripande tala, medan alt folket sto kyrkjestille som ein brodering om æresmennene.

Kamerater! Vi må få hefte dere et øyeblikk. Vi vet det er noen som venter på dere. De vil snart omfavne dere med gledestårer! De har ventet lenge! Vi vil også omfavne dere med beundring og takk!

Dere har hørt med til eliten i den undergrunnsbevegelse som var farlig for fienden og en styrke for oss! Dere har vært soldater i fremste frontlinje. Dere har stått overfor gestapo og mordere.

Dere har fått slag og spenn. Dere har vært mishandlet på kropp og sjel. Dere har sittet i fengsel og fristet tilværet i en skummel og beryktet konsentrasjonsleir!

I alt dette har dere gått igjennom – for fedrelandet, hvis hellige sak, dere ikke kunne svikte. I alt dette har dere hatt bruk for all den sjelsstyrke Gud kan få gitt et menneske. Derfor har dere vært rede til å ofre alt – alt – undertegnet det bud, dere har skrevet i hjertet, og som vi gir uttrykk for i de første ordene i fedrelandssangen: Ja vi elsker dette landet.

Dere elsket far og mor, søsken og bror, hustru og barn. Dere kunne ikke svikte og svike! Også vi har hatt noen tunge dager siden dere reiste. Det er vårens under – et under av Gud!

Takk trofaste kamerater, John Lereggen, Paul Rusten, Johan Lien, Ivar Stampen og Jo Kveum. Likeens Jørgen Madslien og Kristian Uldalen som er underveis, takk for det dere har gjort – og velkomne heim!


Bori på gullstol gjennom folkemengda

Med same tala var slutt, song alle «Norske mann i hus og hytte» sterkt og gripende. Etter eit 3 x 3 leve for dei frigjevne fangane, vart dei da bori på gullstol gjenom ei lang rekkje av glade barn som lyfte flagga sine så høgt dei kunne nå.

Mange var det som no var framme og helsa på heimkomne vener og kjenningar. Dei fekk da kjennskap til litt av desse karane hadde gjennomgått, - og var nokon forundra over at dei såg såpass godt ut som dei gjorde, fekk dei vita at alle hadde svenskane å takka for det». (Dølenes Blad onsdag 30. mai 1945).


Hjemmestyrkene ble oppløst den 15. juli 1945

Denne artikkelen er del av ein artikkelserie om krig og okkupasjon 1940–1945 av Morten Tullut. 

Distriktsjef for Gudbrandsdalen, Wilhelm Moberg Nilssen, får utdelt deltakermedaljen med medfølgende bånd av Kong Olav.

Bildet viser fra venstre armbindet til hjemmestyrkene, deltagermedaljen som ble utdelt fra 1945, med medfølgende bånd og ei hjemmestyrkenål.

Hjemmestyrkene heiser flagget på Lillehammer torg den 17. mai 1945.

Gestapistene Per Oppegård og Arne Såtvedt (i mørk dress) for retten i Banken i Kirkegata september/oktober 1945. Forsvarer var høyesterettsadvokat Einar Mykleset, Hamar. Den 5. oktober 1945 ble det i Høyesterett avsagt dom. Per Oppegård ble dømt til "livsvarig" fengsel og Arne Såtvedt ble dømt til døden. Såtvedt ble i et av tiltalepunktene dømt for overlagt drap, for å ha skutt og alvorlig skadet Olav Bismo med tre revolverskudd i barndomsheimen 21. oktober 1944. Såtvedt f 1922 ble henrettet på Akershus festning natt til lørdag 20. oktober 1945.

Bildet vise dommerne i rettsaken mot Arne Såtvedt og Per Oppegård i Banken på Lillehammer. Såtvedt ble dømt til døden. Såtvedt ble i et av tiltalepunktene dømt for overlagt drap, for å ha skutt og alvorlig skadet Olav Bismo på Otta.

En norsk gestapist med ryggen mot veggen et sted i Lillehammer.