Av Stein Tore Havn Karlsen

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Stampen på Selsverket i 1940. Bildet er lånt av Stig Sørlie Pettersen

Josef Terboven var "Reichskommissar für die besetzten Norwegischen Gebiete". Han var medlem av det Tyske nasjonalsosialistiske partiet. Terboven var den øverst tyske politiske leder i Norge under krigen. Han utstedte nye reglementer, lover og forordninger til det norske folk.

Bilde 3 viser Josef Terboven sammen med blant andre lederen av Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quisling. I 1940 stod han bak et mislykket statskupp, og i 1942 ble han ministerpresident og leder av en tyskstøttet regjering. I 1945 ble Quisling dømt til døden og henrettet for landssvik.

Tyskerne berøvet oss friheten

Den tyske ledelsen hadde forespeilet seg at vi nordmenn var vennlige og snille. Det skulle ikke by på noen oppstandelse. De skulle bli godt mottatt. Slik ble det ikke.

I krigens dager opplevde mange nordmenn forferdelige situasjoner. Friheten var berøvet oss. Alle var fratatt kringkastingsradioene, og alle måtte ha blendingsgardiner i vinduene. Pressen fikk ikke trykke norske aviser.

Bensin til biler og busser ble fratatt oss, og bilene måtte kjøres på knott. En generator som omdanner trekull til kullos/metangass/metanolgass, en tungvint prosess.

Sterke represalier ved brudd på reglementene

På stolper og oppslagstavler fantes det plakater med reglementer og sterke uttrykk om hva alle hadde lov/ikke lov til å gjøre. Motsatte man seg dette, ble det sterke represalier, fengslinger eller man kunne få standrett og bli skutt.

Noe av det farligste man kunne gjøre var å arbeide i motstandsbevegelsen. Ble man oppdaget og tatt ble det sterke avhør og tortur. Mange overlevende i Norge fikk varige skader etter slik behandling. Mange ble sendt til Tyskland i kjente fangeleire. Ikke alle kom tilbake.

Norske tradisjoner ble forbudt

Det dukket også opp noen særregler for nordmenn. Tyskerne var mistenksomme på alle. Flere av våre tradisjoner ble forbudt, som for eksempel å gå med "nisselue", sende postkort med nisser på og gå med sandaler med norske fargede bånd på. Også den lille bindersen på jakkeslaget ble forbudt å bære.

På noen steder i Norge ble ryggsekker, tykke ulltepper og norske soveposer forbudt å eie. De ble beordret innlevert. Tyskerne manglet slik utstyr. Fulgte man ikke beordringene, og ble tatt, kunne man forvente tre års fengsel.

Offentlig dans var ikke lov, og rasjoneringskort ble utstedt. Alle måtte gå med legitimasjon. Det var langt fra vår hverdag i dag.

Undertrykket fem år

Slik ble det norske folk undertrykket i fem år. Motstandsbevegelsen kjempet for den friheten vi opplever i dag. Mange tusen ble såret, skadet og drept.

Ola Bismo, Einar Boyesen, Helge Frøysland og Oluf E. Havn kjempet, men tapte alle livet altfor tidlig.

Minnestøtter reiste i 1946

I 1946 ble det reist en minnestøtte for falne i Øvre Havn. Mange tok turen opp til avdukingen av minnestøtten. Det var taler av blant andre prost Nils Berg, Wilhelm Eckhoff og Ola Dahl. Ula sangkor deltok.

En minnestøtte ble samtidig reist etter Helge Frøysland. På stedet der han ble funnet et stykke nedenfor skjulestedet Mexico. En flott steinvarde ble også murt opp på samme sted.

75 år siden

I år er det 75 år siden krigen var slutt. Ta vare på freden.

8. mai 2020
Stein Tore Havn Karlsen

Otta i 1940. Bildet er lånt av Stig Sørlie Pettersen.

Terboven og Quisling i Eidsvollsgalleriet på Stortinget 1. februar 1942. Reichskommissar Josef Terboven hadde sitt kontor i Eidsvollsgalleriet det meste av okkupasjonstiden, før Reichskommissariatet flyttet til Oslo Handelsgymnasium mot slutten av krigen og overlot stortingsbygningen til den norske nasjonalsosialistiske regjeringen. Foto: Stortinget.

Under krigen måtte bilene kjøres på knott. En generator omdannet trekull til kullos/metangass/metanolgass, en tungvint prosess, ifølge Stein Tore Havn Karlsen.

 Å bruke røde toppluer og nisseluer ble fra 1942 ansett som en demonstrasjon mot okkupasjonsmakten og forbudt.

Nisser med røde luer ble under krigen ansett som en demonstrasjon mot okkupasjonsmakten og forbudt.

Nisser med nasjonale farger på postkort ble under krigen ansett som en demonstrasjon mot okkupasjonsmakten og forbudt.