Av Stein Tore Havn Karlsen

Artikkelen fortsetter etter bildet

Rondane med Ruphusene nedenfor Peer Gynt-hytta. Bildet, omgjort til svart/hvitt, er lånt av Stein Tore Havn Karlsen.

Var mye i fjellet

Oluf og Ottar E. Havn var dyktige jegere. De var mye i fjellet. Å jakte på vilt med gevær var vanskelig. Det var hele tiden tyskere i fjellet. Ble man tatt med gevær kunne man bli skutt. Det var strengt forbudt å eie våpen.

Brødrene var lokalkjent og vant til å ferdes i fjellet. De fryktet ikke tyskerne. Tyskerne var også høyrøstet der hvor de for frem. Det hendte det kom til alvorlige trefninger i fjellene. Samtidig gikk det en strøm av folk som søkte seg til Sverige. De var patrioter som måtte i sikkerhet.

Ottar gikk tidlig en morgen inn i Ljosåbotten. Der inne skjøt han seks rein, og de skulle fraktes fram og ned til skjulestedene lenger fremme i bygda. Etter en tur med den første kjøttbøra kom han tilbake, der ser han to tyske offiserer stå og granske kjøtthaugene borte på snøfonna.

En stund senere fortsatte heldigvis de to tyskerne opp Smiubelgen, trolig for å se soloppgangen. Tyskerne forsto sannsynligvis ikke den hele sammenhengen. Å ligge helt stille og vente på at tyskerne skulle gå videre, var spennende for Ottar.

Jula 1944

Det nærmet seg julen 1944. Oluf og Maria E. Havn hadde invitert Nilseng og Frøysland på julaftenmiddag i storstua i Havn. Det var vanskelig å få stelt seg i Mexico. Oluf mente at de burde barbere og vaske seg. Han viste dem et tjern med vann. De måtte hugge hull i isen, og hoppet ut i vannet.

Oluf ble imponert over hardhausene. Begge fikk nytt undertøy og nye skjorter. Sikkert fornøyd, der de satte seg til bords. Det ble visstnok en koselig julaften med mye sang, vitser og deklamasjoner av Nordal Grieg.

En syk Ola Dahl ble fraktet i papirsekk

Ola Dahl lå i Mexico. Han var syk og liggende. Da Elvestad og Boyesen kom på besøk, forsto de at Ola måtte til legen. Distriktslegen hadde beordret han på diett for en stund tilbake. Han mente Ola hadde blødende magesår. Ola ble puttet i en stor papirsekk. Oluf og Ragnhild tok og bar "papirsekken" fram til veien. Der ble han lagt på en slede.

Ottar gikk foran for å se at alt var klart. Oluf og Ragnhild dro sleden ned til Stampen. Der fikk de varslet Jacob Olstad, som kom med sykebilen og kjørte han til Tretten. Ingen tyskere stoppet han. Diagnosen ble blødende hemoroider. Sigurd Skyberg kjørte deretter Ola hjem med hest og slede til seg selv på Musdal.

Før sabotasjen på Otta stasjon måtte alle i Mexico vekk. Det var for farlig å være der. Reiret var også blitt forlatt. Flere varslet hverandre, og gikk i dekning. Sabotasjen ble som tidligere skrevet, utført.

Tatt av tyskerne i Dørålseter

Tyskerne hadde tatt mange russere til fange. På Dombås disponerte de 26 russere. Noen ble overtalt til å stille opp for å hjelpe dem. Mulig de ble lokket med frihet, eller for å få lettere tjeneste. De skulle utgi seg for å ha rømt. De ble fraktet til Dørålseter og innkvartert der. De ble påkledd norsk utstyr, så det skulle se ekte ut.

Det var kommet rykter i Milorg, at noen russere trengte en los, som kunne føre dem til Sverige. Frøysland og Nilseng dro innover til Dørålseter. De banket på. Da de kom inn, ble de møtt med geværmunninger. Nilseng var en sterk kar som satte seg til motverge. Et voldsomt basketak sluttet med at soldaten slo kolben på geværet mot hodet hans, så kjeven knuste.

De ble bakbundet og ført til Dombås til fots. Skiene hadde tyskerne brent opp. De laget noen enkle truger av greiner. Trugene tråkket de med vilje i stykker, for å dra ut tiden.

Det var ingen behagelig fjelltur, som tok tre–fire dager. Med knekt kjeve og fallskjermsnorer som skar seg langt inn i kjøttet på Nilseng. Frøysland hadde forfrosset hendene, og de hadde store smerter på sin fjellvandring.

Sverre Nilseng (t.v) og Helge Frøisland, som vinteren 1945 holdt til i skulestedet Mexico øverst i Verkensbakkom, er her avbildet i Jotunheimen i 1940.

Oluf og Maria E. Havn på tunet i Øvre Havn. Foto: Mathias E. Havn

Ola Dahl var med i Milorg under krigen, senere ble han mangeårig ordfører i Sel kommune og fylkesordfører i Oppland fylkeskommune.

Ottar E. Havn, her på falskt legitimasjonskort under krigen, var mye i fjellet og var en dyktig jeger.

 Oluf E. Havn var en dyktig jeger og vaar mye i fjellet, også under krigen. Foto: Mathias E. Havn