Av Stein Tore Havn Karlsen

Artikkelen fortsetter etter bildet

Ruinene etter skjulestedet Mexico som ble sprengt av tyskerne etter arrestasjonen av to milorgsoldatene Helge Frøysland og Sverre Nilseng. Foto: Stein Tore Havn Karlsen

Hadde eget våpenlager

Engelske og norske styrker måtte rømme under invasjonen i 1940. Da fant Ottar E. Havn våpen i veikantene og lagret dem. Ottar og to andre motstandsmenn var en dag ved våpenlageret. De diskuterte hva de skulle gjøre med det. Plutselig kom en person til syne. Det kunne se ut som om han lette etter noe. Personen stolte de ikke på. De gikk han i møte, og spurte ham grundig. Det var ikke vanlig å gå ved dette stedet. Det var ulendt terreng. Bærtid var det heller ikke. Å bli avslørt på denne måten under krigen, kunne medføre strengeste straff: Å bli skutt.

Det ble en heftig diskusjon om hva de burde gjøre. Det fantes også andre personer, som var "farligere" enn denne karen. Personen fikk sterke advarsler og de lot ham gå. Etter denne hendelsen, våget de ikke å være der. Nå måtte alt fjernes og flyttes til nye gjemmesteder. Ottar sprengte gjemmestedet med en håndgranat, da han gikk. Stedet ble liggende brakk i lang tid.

Kalte skjulestedet for Mexico

Helge Frøysland og Sverre Nilseng kom til Havn, derfra ble de videre fulgt til restene av våpenlageret. Her kunne de bygge et nytt gjemmested. Materialer ble fraktet med Blakken og Oluf E. Havn til Øvre Havn seter.

"Mexico" er ikke et tradisjonelt norsk navn. På Havnsetra tok de pause. Der fant Sverre Nilseng en stor hatt, som han satte på seg. Han ville være Texas-cowboy. Han opp på Blakken og ville galoppere. Men Blakken var ikke ung. Ville ikke galoppere. Da lo alle og sa; "dette er et gammelt øyk". Denne er som et esel i Mexico. Cowboyen og øyket passer i Mexico, ropte en. Alle lo. Derav kom navnet på gjemmestedet.

Materialene ble fraktet fra setra. De oppførte den lille bordhytta på de gamle steinmurene. Derfra hadde de utsikt helt til Otta. Bordhytta ble bekledd med huntonittplater på innsiden, og de installerte en liten vedovn. Innredet hytta slik at fire personer kunne sove der.

Vanskelige tider og kald vinter

Kulda var slitsom enkelte ganger. Stedet var uisolert, og de unnlot å fyre på dagtid. Røyken ville avsløre dem. Dermed fikk de heller ikke tint opp maten. En gang måtte de i en hel uke spise frossen havregrøt på dagtid. Når mørket kom trengte de litt lys. Karbidlamper var fine, hvis de virket. Hvis ikke, sotet de forferdelig.

En gang kom Frøysland og Nilseng til en seter hvor Ola Dahl lå i dekning. De banket på vinduet. Ola dro såvidt kjensel på ansiktene. De kom fra Mexico. Begge to var svarte i ansiktet. Karbidlampen hadde sotet.

Det ble etter hvert stor aktivitet med illegalt arbeid i Norddalen. Gestapo med Rinnans medhjelpere var hele tiden på sporet etter motstandsmenn.

Flere i nettverket var innom Mexico til ulike tider. Det var Wilhelm Eckhoff, som var ansvarlig for telegrafen/sentralen på Otta. Eckhoff skulle etter planen lære opp personer til intern telegrafi. Det var linjer som skulle gå mellom andre sambandsmottagere i regionen. Eckhoff fikk beskjed om å lære opp Frøysland og Nilseng. I Mexico lå de å trente på telegrafi. Det ble aldri realisert.

Guldbrandsen fra Otta og Edvard Linløkken skulle være i dekning en stund. Ola Dahl lå der og var syk en periode. Ottar, Oluf og Ragnhild E. Havn var inne i både Reiret og Mexico med proviant. Elvestad og Boyesen var også endel der.

Fikk forsyninger fra lokalbefolkningen

Mannskaper måtte ha forsyninger med mat, klær, karbid og andre nødvendigheter for å greie seg i lengre tid. Matmangel var det over alt i Norge, også i Norddalen. Tyskerne forsynte seg hele tiden av alt.

Mat måtte skaffes til dem som lå i Mexico og Reiret. En måtte unngå å lage spor. Det hendte de måtte vente i flere dager på vinteren. Særlig når det kom nysnø. Det var noen som hele tiden håpet at de kunne klare å avsløre stedene for tyskerne.

Oluf og Ragnhild E. Havn sto for mye av forsyningene, som ble båret inn. Det var mat fra gården. Ivar Sletten i Mo var også sentral med å skaffe proviant.

Minnesmerket i ruinene etter skjulestedet Mexico. Foto: Stein Tore Havn Karlsen

Helge Frøysland og Sverre Nilseng

Helge Frøysland

Ola Dahl

Fra ruinene av skjulestedet Mexico i 1945 eller 1946: Fra venstre Milorg-karene Finn Bjørn Johnsen (dekknavnet "Snekkern"), Einar Thorsrud ("Møller") og Wilhelm Molberg Nilssen ("Lilleby"). Foto:  Ukjent. Bildet hang som oppslag i Wilhelm Molberg Nilssens bolig på Lillehammer. Bildet er utlånt av Stein Tore Havn Karlsen

Ottar E. Havn var aktiv i Milorg under krigen. Her er han avildet i skjulestedet Reiret etter krigen.