Av Stein Tore Havn Karlsen

Artikkelen fortsetter etter bildet

Engebret E. Havn hadde et meget godt håndlag, nesten kunstnerlige egenskaper. Skjeer, tiner, kister, trau, ski og redskaper. Kistene som han laget, hadde flotte gjærede hjørner, og skjeene var tynne med gjennomskåret mønster. I 1888 laget han to helt like skjeer som i dag eies av Rolf Johansen. Her er den ene skjeen. Foto: Stein Tore Havn Karlsen.

Flinke med hendene

Engebret E. Havn hadde et meget godt håndlag, nesten kunstnerlige egenskaper. Skjeer, tiner, kister, trau, ski og redskaper. Kistene som han laget, hadde flotte gjærede hjørner, og skjeene var tynne med gjennomskåret mønster. I 1888 laget han to helt like utskårede skjeer.

Ottar E. Havn var også en flink håndverker. Han kunne gå i naturen, og der så han emner som han laget gjenstander av. Spesielt godt husker jeg, som barn, spaserstokkene med store kuler på. Kulene ble formet og malt. De lignet trollhoder som hadde selvlysende øyenfarge. Disse gjenstandene solgte han som suvenirer i Peer Gynt.

Det var nesten litt skummelt for et barn i Peer Gynt, ved leggetid. Spaserstokkene hang på veggen. Trolløynene lyste rett på oss i mørket. Min morfar, Ivar, var også netthendt, og laget blant annet fløyter av bukkehorn til oss. Han selvbygget huset og tømret sin egen hytte.

Mari Havn Karlsen (datter til Ivar) var fantastisk flink til å strikke. Hun tryllet frem lange mønstrede kjoler til seg selv og sin datter (Ragnhild). Det ble utrolig mange jakker, gensere, luer, votter, ullbenklær og sokker til hele familien. Husfliden leverte hun også til en periode. Men betalingen var dårlig, så hun avsluttet samarbeidet.

Ingrid Havn (datter til Ottar) har slektforsket langt tilbake. Hun jobbet lenge og mye med det. Primært i arkivene i Norddalen.

Fra Veggumgårdene fantes det treskjærere og malere som er godt kjent.

Forbindelse til kunstneren Magnus Berg

Her er litt av tidslinjen til Mari Pedersdatter Kleivmellom (1827–1900) som giftet seg med Ole Engebretsen Havn (far til Engebret). Hennes familie knytter seg til slekten Åsåren, og tilbake til en bror av Magnus Berg, (1666–1739) som vi skrev om i en tidligere artikkel i denne serien fra Verkensbakkein og Uldalen.

Bror til Magnus Berg het Christen Eliassen Berg (1664–1737). Foreldrene til brødrene Berg var Elias Nilsson Lunde (1642–1736). Han var messingsmed ved Selsverket Kobberverk og gift med Elisabeth Magnusdotter Berg (1630-?). Elias foreldre var Sogneprest Nils Christensson Griis (1542–1592), hans kone var Abelone Håkonsdatter Gyldenaar (1595–1686). Tidslinjen kan følges videre bakover.

Om Magnus Berg, er det skrevet: Blant Europas dyktige kunstnere. Han var spesielt kjent for sine elfenbenutskjæringer. Hans mest kjente kunstverk, er en stor pokal utskåret i valbjørk, og med gjennomskåret løvverk. En annen pokal "Vandet" er utskåret i elfenben og hamret bronse.

Tak og dørmalerier har han utført på flere slott i Danmark. Han skar ut store hageskulpturer for kongen og utførte mange andre kunstverk. Magnus ble faktisk ansatt av Kong Christian den 4. Der tjente han 600 riksdaler i året. En stor årsinntekt på den tiden.

Gjenstander og dekormaling finnes i dag, og mye kan ses på museene i København, blant annet Rosenborg Slott. Bilde 3 og 4 viser portealen på Austråttborgen på Ørlandet med våpenskjold fra flere gamle slekter, trolig også initialer til Griis-slekten. Det er mulig det kan ha tilhørt denne slekten som hadde flere våpenskjold.

De andre bildene:

 Bildet viser portalen på Austråttborgen på Ørlandet med våpenskjold fra flere gamle slekter, trolig også initialer til Griis-slekten. Det er mulig det kan ha tilhørt denne slekten som hadde flere våpenskjold.

Gjenstander og dekormaling etter verkingen Magnus Berg finnes i dag, og mye kan ses på museene i København, blant annet Rosenborg Slott.

Denne neverkonten er cirka 140 år, og er laget av Engebret O. Havn. Neverkonten var «kaffeboksen" i Havn. Den består av en trebunn med flettet (skjøten) bjerkenever. Det ble alltid malt kaffe med kaffekvern, og den ferdige kaffen ble oppbevart i denne boksen. Ragnhild Havn brukte den til slutt. Hun gikk bort i 1977.

Bjerkenever var mye brukt i husholdningene før. Når man flettet det sammen ble det utrolig sterkt og lett. Det var mye brukt som bæreredskaper. Det største arbeidet var å finne riktig bjerk og flekke trærne. Før brukte de bjerkenever til underlag for torvtak. Olufhuset har bjerkenever som undertak. Da jeg skulle restaurere taket var neveren like fin, 105 år gammel. Takpapp har bare 30 års garanti. Les mer om neverkont her:
Foto: Stein Tore Havn Karlsen

Denne lille tinen har tynne vegger med tynt lokk som er opphøyet ved håndtaket med myke linjer. Initialer: E.H. (Engebret Havn) Foto: Stein Tore Havn Karlsen

Fødselsgave. Barneskje som Ottar Havn fikk da han ble født i 1911. Den er laget av hans far Engebret. Foto: Stein Tore Havn Karlsen

 En liten kiste, et skomakerskrin. Det er tynne vegger som er vanskelig å gjære fint i hjørnene. Kisten er derimot lett å bære med seg. Initialer: Engebret O. Havn 1882. Foto: Stein Tore Havn Karlsen

Her er et annet bildet av den lille kisten, et skomakerskrin. Det er tynne vegger som er vanskelig å gjære fint i hjørnene. Kisten er derimot lett å bære med seg. Initialer: Engebret O. Havn 1882. Foto: Stein Tore Havn Karlsen