Fjellmannen, jegeren og fangsmannen Engebret O. Havn

Engebret fra Øvre Havn var en kløpper både om jeger og skiløper, men en dag var uhellet ute. Han kom seg aldri helt etter dette fallet på ski.

Av Stein Tore Havn Karlsen

Artikkelen fortsetter etter bildet

Dette bildet av Engebret O. Havn (t.h.) er tatt utenfor huset hans våren eller høsten i 1916. Den andre personen er muligens en bror eller en fra Ulvolden. 


Ei skihistorie

Denne historien ble fortalt i Mobutikken, av Tor Britstuen. Engebret (Imbert) O. Havn var en jakt- og fangstmann. Han jaktet mest ryper i snarer. Om vinteren var han nesten daglig rundt i fjellet. Rypene måtte tas inn, ellers kunne andre rovdyr spise dem. Det var ferskvare. I hans gamle loggbøker, leser vi at det var god fortjeneste. Han måtte ofte til butikken på Selsverket, Tollefstugu. Der leverte han både skinn og ryper. Han fikk i gjennomsnitt kr 1.50 per rype. Det var visstnok en god betaling den gangen.

Engebret var dyktig på ski. Han var sikkert på høyde med mange andre gode skiløpere på den tiden. Tor Britstuen bodde også på Selsverket. Butikken i Mo var møtested for de lokale. Der ble det utvekslet fortellinger og historier. Her er en morsom historie fra Torbjørn Berget, som jobbet i Mo-bue, der han overhørte denne samtalen som også er gjengitt «Gåmålt og Nytt frå Sel», bind 3 utgitt av Sel Historielag:

Her fortlate han om kunder som kunne fortelle og som gjorde inntrykk på ein framveksting: "Som pensjonist fortalte Tor Britstuen om sykkelturane – sumar som vinter og i all slags vær – til klæberbrotet på Selsåsen, i følge med Ola Rukin. Sykkelutstyret var nok så som så, og i mørke kveldar nytta dei karbidlykter på sykkelen for å ha eit skarve ljos.

Tor var ellers glad i fjellet, og hadde saman med Jakob i Leirholo ei steinhytte i Grønli´n som dei nytta ein god del sumarstid. Frå tidligare tider fortalde Tor om ein spesiell jakttur han hadde i Rondom saman med Engebret (Imbert) Havn. Imbert var nok ein klyppar både som jeger og skiløper og Tor beskreiv turen slik: Der han Imbert for på toppom, gjekk han Tor nedi dale, og der han Imbert sto seinast (utfor), der sat han Tor på ræv´n."


Fangstfelle

Engebret hadde faste steder han satte ut fangstfeller. Normann Heikøtter fant denne store steinhellen et stykke innenfor Peer Gynt. Den hadde ligget der i mange år. Ottar E. Havn kunne bekrefte at den tilhørte Engebret. Fellen er gitt til Skogbruksmuseet i Elverum. Engegret brukte også gildrepinner, som ble brukt til fallem i jervefeller, ifølge Skogbruksmuseet.


Fatal skiulykke

En vinterdag skulle Imbert, som han også ble kalt, ned i bygda. men den ene skibindingen hadde røket. Han lånte et annet skipar som sto på gården. Han satte utfor, mot Selsverket. Løypa gikk delvis inne i skogen, ned de smale og bratte geilene, den var bratt. Han var innom Nedre Havn, rente videre over jordet, men ved geilen gikk det galt. Imbert var ikke godt kjent med de lånte skiene, og det ble fatalt. Skiene skar ut til hver side, i høy fart, og han traff en stor rot. Ulykken var der.

Han ble stygt skadet. I Linløkken hørte de skrik fra skogkanten. Han ble straks funnet og lagt på en slede og fraktet til Otta med hest. Videre til Lillehammer sykehus med tog. Der fikk han behandling. Imbert ble på bedringens vei, og kom hjem etter et lengre sykehusopphold. Vel hjemme syntes han at sønnene ikke gjorde et godt arbeid på gården. Imbert begynte selv å arbeide, mye og hardt, noe han kanskje ikke burde. Det ble betennelse i sårene. Etter et kort sengeleie, døde Imbert, i februar 1916.

Maria ble enke med hele ungeflokken, og hun måtte drive gården. Det ble en vanskelig periode. Oluf, eldste sønn, drev gården sammen med sin mor. Ottar E. Havn var da bare fem år.

Engebret hadde faste steder han satte ut fangstfeller. Normann Heikøtter fant denne store steinhellen et stykke innenfor Peer Gynt.(det tredje bildet) Den hadde ligget der i mange år. Ottar E. Havn kunne bekrefte at den tilhørte Engebret.

Engegret brukte også gildrepinner, som ble brukt til fallem i jervefeller, ifølge Skogbruksmuseet: 

Dette bildet av Engebret O. Havn er et utsnitt fra et familiebilde fra 1911.