Nedre Havn og brukeren som flyttet gardstunet

Denne artikkelen om Nedre Havn handler om den femte brukeren, han som flyttet gardstunet for at kona skulle se hjem til Uldalen.
 

Av Arne Jørgen Rønningen

Artikkelen fortsetter etter bildet

Gardstunet etter at Jo Havn flytta husene på 1870-tallet. Med "innlagt" vatn fra trolaget i forgrunnen. Hovedbygning er fremdeles uten vinduer i andre etasje.

Nedre Havn, del 3: Mer om bruker nr. 5 i perioden 1868–1880, han som flyttet gardstunet – Jo Syversen Havn (1836–1880)

Jo Havn er som en bjørnsonsk romanfigur. Han flyttet hele gården for at kjæresten skulle kunne «sjå heim att». Da han ble forsmådd gikk han på Dammen og «bleiv». Det hele blir ikke mindre litterært ved prestens underdrivelse i kirkeboka: «Han forkortede sitt Liv ved drukning». Så – hva skjedde?

Jo Havn fikk overskjøtet Nedre Havn fra sin far for 500 speciedaler (spd.) 7. mars 1868 i god tid før flyttedagen 15. april. Deretter utsteder Jo et pantebrev til Hypotekbanken for 300 spd. Føderådsbrevet til foreldrene får etterstående prioritet.


Flyttet gården for at kona skulle se hjem

Marit Engebretsdatter Uldalen (1847-) var yngste datter av Engebret Christensen (Svart-)Haugen (1800-) fra Sødorp og Pernille Knutsdatter Rusten/Lillesandbueie (1807– ). Jo Havn skal ha vært forlovet med henne. Historien forteller at hun for å gifte seg med Jo Havn skulle ha krevd at han flyttet gården slik at hun kunne se hjem til Uldalen.

Uldalen ble kjøpt på tvangsauksjon av Anders Formo i februar 1840, og videresolgt til Marit sin far Engebret Christensen noen måneder senere. Engebret Christensens eldstedatter Kristine (1833– ) ble senere gift med Peder Pedersen Uldalen – sønnen til han som mistet Uldalen på tvangsauksjon. Derved ble den gamle uldalsslekta inngiftet på sin gamle gård.

I folketellingen i 1865 er Jo Havns kjæreste Marit registrert som ugift inderst i Uldalen. Svogeren Peder og søsteren Kristine er da brukere i Uldalen, men de får ikke overta eierskap til gården før Engebret Christensens dødsbo overskjøter gården i 1868. Marit Engebretsdatter får derved arvepenger samme år som kjæresten Jo Havn overtar Nedre Havn i 1868. Bestemors historie var at Marit «tjente» i England, men det er ukjent når.


Penger på bok

Vågå Sparebank ble som dalens første sparebank stiftet i 1855. Ingrid Loftsgårds historie om at Jo disponerte kjærestens bankbok kan derfor stemme. Men i 1875 utsteder Jo en panteobligasjon til Marit Engebretsdatter Uldalen på 250 spd = 1000 kroner. Norge skiftet fra speciedaler til kroner i 1874. At gjelden er oppgitt i spd. og deretter konvertert til kroner kan tyde på at dette er gammel gjeld fra før 1874. Uldalsjenta vil nå trolig ha sikkerhet for pengene sine. Dette er et stort beløp og tilsvarer halvparten av de 500 spd. Jo betalte for gården i 1868.

Hva har skjedd? Marit fra Uldalen er ikke i Uldalen i folketellinga 1875. Hun er heller ikke hos sin kommende mann Jakob som er ugift og «Hjælper Faderen» på husmannsplassen Sagsletten i Vågå. Er hun i England? Marit finnes ikke utvandringslistene i Sel, men hun kan for eksempel ha reist til Vågå først uten å registrere seg.


Til Sagsletten i stedet for Ner-Havn

I 1877 får Marit datteren Ragnhild Jakobsdatter Sagsletten. Hensyntatt ni måneders svangerskap og forutgående kurtise fra Jakob Sagsletten, har Marit trolig brutt forlovelsen med Jo Havn i god tid før hun i 1875 får pantesikkerhet for kjærlighetslånene til Jo sitt flytteprosjekt.

Denne panteobligasjonen får en «paategning» tinglyst 6. august 1878. Dette kan være en nedbetaling av gjelden, men helst at pantobligasjonen gjøres lettere omsettelig (eksigibel) ved at Jo Havn fraskriver seg innsigelsesrett på gjelden. Uldalsgjenta kan da få tilbake pengene sine ved selge fordringen til noen som vil ha stående penger til forrentning i Nedre Havn.

Både obligasjonen og føderådsbrevet viker prioritet da min oldefar Ole Havn overtar gården etter sin avdøde bror Jo Havn. Det synes også å være medgjørlig gjort av Marit å vike prioritet da min oldefar må ta opp et lån på kr 1.500 i Hypotekbanken i 1881. Marits obligasjon blir først «avlæst» i 1893 – 18 år etter at hun fikk pantesikkerheten. Men Marit kan ha solgt panteobligasjonen i mellomtiden.


Husmannskone på Sagsletten

Livet som husmannskone på Sagsletten under Snerle i Vågå kunne ikke ha vært velstand for Marit. Men renter fra Nedre Havn kunne ha vært et godt bidrag – likeså eventuelle avdrag på gjelden. Men man skulle tro at hun knapt ha kjøpt seg et selveiet småbruk for pengene i stedet.

Jo Havns store kjærlighet Marit fikk følgende barn med Jakob Sagsletten
• Ragnhild (1877–1966) gift med Knut Eriksen (Grasdals)moen.
• Ingebret (1883–1970)
• Pauline (Lina) (1886–1955) gift med Ola Hansen Bjørnstad


Uskyldig

Marit fra Uldale synes ikke å ha vært svikefull og skyldig i Jo sin død slik ettertiden har fortalt. Som kjæreste/forlovet lånte hun bort store beløp uten sikkerhet til Jo sitt gårdsprosjekt. Bruddet skjedde minst fem år før Jo sin død, og kunne ikke ha vært direkte utløsende.

Dette bekrefter nok en gang en av grunnreglene i journalistikken: Aldri dobbeltsjekk en god historie! Da blir den ødelagt! Nå skulle jeg bare gjerne visst om hun var i England og hvorfor!


Forbannelse fra enka i Bottlykkjun?

Det er to historier om at hovedbygningen i Nedre Havn ville brenne dersom den ble gjort ferdig etter at Jo Havn flyttet den fra Gammelgarden. Den ene var den forbannelsen fra ei tatre jeg nevnte i del to om Nedre Havn. Den andre historien er at forbannelsen kom fra enka i Bottlykkja da ho ikke fikk den hjelpa ho ba om i Nedre Havn. I folketellinga i 1891 sitter Marit Isaksdatter (1828–) som enke. Hun bedriver «Jordbrug og vævning. Forpagter av et jordstykke.» Dette jordstykket må være Bottlykkja beliggende nedenfor Midtre Havn, men den gang tilhørende Øvre Havn. Denne enka var en nær nabo da husene sto oppe på Gammelgarden. Gammel god uvennskap kunne ha ligget bak en forbannelse. Men andre etasje i bygnan i Ner-Havn ble aldri ferdigstilt før den ble revet i 1975. Forbannelsen ble aldri testet.


Noen tilføyelser om bruker nummer tre

Her er noen interessante tilføyelser om bruker nummer tre: John Engebretsen Øvre Havn og Rannei Skjenna fra perioden 1781-1835:
Forrige gang skrev jeg at Jo og Ranei foretar et «bankbytte» i 1804. Panteobligasjonen på 290 riksdaler (rd.) til Pål Romundgard fra 1781 avlyses, og erstattes med en merkelig «urund» pant på 130 rd. 1 ort og 12 skilling.

Forklaringen viser seg å være at overformynderiet har plassert arvemidlene etter følgende umyndige arvinger til forrentning i Nedre Havn i 1804:

• Frederich Syversens arv iflg skifte etter Syver Fredrichsen Thoue av 15/7-1802 = 38 rd (2/15)

• Imbiør Fredrichsdatter arv iflg samme skifte = 57 rd (4/10)

• Jon Jon Jonsens arv iflg skifte etter Jon Arnesen(?) og hustru av 14/8-1802 = 35 rd 1ort (411/7)

• Sum: =130 Riksdaler 1Ort 12 Skilling

Denne Frederich Syversen Gjeitsidun Urdmo (1797–) får litt ekstra «rente» ved å gifte seg med enka etter odelsguten Imbert Ner-Havn (1796–1828), Ragnhild Olsdatter Ottbragden. Denne Ragnhild hadde fått en datter Ranei (senere gift Bergum) med odelsgutten Imbert i 1826. Det er odelsrettslig interessant hvorfor ikke Ranei ved mor og stefar overtok Nedre Havn i 1835. Ranei Bergum døde i stedet som fattiglem i Troms i 1913.

Også underlig er det at denne Imbiør Fredrichsdatter har fått halvannen ganger større arvelodd enn avdødes sønn Frederich. Hun er muligens avdødes halvsøster.

Før skogen voks opp kunne Uldalsjenta ha sett heim til Uldalen fra Ner-Havn.

Et skogløst Mysuseter. Ner-Havn setra med utvendig pipe - trolig for ysting i selsgarden. Det nærmeste selet på Mosetra har senere blitt flytt ned på kvea.

Måssålynning,trolig fra Mysuseterfjellet. Det er uvisst hvem personene er.

1721 er det eldste årstallet i låven på Havnsetra. Dette er lenge før Nedre-Havn ble et eget bruk i 1744, og låven tilhørte da Mo.

Fra låven på Havnsetra. SISH kan være initialene til yngstegutten Syver Johnsen Havn (1811–). SISH som ble bruker i 1835. Bokstavene I og J ble begge skrevet som I. Men her er det i tillegg prikk over I-en som kan tyde på at det skal være en I, og at det derfor ikke er Syver Johnsen som har brukt kniven. Gode forslag mottas!

Begravelse i Nedre Havn, ukjent år. Bildet er sendt oss av Olav Barhaugen som fikk bildet fra Gro Johnsgård Aateigen.

Begravelse i Nedre Havn, ukjent år. Bildet er sendt oss av Olav Barhaugen som fikk bildet fra Gro Johnsgård Aateigen.