Av Per Amund Uldalen

Artikkelen fortsetter etter bildet

Dette bildet er fra rundt 1900 og viser den gamle veien til Mysusæter som gikk forbi tunet i Uldalen. Uldalen sees midt i bildet. Veien gikk her frem til det ble bygget ny vei gjennom Uldalen til Mysusæter i 1888 (dagens trase). Veien kom da ned i Uldalen innenfor Larslykkja. Stua som brukeren fikk flytte til etter tvangsauksjonen i 1839, lå i skogholdet som sees ovenfor garden.

Bildet viser videre den opprinnelige veien gjennom Verkensbakkom før den ble omlagt i 1926. Til venstre i bildet ser man også gårdene Leirholo og Amundstugu, som sammen med tidligere Klinkenberg nå utgjør dagens Leirholo.

Uldalen ble kjøpt på auksjon i 1743

Per Pedersen Svare kom til Uldalen på 1720-tallet fra en av Svare-gardene i Vågå, ifølge Setrer og seterliv i Sel, 2007 (side 175). Han var fra Romsdalen og hadde kommet til Vågå som 17-åring før han seinere kom til Uldalen.
Han hadde to barn. Peder (1718–1804) og Knut (født 1720) som tok navnet Soksen.

Peder Pedersen kjøpte deretter Uldalen på auksjon den 17. desember 1743, og fikk deretter utvist seter på Kampen av fogden den 30. juni 1753, ifølge Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete (Pantebok 1 1742-1751, fol. 278b). Det er imidlertid uklart om dette var faren eller sønnen Peder Pedersen (1718–1804). Ut fra årstallet er det grunn til å tro at det var sønnen.

Det var deretter ytterligere tre brukere i Uldalen som alle het Peder Pedersen:
Peder (1749–1805)
Peder (1782–1864)
Peder (1828– 1902)

Gården er fortsatt eid av Peder Pedersen Svare sine etterkommere, men det var nære på at den gikk ut av slekten midt på 1800-tallet.

Vanskeligheter på 1800-tallet førte til tvangsauksjon

Eieren av Uldalen hadde pådratt seg gjeld, og i 1839 begjærte Norges Bank tvangssalg med grunnlag i førsteprioritets pant for 85 spesidaler.

Videre hadde:
Hans Hansen Loftsgaard pant på andreprioritet for 100 spesidaler
Engebret Johannes Botten hadde pant på tredjeprioritet for 300 spesidaler

Uldalen hadde i forlik videre erkjent å skylde:
Hans Hattrem 50 spesidaler
Anders Formo 34 spesidaler og 92 skilling

Det er ikke kjent hva som er bakgrunnen for denne gjelden. Selve gjelden og gjennomføringen av salget er beskrevet i rettsprotokollen fra auksjonen, ifølge Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete Pantebok 7 (1839–1852, fol. 27b).

Uldalen ble på auksjonen frembudt for 480 spesidaler. Anders Formo fikk tilslaget med høyeste bud på 200 spesidaler, og Formo fikk skjøte på Uldalen 15. februar 1840. Allerede den 4. juni 1840 overdro Formo Uldalen videre til Engebret Christensen Rusten for 500 spesidaler.

Den 1.desember 1846 ble det i tillegg tinglyst et forlik hvor Engebret Christensen Rusten erkjente å måtte betale Peder Pedersens resterende gjeld på 341 spesidaler og 67 skilling til Anders Formo. Det er uklart hvorfor Engebret Christensen Rusten måtte påta seg gjelden til Peder Pedersen, all den tid han hadde kjøpt Uldalen fra Formo for det som må antas å være full pris.

Engebret Christensen Rusten (også omtalt som Engebret Alme) kom fra en av Almegardene i Sør-Fron. Han var gift med Pernille Knutsdatter Breden (født 1807). At han hadde etternavnet Rusten, skyldes trolig at han kom til en av Rustgardene (øverst i Blekalia) før han kjøpte Uldalen.

Fikk flytte opp i hamnløkka etter tvangssalget

Peder Pedersen mistet således Uldalen på tvangsauksjon og måtte flytte fra gården. Han fikk lov til å sette opp en stue øverst i hamneløkka overfor Uldalen og flyttet dit. Det er sagt at denne stuen stod på ei flate som ligger mellom Linløkken og Uldalslien, oppunder den gamle vegen gjennom Verkensbakkom. Det gamle veggfesta bordet i selet på Uldalssetra, kommer visstnok fra denne stua. Vegen fra Uldalen og opp i hamnløkka var ikke lang, men må likevel ha vært tung å gå.

Giftet seg tilbake – hell i uhell?

Den nye eieren Engebret Christensen Rusten hadde fem døtre, men ingen sønner. Det ville seg da slik at Peder Pedersens sønn og tidligere gardgut i Uldalen, som også het Peder (1828–1902), ble gift med datteren til Engebret Christensen Rusten, gårdsjenta Kristine Engebretsdatter. Peder Pedersen d.y. kunne derfor flytte tilbake og bli gårdbruker i Uldalen. I folketellingen av 1865 er han oppgitt som bruker i Uldalen.

Engebret Christensen Rusten utstedte imidlertid aldri skjøte på gården til svigersønnen Peder Pedersen. Peder Pedersen fikk først hjemmel til Uldalen den 25. januar 1868, da eiendommen ble overdratt til ham fra Engebret Christensen Rustens bo. Peder Pedersen brøt tradisjonen med å gi den eldste sønnen i Uldalen navnet Peder. Han ga den eldste sønnen sin navn etter sin svigerfar og den neste brukeren i Uldalen ble Engebret Uldalen (1857–1935).

Den gamle Mysusætervegen gikk fordi tunet i Uldalen.

Dette bildet viser veien slik den ble bygget i 1926. Veien gikk her fram til dagens vei ble bygget i 1976. I forgrunnen sees huset på Lorenstad hvor bildet er tatt.