Av Per Amund Uldalen og Kjell Arne Bakke

Kolbotn-gardene i midten av bildet er tatt av fotograf Mathias E. Havn rundt 1910–1915. Det er sendt oss fra Stein Tore Havn Karlsen.

I matrikkel fra 1886 fremgår at Øvre og Nedre Kolbotn var matrikulert som egne bruk.
* Nedre Kolbotn, eiet av Gunder Moen i Moen
* Øvre Kolbotn, eiet av Anders Formo på Formo

Begge brukene var altså eiet av andre enn brukeren.

Nedre Kolbotn

I folketellingen fra 1865 er Johannes Johnsen oppgitt som bruker på Nedre Kolbotn. Han bodde på Nedre Kolbotn sammen med fire andre personer. Husstanden hadde én hest, to kyr og to svin. Gården er også omtalt som Nedre Kullbotten.

Nedre Kolbotn hadde på 1800-tallet seter på Raphamn. Denne seteren var særskilt matrikulert og har navnet «Rapam Sæter». Denne seteren er i dag seteren til Bergum på Raphamn.

Av grunnboken fremgår at «Rapam Sæter» ble skyldsatt sammen med Nedre Kolbotn den 25. oktober 1855. Av folketellingen fra 1865 fremgår det videre at «Sæteren Rapham Bruges sammen med L No 355 som Underbrug.» Løpenummer 355 er i dag gårdsnummer 249 og bruksnummer 1, altså Nedre Kolbotn. En del av kvea på Bergumssetra blir fortsatt kalla «Kolbotn-sneipen» av folket på Bergum, ifølge Anna Ulmo. Navnet vitner om at Kolbotn tidligere hadde tilhold med seter på Raphamn.

I matrikkelen fra 1886 er Gunder Moen (Moen) oppgitt som eier. Nedre Kolbotn ble videre overdratt fra Moen i 1901, ifølge grunnboken.

Før Uladammen ble bygget, hadde Nedre Kolbotn jorde ned mot Ula. Jordet ble demt ned, og dette fikk gården erstatning for. Erstatningen ble delt mellom brukeren og Moen, som var eier av gården. Erstatningene som ble gitt ved byggingen av Uladammen skriver Johan Lie om i artikkelen om Uladammen i «Gåmålt og nytt frå Sel».

Ifølge Norske Gårdsbruk fra 1998 hadde gården da 13 dekar jord, 74 dekar skog og 85 dekar som var omtalt som anna. Gården leide 24 dekar fra andre og hadde 27 sauer. Det ble bygget nytt våningshus på andre siden av veien i 1969, og den første traktoren fikk man i 1972. Kårbygningen, låven og eldhuset er fra 1902.

To gårder med navnet Øvre Kolbotn

Folketellingen fra 1865 viser at det var to gårder som ble kalt Øvre Kolbotn:
• Øvre Kolbotn (Øvre Kulbotten) med løpenummer 355 – det vil si gården som i dag kalles Øvre Kolbotn
• Kulbotten (øvre), husmann under Formo

Begge Øvre Kolbotn-brukene var på 1800-tallet eiet av Formo. Den ene gården var som sagt bruket som i dag kalles Øvre Kolbotn. Det andre bruket gikk også under navnet Amundstuen (Omundstugu»). Amundstuen ble slått sammen med Klinkenberg, som også var husmann under Formo, og gitt navnet Berg. Berg ble deretter overdratt fra Formo i 1906.

I skylddelingsforretningen for Berg, tinglyst 12.11.1906, heter det: «Pladsene Kullbotten øvre, også kaldet Amundstuen, og Klinkenberg, ligger ved siden av hinanden». Videre heter det at plassene etter sammenslåingen og fradelingen fra Formo «skal herefter have navnet Berg.»

Eiendommen som i dag heter Øvre Kolbotn

I 1865 var Hans Halvorsen registrert som gårdbruker på det som i dag er Øvre Kolbotn. Sju personer var hjemmehørende på gården, som hadde tre kyr og ni sauer. I gårdsmatrikkelen for Formo fra 1886 er Anders Formo oppgitt som eier av løpenummer 354. Gården ble ifølge panteboken kjøpt av Formo ved auksjon i 1783 og overdratt videre fra Formo i 1898. Ifølge Norske Gårdsbruk fra 1953 var det gamle våningshuset (sidebygningen) fra omkring 1850, låven fra omkring 1750, mens stabburet, eldhuset, fjøset og stallen er fra 1905.

I tillegg til selve gården, hadde Øvre Kolbotn ei løkke i Brudalen inne i Uldalen (litt innenfor der dagens gamle Mysusæterveig krysser Ula). Her hadde også Ulmo ei løkke, og lenger opp i dalsida hadde Uldalen fra gammelt av heimseter. Disse gamle løkkene eller kveene er tegna inn på utskiftingskartet for Selsverket sameieskog 1910–1917. Området der Øvre Kolbotn og Ulmo hadde løkker, går fortsatt under navnet «Lykkjom». Utsnittet fra utskiftingskartet viser disse gamle løkkene.

Øvre Kolbotn i 1998

Øvre Kolbotn hadde ei løkke i Brudalen inne i Uldalen (litt innenfor der dagens gamle Mysusæterveig krysser Ula). Her hadde også Ulmo ei løkke, og lengre opp i dalsida hadde Uldalen fra gammelt av heimseter. Disse gamle løkkene eller kveene er tegna inn på utskiftingskartet for Selsverket sameieskog 1910–1917. Området der Øvre Kolbotn og Ulmo hadde løkker, går fortsatt under navnet «Lykkjom». Utsnittet fra utskiftingskartet viser disse gamle løkkene.

Giftemål mellom Kolbotn og Lornstad: Dette bildet er fra bryllupet til Marie f. Lornstad og Hans Kullbotten (Kolbotn) som giftet seg 11. juli 1931 i kirka på Selsverket. Kan dette bildet være tatt på Øvre Kolbotn eller på Lornstad? Bildet men noen påførte navn er sendt oss fra Stein Tore Havn Karlsen. Foto: Mathias E Havn.

Indtradte egteskap, fra kirkeboka 1931.