Vann til gardsdriften

Her kan du lese om vann til gardsdriften i Verkensbakkom, og om Ula som ikke kunne avhjelpe tørken. Ula var fra gammelt av lite egna for å vanne jorder i Verkensbakkom.

Av Per Amund Uldalen og Knut Linløkken

Artikkelen fortsetter etter bildet

Bildet er er et utsnitt av et bilde sendt oss fra Palmar Ruste. Det viser Verkensbakkein sett fra andre sida av dalen.

Det aller meste av dyrka mark i Verkensbakkom ligger ovenfor Ula og dammen, og tørke i solsvidde dalsider har vært et stort problem. I tidligere tider hadde eiendommene i Verkensbakkom ovenfor Ula ikke mulighet til å nyttiggjøre seg vannet i Ula til å vanne jordene.

Skjenaveite ga vann fra Ula i nedre del av Verkensbakkom. Denne starta ved Uladammen og gikk på utsiden av tunet i Nedre Kolbotn. Herfra fulgte veita nedre kanten på jordet til Kolbotn, deretter veien på oversiden av Stampeløkken før den skrådde ned gjennom skogen til Skjena.


Forsøk på å hente vann fra Grønlibekken

Hellebruene i Skårrdalen framfor Kampen vitner om et stort prosjekt der man i eldre tider forsøkte å veite vann fra Grønlibekken og Kampstulbekken ned til Verkensbakkom. Ved parkeringsplassen ved nasjonalparkgrensa, kan man fortsatt se spor etter en veit der man ledet vann fra Grønlibekken over i Kampstulbekken. Nederst på kvea til Uldalsseteren forsetter en ny veit som skulle lede vannet videre fra både Kampstulbekken og Grønlibekken og frem til Skårrdalen. I Skårrdalen ble det satt opp relativt store murer for å bevare fallet på vannveien over og gjennom dalen. Hvor gamle disse murene og veitene er, vet man ikke.

Etter Skårrdalen slutter sporene av vannveien, og det kan se ut som at det omfattende prosjektet ble gitt opp før det var ferdig. Det er ikke kjent at man klarte å veite vannet frem fra Kampen. Antakelig var fallet i terrenget for lite til at vannet kunne føres videre. Det er ikke kjent at man klarte å veite vannet frem fra Kampen til Verkensbakkene. De spor som fortsatt er synlige vitner i alle fall om at det ble utført et omfattende arbeid.


Kvernhusbekken ga vann om våren

Fra gammelt av hadde Midtre Havn, Nedre Havn, Jakobstad, Uldalslien og Uldalen vann fra Kvernhusbekken om våren, frem til den ble tørr om sommeren. Det var et system med vannveiter og troer som ledet vannet ned gjennom Verkensbakkom.


Oppdemming av Ulåktjønn

Omkring 1940 fikk Uldalen, Nedre Havn, Midtre Havn, Øvre Havn, Jakobstad og Uldalslien nordre statstilskudd til å demme opp Ulåktjønn. Formålet var å øke vannføringen i Kvernhusbekken, og få større mulighet til å vanne jordene. I erklæring av 17. februar 1942 stadfestet gårdene i fellesskap ansvaret for vedlikehold av anlegget overfor Staten.

Ulåktjønn ble demmet opp, og vann ble ledet derfra og over i Kvernhusbekken. Deretter ble vannet ledet frem gjennom Verkensbakkom med veiter og troer. Dessverre ga heller ikke oppdemmingen av Ulåktjønn tilstrekkelig med vanning og man sluttet å bruke dette anlegget.


Rukin grov grøft fra Rognrusten

Tjernet ovenfor Rukinseteren er også demmet opp. Bekken som starter her går over i Svartholbekken og kommer ned i Gudbrandsdalen nord for Skjenna, et stykke nord for Verkensbakkom.

Rukin fikk gravd en lang vannveit fra Rognrusten og fikk med det fanget opp vannet som kom fra tjernet ved Rukinsetra. Vannveita gikk gjennom Stormyra og ledet vannet ned til Flåttåtjøynne ved Veslmyra (overfor bommen i Kampevegen). Derfra gikk vannveita videre ned til Rukin.


I dag er det mekanisk vanning fra Ula

I dag har Uldalen og Leirholo felles vanningsanlegg med pumpe på dammen. Dette ble etablert i 1977. På samme tid etablerte også Nedre Kolbotn, Øvre Kolbotn og Barhaugen vanningsanlegg med pumpe på dammen.

Bilde to er et flyfoto fra 1969 som viser en oversikt over gardene i Verkensbakkom. Navnene er påført av Per Amund Uldalen.

Bildet er fra rundt 1925 og viser vanntroa som kommer ned til venstre for nordre stua i Uldalen, og fortsetter ut på jordet, forbi brønnen, med vann fra Kvernhusbekken. Personen i bildet er en slektning som er på besøk.