Slik var Verkensbakkom i 1832

Et svært detaljert håndtegnet kart av C. Lund viser hvordan det var på Selsverket og Verkensbakkom i 1832. De fleste plassene eksisterer i dag.

Av Per Amund Uldalen/Knut Ola Linløkken.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Dette er et utsnitt av et kart fra 1832 som viser Verkensbakkom. Det er offentlig
tilgjengelig og kan lastes ned i sin helhet her.


Svært detaljert

På 1800-tallet hadde Stampen både mølle, stampe og sagbruk. Av kartet ser man at det var to vannhjul ved selve Stampen. Dette var antakelig for mølla og stampa. Lenger opp i Ula ser man vannhjulet som hørte til oppgangssaga til Stampen. Her ser man også vannhjulet for kverna som Moen, Loftsgaard nordre og Nyhus hadde ved Sagranden.

Øverst i Bakkom, i Kvernhusbekken, ser man at det også er tegnet inn vannhjul. Det tilhørte formodentlig kvernhuset som lå her. På kartet ser man også at Kvernhusbekken den gangen gikk ned i Skjenabekken. I dag kommer Kvernhusbekken ned i Uldalen og går nå rett fram i den svingen i bekken der kvernen er inntegnet.

På kartet ser man videre den gamle vegen opp gjennom Verkensbakkom og den gamle vegen til Mysusæter som gikk gjennom garden i Uldalen. Vegen til Mysusæter tok av hovedvegen øverst i Uldalsjeilen og gikk i dalsida på oversida av Uldalsberget, før den skrådde ned i Uldalen innenfor Larslykkja.


Gårder og plasser er registrert

Kartet inneholder også en registrering av gårder og plasser som fantes i Verkensbakkom på den tiden. Selvstendige bruk er markert med firkant på kartet. Bruk som lå under andre gårder er markert med trekant. Kartet fra 1832 viser følgende steder som var etablert på første halvdel av 1800-tallet. Opplysningene er hentet fra grunnboken, panteregister/pantebøker og matrikkel 1886:

• Øvre Havn.
Øvre Havn og Midtre Havn var opprinnelig en gård som het Øvre Havn. Øvre Havn ble delt mellom to brødre i to like deler (Øvre Havn og Midtre Havn) ved skylddelingsforretning tinglyst 11. januar 1851. Midtre Havn er derfor ikke tegnet inn i kartet.

• Nedre Havn.
I følge Gåmålt og nytt frå Sel, Bind II, 2002, side 278 skal Nedre Havn være utgått fra Moen. Det var en gardgut i Moen som valgte ikke å overta denne eiendommen på grunn av gjelden som heftet der. I stedet bosatte han seg i Nedre Havn som da var havnløkke til Moen.

• Jakobstad.
Opprinnelig bruk under Nedre Havn. Utskilt som egen eiendom 1922. Jakobstad er fraflyttet og nå sammenføyet med Nedre Havn.

• Linløkken.
Opprinnelig bruk under Nedre Havn. Utskilt som egen eiendom 1916.

• Dalen
Finnes ikke lenger.

• Storstenen.
Bruk under Skjenna. Utskilt som egen eiendom 1908.

• Nordre Uldalslien
(og Gammellie)

• Søndre Uldalslien.
Nordre og Søndre Uldalslien ble ryddet i allmenning/sameieskog på 1700-tallet. Gårdene er ikke lenger bosatt.

• Rukin.
Ifølge matrikkel fra 1886 var eiendommen bruk under Moen. Overdratt videre fra Moen i 1915.

• Leerkoloen
(Leirholo).

• Klinkenberg
I kartet mellom Leerkoloen og Rukin.

• Amundstugu
I kartet der Mysusætervegen tar av hovedvegen.

• Uldalen.

• Barhaugen
Bruk under Skjenna. Utskilt som egen eiendom 1905.

• Stampelykkja.
Bruk under Moen. Utskilt som egen eiendom 1918.

• Kolbotn
Kartet fra 1832 viser kun én Kolbotn-gård.
Ifølge matrikkel fra 1886 var Nedre Kolbotn, løpenummer 355, bruk under Moen. Overdratt videre fra Moen i 1901.
Ifølge matrikkel fra 1886 var Øvre Kolbotn, løpenummer 354, bruk under Formo. Plassen ble ifølge panteboken kjøpt av Formo ved auksjon i 1783. Overdratt videre fra Formo i 1898.

• Lorenstad
Bruk under Skjenna. Utskilt som egen eiendom 1912.

• Britstugu
Bruk under Moen. Utskilt som egen eiendom 1918.


De fleste plassene eksisterer i dag

Det fleste av plassene på kartet fra 1832 finnes fortsatt i dag, selv om ikke alle er bosatt.

På kartet er det markert et bruk «Dalen», ovenfor Storstenen på nordsida av Skjenabekken. Dette stedet finnes ikke lenger. Plassen synes ikke å være bosatt ved folketellingen i 1865. Det finnes svært lite opplysninger om dette stedet, men hustuftene her skal ha vært synlige til utpå 1900-tallet.

Olav Barhaugen forteller at hans far, Mathias Barhaugen, forklarte ham at deres forfedre bodde noen år på et sted ovenfor Storstenen før de kom til Barhaugen. Dette må ha vært en gang mellom 1830 og 1850. Det er mulig det var Dalen som sees på kartet fra 1832, aom de bodde i. Det er i alle fall ikke kjent at det har vært hus andre steder i området.
Det var også en periode en plass som var kalt Bottlykkja, som lå inne på det nederste jordet i Midtre Havn. Folketellingen i 1865 omhandler et husmannsbruk i Øvre Havn (nå Midtre Havn), og det kan ha vært Bottlykkja.

Klinkenberg, Amundstugu og Leirholo

Amundstugu/Omundstugu og Klinkenberg finnes ikke lenger, men utgjør i dag sammen med det opprinnelige Leirholo, Leirholo slik det framstår i dag. Leirholo var opprinnelig et bruk under Selsverket Sameieskog og ble overført til oppsitter i Leirholo ved skjøte utstedt 21. mai 1937.

Både Klinkenberg og Amundstugu var på 1800-tallet husmannsplasser under Formo. Plassene ble skyldsatt og fradelt Formo som en samlet eiendom som fikk navnet Berg. I skylddelingsforretningen tinglyst 12. november 1906 er plassene beskrevet slik:

«Pladsene Kullbotten øvre, også kaldet Amundstuen, og Klinkenberg, ligger ved siden av hinanden, kun skilte ved et Gjerde og er på alle Kanter omgivne af Gjerder der adskiller de fra Naboeiendommene og Udmark. De støder mod syd til Gaarden Uldalens Jorde, hvorfra de er skilt ved en Jeile, mod vest til selveierbruket Kullbotten øvre, mod nord til Pladsene Barhaugen og Rukin hvorfra de ogsaa er skilt ved en Jeile, og mod øst dels til Pladsen Lerhulene dels til Udmark hørende til Selsverket Sameieskog. Den frasolgte Parcell består kun av hvad der ligger indenfor anførte Grendser og Gjerder og skal herefter have navnet Berg.»

Tilsvarende heter det i skyldsetting av Leirholo datert 24. mars 1936 at Leirholo støter mot Berg «i vest og nord».

Sønnen til brukeren i Leirholo, Jakob E. Lerhulen, fikk overdratt Berg (dvs. Amundstugu og Klinkenberg) fra Formo ved skjøte tinglyst 20. september 1907. I folketellingen i 1910 er det oppgitt at brukeren i Berg, Jakob E. Lerhulen (sønn), og brukeren i Lerholo, Engebret Jakobsen Lerhullet (far) hørte til samme husstand i Leirholo. Tilsynelatende var de tre plassene allerede den gangen drevet som en enhet.


Det var 2 stk. «Øvre Kolbotn»

Det har vært to Øvre Kolbotn-garder, hvorav begge opprinnelig hørte under Formo. Stedet som i dag kalles Øvre Kolbotn var særskilt matrikulert, mens den andre, Amundstugu, inngikk som del av Formo fram til det ble skyldsatt og overdratt til Leirholo i 1906.
 

Nye plasser ryddet i sameieskogen utover 1800-tallet

Utover 1800-tallet ble det etablert flere plasser i Verkensbakkom. Felles for disse var da at de ble ryddet under Selsverket sameieskog. Det var plassene:
• Nybakk
• Minstestuen
• Størstestuen
• Klinkestugu
• Geitrandin
• Knutrandin

På dette bildet er navn på alle brukene påført et flyfoto fra 1969. I tillegg ser man den såkalte Dakotalykkja som hørte til Øvre Havn. Videre ser man Sagrandin. Sagbakken, som ikke er markert i kartet, ligger nedenfor av Britstuen og var opprinnelig en løkke til Brustuen. Navnene Sagrandin og Sagbakken kommer formodentlig av oppgangssaga som Stampen hadde nedenfor Hondlægan på 1800-tallet. På Sagrandin bygslet Hans Nygaard tomt til Sell Mølle rundt ca. 1930. Senere bygslet Ole E. Havn og Gunvald Øyen tomter og bygde bolighus her.

Dette bildet viser gården Botten rundt 1920 som også viser den tidligere Geitrandin godt. Geitrandin er haugen som sees over spiret på kirken. Geitrandin ble fjernet ved grusuttak på 1950- og 60-tallet.

Dette bildet er et postkort av Verkensbakkom fra rundt 1950.

Dette bildet fra rundt 1900 viser den gamle veien til Mysusæter som gikk forbi tunet i Uldalen. Uldalen sees midt i bildet. Veien gikk her frem til det ble bygget ny vei gjennom Uldalen til Mysusæter i dagens trase i 1888. Veien kom da ned i Uldalen innenfor Larslykkja. 

Bildet viser videre den opprinnelige veien gjennom Verkensbakkom før den ble omlagt i 1926. Til venstre i bildet ser man også gårdene Leirholo og Amundstugu, som sammen med tidligere. Klinkenberg nå utgjør dagens Leirholo.