Av Kjell Arne Bakke/ Ragnhild Oddlaug Bosåen Jordet/Per Amund Uldalen

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Knutranden: På dette kartutsnittet fra 1969 som vi har fått tilsendt av Per Amund Uldalen, er øvre og nedre del av Knutrandin markert. Knutrandin er i dag både gbnr 328/4 og 328/6.

Nyveien lagt mellom tomtene

På dette kartutsnittet fra 1969 som vi har fått tilsendt av Per Amund Uldalen, er øvre og nedre del
av Knutrandin markert. Knutrandin er i dag både gbnr 328/4 og 328/6. Alt var opprinnelig samme jordet, og det var ei gammel aurforr (se forklaring nedenfor) på tvers
av jordet som var grensa mellom de to tomtene.

Han forteller:
– Mellomrommet mellom eiendommene er areal som er avstått til dagens veg opp
gjennom Bakkom. Til høyre vises Klinkestuen som Ottar Havn bygslet. Før veien ble lagt om,
hadde han jorde nedenfor huset. Her ser man huset og tomta til Bosåen.

Kirketjener

Halvor, som var kirketjener ved Sel kirke gjennom det meste av yrkeslivet, var sønnen til Ole og Hanna Bosåen som flyttet fra Vinstra til Storsteinen lengre opp i Verkensbakkein.

– Far var da sju–åtte år, og hans søster Margit var fire år yngre. Far giftet seg i 1941 med Marit Kullbotten fra Nedre Kullbotten. Der vart vi to barna født, min fire år eldre søster Mari og jeg. Far
og bestefar bygde huset på Knutranden og vi flyttet dit rundt 1950. Mor døde dessverre i 1960 bare 49 år gammel. Da ble det Mari som vart husmoren hjemme, for hun ble da 18 år og jeg 13,5
år, forteller Ragnhild Oddlaug Bosåen Jordet..

I 1965 giftet Mari seg med Sigmund Berg fra Nord Sel og de ble boende der.

– Far døde i 1971, og Mari og Sigmund overtok da stedet og bygde på huset. De fikk ingen barn. I 1998 døde også Mari, bare 56 år gammel, og Sigmund ble boende der frem til han døde i 2010. Etter det ble eiendommen solgt. Eieren nå har jeg ikke kjennskap til, sier Ragnhild.

Bare en grunnmur

Ragnhild forteller til Knut Linløkken at det ikke var hus på Knutrandin der mor og far hennes satte opp huset sitt, men det var en grunnmur der Sigmund senere satte opp garasje, se 1) på kartet
på det andre bildet nedenfor.

Anton Formofetten satte opp sitt hus nede på Knutrandin før hennes foreldre. Der nede var det dyrka mark som strakk seg fra oversida av huset og opp til gjerde mot Bossåen, se 2) skravert
felt på vedlagte det samme kartet.

Sau-Knut

Øverst på tomten var det rester etter en bebyggelse, og den som hadde bodd der var Sau Knut.

– Han fikk dette kallenavnet fordi han var sauegjeter. Dette er nok langt attende i tiden, men artig å nevne likevel, forteller Ragnhild. Grunnmuren skal være etter stua til Sau-Knut.
– Kanskje har Knutrandin fått navnet sitt etter Sau-Knut? spør Knut Linløkken.

Aurforr?

– Kan du forklare hva det er, Per Amund?

– Før man fikk traktor, måtte man vende jorda nedover når man pløyde. Man begynte da på bunnen og pløyde drag eller forrer på tvers og jobbet seg oppover jordet. Aurrforra er den siste
forra på toppen av jordet. Med årene kommer grus til syne her, fordi matjord blir dratt nedover av plogen. Det blir en liten flate og en kant som markerer overgangen mot terreng. Når det vises til aurforr i tomtebeskrivelsene, var det en kant i terrenget som viste hvor langt oppover det var blitt pløyd.

– På den nedre del av Knutrandin var det dyrka mark som var blitt pløyd. Formofetten bygsla
denne nedre delen med gammel dyrka mark, mens Bosåen bygsla delen ovenfor, svarer han.

Fakta om Knutranden

Ifølge Statens kartverk er blant annet følgende informasjon registrert om Knutranden i dag:
• Gnr/brnr 328/4
• Adresse: Verkensbakkein 59, 2670 Otta
• Historisk oppgitt areal: 2 363,3 m2
• Én bygning: enebolig

Ragnhild Oddlagug Bosåen Jordet forteller til Knut Linløkken at det ikke var hus på Knutrandin der mor og far hennes satte opp huset sitt, men det var en grunnmur der hennes svoger Sigmund senere satte opp garasje, se 1) på kartet.

Verkensbakkom med Knutranden.

Garder og bruk i Verkensbakkom.