Britstuen

Videre opover gamleveien, eller «Strype» som det ble kalt, kommer vi til Britstuen. Senere ble det en bratt vei ned fra Geitranden før dagens adkomst ble anlagt på 80-tallet. Britstuen var opprinnelig husmannsplass under Mo, men ble frikjøpt i 1918.

Av Olav Barhaugen

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Uthusene i Britstuen, sett fra den gamle adkomsten fra gamleveien opp langs Ula. Oddny
Teighagen: – Dette bilde æ ti rett ette at veigen åt Britstugun går tå gammelveigje. Strype går upp norda Randin og gammelveigen synna. Døm gjekk i hop at ogo Randin, men det vart nok burte da dein nye bakkomsveigen kom.

Ved folketellingen i 1900 bodde det tre generasjoner i Britstuen. Det var Thor senior, hans datter Mari og hennes sønn Thor. Thor giftet seg med Oline Lillestuen fra Dovre i 1910, og de fikk datteren Marit. Thor arbeidet i kleberbrudd i tillegg til at han dyrket jorda. Oline døde i 1947 og Thor i 1962.

Marit ble organist

Marit var meget musikalsk, og var organist i Sel gjennom mange år. I forbindelse med at hun ble pensjonist i 1980 var det et intervju med henne i Kyrkjebladet. Der forteller hun at hun allerede som 11-åring fikk prøve seg på orgelet under en søndagsskole, og 13 år gammel spilte hun under en festgudstjeneste. Hun skjønte fort at det var musikken som skulle bli livet hennes, og studerte på Musikkonservatoriet.

Hun ble først ansatt som organist i Nord-Sell kapell i 1934 og i Sel Kirke i 1938. I 1968 ble hun også fast organist i Heidal. Men hun spilte også mye før hun ble formelt ansatt. Hun forteller at gamle-doktoren Müller skulle feire bryllup for datteren. «Fekk han ikkje ho vesle-Marit med topphuva. Så skulle han ikkje ha musikk» Han fikk viljen sin.


Kirken under krigen

Marit fortalte også om tiden under krigen. Det var en spesiell tid, og flere enn vanlig søkte til kirken. Hun minnes godt en konfirmasjon der prost Nils Berg hadde konfirmanter fra både Sel, Vågå og Dovre. Dette var ulovlig, og Berg holdt godt øye med døra. Men det gikk bra den gangen også.

Marit ble også anmeldt for å ha spilt kongesangen, de hadde hørt det ute på kirkebakken. Men Marit sa at neida, hun hadde spilt «Gud signe Noregs land» Og teksten kunne de ikke høre gjennom veggen.


Førerkort og bil

Når Marit også fikk ansvaret for musikken i Heidal ble det utfordring med transport. Til Sel kirke kunne hun jo gå, og til Nord-Sel var det som regel skyss med presten. Marit tok også den utfordringen og skaffet seg førerkort og bil.

Det er ingen hemmelighet at hun trakterte orgelet bedre enn folkevogna, men hun ble ihvertfall selvhjulpen med transport, og den beige folkevogna ble et kjent syn i trafikken.


Komponist

Marit var også komponist, og har skrevet flere musikkstykker. Ett av dem ble forøvrig fremført under en konsert i Stampemølla under dansefestivalen 2019. Marit holdt også flere konserter, blant annet sammen med sangeren Gunnar Bergseng fra Lillehammer. For sin innsats ble hun i 1981 hedret med kongens fortjenstmedalje.

Marit Britstuen døde våren 1996. Britstuen ble da solgt til Rita og Ove Haugstulen som bygde om huset, men bevarte den gamle tømmerbygningen som en synlig del av bygget. Britstuen eies i dag av Cristoffer Biong.

Etterlatte bilder

Tre av bildene har jeg fått av Rita Haugstulen som fant dem etter de hadde overtatt Britstuen.

Marit Britstuen på trappa utenfor huset sitt. Oddny Teighagen forteller: – Denna kjolen va svart. O brukte vel ratt denna når o spelte i gravøl.

Marit Britstuen var organist i Sel kirke, et steinkast fra huset hennes.

Marit Britstuen utenfor huset sitt.

Dette bildet fra Leirholo lengre opp i Verkensbakkein er av Thor Bristuen (t.v.) og Jacob
Berg. Thor står til venstre. Oddny Teighagen forteller: – Detta bilde tå åm Jakup – n skreiv Jacob – å åm Tord Britstugun æ d e som ha ti. Døm ha nista
seg ut og skul uppi måsåbue uppi Kampe. E æ forondra på at n Jakup ikkje ha rupsekk på seg hein au.

Auksjon i Britstuen etter at Marit var død. Marit Ragnhild Stormorken forteller: – Jeg var der, og jeg kjøpte litt. Skjørtet av Rondastakken etter Oline, og den er i bruk med nytt liv, en enkel fin messinglysestake som vi har stående fram hele tida. Så jeg har minner etter Marit. Vi var også noen jentunger fra Verket som gikk og lærte å spille orgel hos Marit. Jeg har mange gode miner fra Britstuen!

Oddny Teighagen legger til: E kjøfte bunan henna Marit. – O Marit va ganske litol, så Mari Helen og Oline brukte n i 11-12 års eildern. Det æ Graffeerdrakt m brodert liv, svart båtn. Riktogt pen bunad.