Av Per Amund Uldalen/Knut Linløkken

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Dette bildet som Anders Behr Wilse tok rundt 1912, viser en tidligere kvern nedenfor Uladammen rundt 1912. Øverst til høyre i bildet ses hus på Lorenstad, og i forgrunnen den gamle veien til Verkensbakkom.

Av utskiftingsprotokollen for Selsverket sameieskog 1910–1917 fremgår at «de gamle rettigheder med de dertil hørende tomter som gaardene Moen, Loftsgaard nordre og Nyhus har nedenfor dammen paa nordsiden av Ula i den til fællesmark utlagte teig no 14 a» (i dag del av gbnr. 328/1) ble holdt utenfor utskiftingen. Videre fremgår at «Disse gamle rettigheder forbeholdes de nævnte
gaarde som før.»

Hans Nygaards onkel, Johan Nygaard, kjøpte Lorenstad fra Fredrik Skjenna for 1.200 kroner i 1912. Den 1. april 1912 ble det avholdt skylddelingsforretning og Lorenstad ble fradelt Skjenna. Lorenstad fikk gnr. 252 bnr. 4. Skylda ble bestemt til 0,35 mark.

Solgte Lorenstad, beholdt Fosse

Johan Nygaard solgte ved skjøte 14. juni 1915 Lorenstad videre til Hans P. Bjørnvolden for 1.100 kroner. Før salget ble det 21. oktober 1914 holdt skylddelingsforretning der «en 5 – fem – meter
bred strimmel langsmed Ula elv saa langt som eiendommen motstøter denne» ble holdt tilbake av Nygaard. Denne nye eiendommen fikk gnr. 252 bnr. 5, navnet «Fosse» og skylda ble satt til 0,05 kroner. Lorenstads gjenværende skyld ble 0,30 kroner.

Det har vært omtvistet mellom Selsverket sameieskog og nåværende eiere av Fosse om Fosse har fallrett i Ula. Det er nå avklart at Fosse har vassdragsrettighetene i Ula elv på søre bredd over den strekningen som ved skylddelingsforretning 1. april 1912 ble lagt til Lorenstad, basert på grensen mot elven. Bakgrunnen er at Lorenstad ble ansett for å ha vært selvstendig eiendom (del av Skjenna) med grense mot Ula, slik fallrettighetene på dette strekket ikke har inngått i sameiet eller utskiftningen av dette.

Hans Nygaard leide vannrettigheter

Når Hans Nygaard skulle starte opp mølledrift, inngikk han avtaler med Ole Loftsgaard (Loftsgaard nordre), Anton Loftsgaard (Nyhus) og O.I. Sletten (Moen) i henholdsvis oktober og november 1928 om leie av deres «vandrettigheter til kvern med tilhørende tomt beliggende ved Ula elv.» Som leie forbeholdt de tre gårdene seg fri tørking og maling av sine årlige avlinger. Moen tok i tillegg forbehold om fri tørking og maling av inntil 1500 kg mais eller andre kornvarer som ble innkjøpt.

Hans Nygaard sin mølle var ikke plassert på samme sted som den gamle kvernen. I samme tidsrom som avtalene om leie av kvernrett ble inngått, inngikk Hans Nygaard og Selsverket sameieskog den 27. oktober 1928 avtale om leie ny tomt til mølle: «den saakaldte «Sagranden» altsaa den haug som ligger paa den motsatte side av veien i forhold til den gamle kvernbrukstomt» (i dag gbnr. 328/1/8 og 328/3). Årlig leie var 30 kroner.

Gammelordføreren tok pant i eiendom

Johan Nygaard solgte 11. september 1929 eiendommen Fosse til Hans Nygaard. Kjøpesummen var 1.200 kroner. Hans Nygaard fikk kreditt for hele kjøpesummen i bytte mot at Johan Nygaard fikk førsteprioritets pant. Kronologien i de ulike avtaleinngåelsene, og forholdet til tidligere kvernbruk, kan tyde på at Hans Nygaards mølledrift uansett var basert på kvernrettighetene som var leiet fra Moen, Loftsgaard nordre og Nyhus.

Møllervirksomheten må ha vært vanskelig. Den 24. april 1931 tok Nordre Gudbrandsdals kreditbank utlegg i «Sell Mølle med inventar, maskiner og for øvrig alt tilbehør samt i saksøktes [Hans Nygaard] rettigheter til eiendommen Fosse, gnr. 282 bnr. 5 og i saksøktes eiendele i en Chevrolet og en Ford lastebil». Den 7. mai 1931 ble Hans Nygaard slått konkurs.

Den 8. februar 1933 ble det inngått kontrakt hvor konkursboet overdro til Bergljot Nygaard, Hans Nygaards kone, den pantsatte Sell Mølle med bygninger, inventar og installasjoner samt leide rettigheter til tomt og kvernvann. Møllen gir deretter tapt i brann, skriver Uldalen i artikkelen.

Fortsatte mølledriften på Otta

Etterord fra Kjell Arne Bakke: Etter brannen fortsatte Hans Nygaard mølledriften på Otta. På en eiendom som kona Bergljot Nygaard kjøpte av Østlandske Stenexport i 1933, bygde og dreiv Hans Nygaard Sel mølle i årene fram til krigen, ifølge artikkelen Otta – et senter for drivstoff.

Mølla lå like ved den tidligere brua som gikk over Vesl´elva og videre til Smidesang-saga og Øyom. Pål Olstad kjøpte seinere møllehuset og flytta det til sin eiendom nord for det tidligere Parken tobakk. Det røde trehuset står der fortsatt (2020).

Skåldammen og Sagranden

Syver Ulvolden (1917–2012) skrev dette i artikkelen "Historiske glimt fra Selsverket" i Sel Historielags bok Gåmålt og nytt frå Sel fra 2002:
"Det var kvernhus på Sagranden. Skåldammen ble bygd for å lede vatnet, og fra gammelt har det trolig vært sagbruk på Sagranden. Kvernhuset som sto der var med i filmen ”Synnøve Solbakken”. Det ble bygd mølle og sagbruk i Stampen, likedan kraftstasjon som er i drift ennå, for garden Stampen. Skåldammen stod til 1990-årene, men raste da sammen i flom."

Dokumentene det vises til i denne artikkelen er hentet fra pantebok (tinglyste dokument) og rettsprotokoll fra skifteretten.