Grustaket i Geitranden

Nedenfor Nedre Kolbotn var det en stor grusrande, som fikk navnet Geitranden, der hentet folk i området grus både til støyping og andre formål.

Av Olav Barhaugen
 

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Olav Haugstulen med knusverket. Dette bildet er trolig tatt etter at anlegget ble flyttet til Sandbumoen.


Maskinell drift fra 60-tallet

Tidlig på 60-tallet begynte Olav Haugstulen med maskinell drift i Geitranden. Først med en Fordson Super Major traktor med lasteapparat, og et tungt betonglodd bakerst som motvekt. Senere ble det anskaffet hjullastere. Han kjøpte også knusverk for å sortere ut og knuse steinene. Dermed kunne han levere alt fra fin støpesand til singel. Egil Haugstulen kjørte hjullaster og Erling Nårstad styrte knusverket.

Grusen i Geitranden hadde de samme egenskapene som den som skapte Kvitskriuprestene, og var derfor godt egnet til støpesand. Den store byggeboomen som startet i Sel på 60-tallet ga stor etterspørsel etter betong, og Olav bygde på slutten av 60-tallet et produksjonsanlegg for betong. To lastebiler med baljer kjørte ut betong over hele Norddalen. Edvin Svelstad kjørte den ene, og tok ofte med seg oss guttungene i grenda på tur, noe som var stor stas.


Leverte betongen til slakteriet

Trygve Haugstulen styrte blandingen og kan fortelle at når slakteriet skulle bygges på Selsverket var det de som leverte betongen. Den skulle blandes i et angitt forhold grus og sement for å holde angitte krav. Ingeniører fra entreprenøren kom med former som de støpte små betongklosser i, og etter tørking og herding satte de dem i en presse for å sjekke at styrken var innenfor kravene.

Det viste seg at betongen var langt sterkere enn de hadde forventet, og enden på visa var at de kunne redusere kraftig på bruken av sement. De tok også prøver av grusen og påsto at maken til støpesand var det ikke å oppdrive mellom Oslo og Trondheim.


Mobilt knusverk

Knusverket var mobilt, og ble også flyttet rundt i bygda ved behov. Blant annet kan Egil Haugstulen fortelle at de flyttet det ned til slakteritomta først på 70-tallet. Egil tok ut tomta med hjullaster, og grusen ble delvis brukt til planering rundt bygget, eller kjørt vekk. Det ble også knust på Dahlemoen. På midten av 70-tallet ble driften i Geitranden avsluttet, og alt maskineri flyttet til Sandbumoen.
 

Det mobile knusverket ble også brukt andre steder i bygda.

 

Prisliste fra Otta Betong 1971.