Av Stein Tore Havn Karlsen

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Bildet viser Lågen mellom Selverket og Nord-Sel, der de badet den dagen den dagen denne historien skjedde.

Mange familier hadde til å begynne med dårlig økonomi, men de fleste fedrene hadde et arbeid å gå til.
Etter hvert fikk vi barna både ski, sykler og annet utstyr etter behov. Vi som var unger på Selsverket i 50–60 årene hadde en fin tid. Det var bare fantasien som satte grenser for hva vi kunne finne på.

Noen hadde lyst til å bade i varmen

Det var midt på sommeren og stekende sol, i flere dager var det utrolig varmt. Noen hadde lyst til å bade. Jeg var ikke så lysten, for jeg var tynn som en strek, og frøs lett. Og jeg visste at vannet i Lågen er kaldt, samme hvor varmt det er i lufta. I Hole´løken var det så brunt vann, der ville vi ikke bade.

En foreslo å sykle nordover til campingplassen, som tilhørte Anna Jørgensen. Godt forslag! Det ble en gjeng på 8-10 personer, som syklet nordover. Den yngste var Gudbrand Stampen på seks år. Han fikk sitte på.

Terje Formo observerte at det kom en gjeng sørfra. Han rodde over til oss.

På nordenden av campingplassen svinger Lågen rundt forbi gården til Harald Formo (eieren). Fra den svingen og oppover var det en rett strekke til neste Lågensving. En sandrygg hadde bygget seg opp der over lang tid. Denne sandryggen lå delvis under vann. Denne kunne vi løpe på slik at vannet sprutet rundt oss. Dette var kjempegøy. Vi hadde flere runder frem og tilbake. Alle deltok. De fleste forsto at strømmen og Lågen kunne være farlig. Vi løp og løp, alle ble slitne, vi måtte opp av vannet.

Gudbrand gikk under vannet

Plutselig hørte jeg en som skrek: "Gudbrand reiser i elva"! Der kommer han seilende forbi, han gikk under vannet med hodet flere ganger.

Jeg tok et tak i hårluggen hans og ville dra han inn. Da gav sanden etter. Strømmen var stri og ville dra oss ut. Så fikk mitt bakerste bein et feste i sanden. Gudbrand ble dratt inn til kanten. Jeg husker at Terje Formo dro han inn på det tørre. Der lå han et øyeblikk, det så ut som om han ikke levde.

Plutselig gispet han etter luft og kastet opp. Det rant ut en del vann fra munnen til Gulbrand. Ansiktet hadde en unaturlig farge. Vi var redde, og snakket sammen. Hva gjør vi? Ingen kunne førstehjelp.
Vi snakket om å holde han opp-ned for å få vannet ut av kroppen til Gulbrand. Men så heldigvis, kom han seg gradvis mer og mer. Men det tok litt tid.

Da syklet vi alt vi kunne hjemover, Gudbrand ble levert på gården, noe forkommen. Alle dro hver til sitt hjem med skrekken i kroppen. Jeg har tenkt på det mange ganger. Hadde jeg ikke fått feste med det ene beinet, hva da? Bading og barn alene, uff, uff.

Vi fikk alle en erfaring, som vi har tatt med oss videre i livet.

Gudbrand Stampen som barn.

Den voksne personen er Mari (Havn) Karlsen. Stein Tore Havn Karlsen (seks år), hans søster Ragnhild (tre år) år i midten og Bjørn A.Havn (ni år), bror til Mari høyre. Bildet er tatt i 1954, 






viser konfirmanter som bader rundt 1925 ved Mojordet på Selsverket. Det er mulig at den stående personen er Edvard Linløkken. Ukjent fotograf