Av Kjell Arne Bakke/Stein Tore Havn Karlsen

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Bildet ble tatt av Ivar Havn i 1958, i skråningen på gårdsplassen i huset hans nederst i Verkensbakkein.

Hva mer leke man på Selsverket etter krigen?

– Med enkle midler kunne vi leke alt, forteller Stein Tore.

– Jeg var så heldig at jeg hadde onkel Aksel, broren til far, som seilte på Den Norske Amerika-linjen. Han gav meg ekte indianerfjær i en krans, og en hale med store fjær nedover ryggen. En flott bursdag spresang, det var midt i blinken. Dermed ble jeg den store indianerhøvdingen på Selsverket.

Faren, Tormod, lærte han å lage pil og bue.

– Vi gikk inn i skogen og fant et emne av einer. Pilene måtte spikkes og være så rette som mulig. Det var viktig å ha riktig utstyr. Vi hadde også cowboy-blader. I disse historiene var det sjelden eller aldri at en indianer vant. Det ble jeg som måtte ofres og ble tatt til fange, ikke gøy. Etter en stund fikk jeg heldigvis en Davy Crockett-skinnlue med hale. Da fikk pipa en annen låt.

Stein Tore forteller videre at søsteren Ragnild, var gal etter hester:

– Hun samlet på alt av hestebilder og mini-lekehester. Store hester laget hun selv med hjelp av morfar Ivar. Det var ganske enkelt: En tynn liten trestamme ble saget ned. Den tykkeste enden  ble knekket, slik at den hang ned. Sisaltråd ble børstet ut, og dette ble man i pannen på «hesten». Remmer ble satt på som styre-tommer. Slik galopperte Ragnhild på hestene sine, frem og tilbake dagen lang.