Kiosksalg ved Ula og annen handel etter krigen

Ved avkjøringen til Mysuseter, like ved Ula bru stod det etter krigen en kiosk, som ble byttet ut med en ny da biltrafikken langs riksvei 50 (E-6) og opp til Mysuseter økte utover på 1950-tallet.

Av Kjell Arne Bakke

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Den første kiosken ved Ula var gul med spisst tak, og ble satt opp av Anna Havn rett etter krigen, trolig sommeren 1945. Den står nå på Maihaugen, der Arne Jørgen Rønningen viste den fram til sine amerikanske slektninger. Bildet er lånt av Arne Jørgen Rønningen.

Den første kiosken ved Ula, den gule med spisst tak, ble satt opp av Anna Havn rett etter krigen, trolig sommeren 1945, den andre på svart-/hvitbildet fikk hun satt opp på femtitallet en gang. Den eldste kiosken står nå på Maihaugen, der Arne Jørgen Rønningen viste den fram til sine amerikanske slektninger. Den andre kiosken har Arne Jørgen stående i sine lokaler i Øya. Fargebildet har vi mottatt fra Arne Jørgen, det andre har vi fått fra Olav Barhaugen.

– Anna Havn hadde begge kioskene, men Olga Berg dreiv nykiosken i flere år, siden Anna var opptatt på Peer Gynt-hytta. Denne kiosken var i drift til sist på 60-tallet. Da satte Marit og Ivar Stampen opp en kiosk på sørsiden av Ula. Denne ble senere flyttet til campingplassen deres på nordsiden av Ula. Det har da vært tre ulike kiosker ved Ula, forteller Olav.


Turistene kom tilbake etter krigen

Under krigen var det naturlig nok sparsomt med turister. Da freden kom begynte folk å snakke om at nå kommer sikkert turistene tilbake. Litt lenger sør, Ved Ulvolden, startet Rolf Ulvolden og Øystein Drivenes en tilsvarende kiosk sommeren 1946. Den var to ganger to meter, og her solgte de blant annet is og sjokolade, ifølge Ulvoldsboka. Det samme var vel tilfellet med kiosken ved Ula?

Før krigen var det mest andre vegfarende langs riksveien. I trettiåra var det mange tatere og andre vegfolk som fór rundt i bygdene. Taterfølgene var årvisse. Hver vår og utover sommeren og høsten kom storfamilier med mange unger kjørende med hest og kjerre, og slo seg ned på Tatersletta sør for Ulvolden på Selsverket. Der holdt de som regel til et par-tre dager.

Det var vanlig at folk spurde etter mat og husly før krigen. Kjerringene kom gjerne på døra med store knipper med forskjellige visper de hadde laget sjøl, og byttet dem gjerne med mat. Av "skreppkremmere" var flere innom. De bar til vanlig på en gammel koffert. Der hadde de forskjellige småting, slik som blonder, trådsneller, synåler, hårnåler og mye annet.

Omførselshandel

En form for omsetning av varer fram til slutten av 1930-årene var såkalt omførselshandel. Skrepphandlere gikk fra gard til gard og bød fram varene sine. Det var gjerne små artikler til husholdningsbruk som var lett omsettelige og ikke så tunge å bære med seg, ifølge en artikkel om handelsfolk i Sel og Heidal av Per Erling Bakke på Selhistorie.no.

Harald Bråthen som bodde nord for Skjenna, i Bjørnvoldstuggu, dreiv slik handel. I 1930 ble han registrert hos lensmannen med rett til å drive omførselshandel. Han var fra Åsnes i Solør, der han ble født i 1884. I begynnelsen av 1920-årene kom han til Otta, der han stiftet familie og fikk tre døtre. Til å begynne med solgte han fisk og sild, og dragkjerra og fiskekjelken var doningen på hans vandringer gjennom dalen.

Men det var børstebinder Harald Bråthen egentlig var, et håndverksfag som forlengst er utdødd og erstattet av maskinarbeid. Kjøkkenet var verkstedet hans til å begynne med. Her laget han børster og koster, myke som harde. Produksjonen omfattet så godt som alt som trengtes til renhold i hus, fjøs og stall: soplimer, piassavakoster, skurekoster, gryteskrubber, flaskebørster, klesbørster, badebørster og barberkoster.

Unntaket i produksjonen hans var tannbørster, det overlot han til Jordan Børstefabrikk. Og nettopp Jordan var forretningsforbindelsen hans. Materiell til produksjonen ble tilsendt eller levert. I retur gikk de ferdige produktene, som regel pakket i hele gross (12 dusin, altså 144 stk). Foruten Jordan leverte Harald Bråthen også varene sine til Olstadbutikken Ogga lina på Otta.

Men landevegen var også hans arbeidsfelt. Med skreppe og sekk gikk eller syklet han bygdevegene, og det var ikke vanskelig å få solgt varene der han kom. Betalingen var ikke alltid i rede penger, for mat var god betaling i de trange 30-årene.

Harald Bråthen døde i 1969, 85 år gammel.

Dette er den andre kiosken ved Ula som Anna Havn fikk satt opp på femtitallet en gang. Denne kiosken har Arne Jørgen Rønningen stående i sine lokaler i Øya. Bildet har vi fått låne av Olav Barhaugen.