Av Kjell Arne Bakke

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Kaffestugu var i Papirhuset, som lå på nedsida av den tidligere Kongsvegen – huset til høyre i forgrunnen. Bildet er fra 1917.

Det ble drukket mye kaffe mens de ventet på at kornet ble malt. Prisen var åtte øre koppen i 1932, heter det i en artikkel av Per Erling Bakke på Selhistorie.no.

Papirhuset lå ved den gamle brua over Ula, på nedsida av den tidligere Kongsvegen. Det er huset til høyre i forgrunnen i det første bildet som er fra 1917. Det andre bildet viser møllebruket i Stampen i 1903. Foran huset står tre store kvernsteiner oppreist mot murkanten. De er så godt som siste rest av møllebruket og står i dag ved stabburet på Stampen.

Papirhuset var fra slutten av 1800-tallet. Hvorfor dette navnet? Grunnen skal ha vært at det innvendig var tapetsert med et eller annet produkt av papir.

Kveinmeinn kom fra heile bygda

Bilde nummer to viser to gardbrukere som nok besøkte Kaffestuggu på Stampen; Thor Olstad fra Søre Kleivrud (t.v.) og Syver Ulvolden (Wold) fra Ulvolden.

De to var blant «kveinmeinn» fra store deler av bygda og nabobygdene kom dit for å male kornet sitt. Ikke alle hadde tørrstuggu, derfor hadde de på hestelasset også med seg ved til å fyre opp under panna, slik at kornet ble tørket før det ble malt. De som kom fra mindre bruk uten hest bar ”køynpøken” (sekken) sin på ryggen eller fraktet den i trillebåre eller kjelke, alt etter føret. Karene ble værende på Stampen hele dagen, ja enkelte lå også over.

Det var ikke bare kveinnmeinn som fikk losjere på garden, det fikk også loffere som kom rekende til gards. De fikk overnatte i Papirhuset, det som var kaffestuggu om dagen.

Kari Stampen var lærerinne i Vågå i mange år, før hun omkring 1902 kom heim og tok over gard og mølle. I tillegg vikarierte hun på Selsverket skole.

Samme familie siden 1838

Folket til Ingar Stampen kom til Stampen i 1838. Da kjøpte tippoldefar hans garden for 875 spesidaler av Ola Håkenstad i Vågå. Tippoldefaren til Ingar het Jakup Tolstadkleiven, og kom fra Tolstadkleiven på Lalm.

– I salget var det nedskrevet at det fulgte med gratis stamping for garden Håkenstad, fortalte Ingar Norddalen i 2002. På 1800-tallet var det både mølle, stamping og sagbruk i drift på Stampen.

Da Ingar ryddet på stabburet i 2002, fant han regnskap etter Jehans, oldefar sin. Han drev som brubygger i tillegg til driften av Stampen. Ut fra disse regnskapene ser det ut til at det var avlet lite korn i området på denne tida. Derfor kom nok hovedinntektene fra stamping, saging og brubygging. I regnskapene står det blant annet hvor mange som arbeidet på de ulike bruprosjektene, hvor lenge de arbeidet der og hvor mye de tjente, fortalte Ingar til avisa.

Han la til at lønnsomheten på det som foregikk på Stampen gikk opp og ned. Det var gode og låke tider om hverandre. Slik gikk driften fram til rundt 1900.

Det fjerde bildet viser stampemølla i 1890.

Jakup startet med kleber

Den neste brukeren på Stampen var Jakup, sønnen til Jehans.

– Det var en utrolig driftig kar. Han fikk tak i rettigheter til å ta ut kleber på Tolstad, og rettighetene til Eidefossen. Han fikk en del ting til å skje. På Stampen hadde han kleberverksted hvor det ble laget blant annet ovner og gravsteiner, fortalte Ingar.

Jakup reiste til Trondheim for å lære om kleber, og var lærling i Nidarosdomen.

– Der var det kontinuerlig restaureringsarbeid, og et ypperlig sted å gå i lære, forteller Ingar. Jakup var også en tur i Russland for å se på steinhoggerarbeid.

Driftig kar og dame

Jakup var en driftig kar, men etter hvert gikk driften dårlig. Han solgte rettighetene sine, og dro til Amerika rundt 1902. Det ble eldste søster til Jakup, Kari, som tok over roret på Stampen.

– Hun fikk til mer fart her, fortalte Ingar.

Hun moderniserte mølla. Kari fikk revet den eldste delen av mølla som var drevet med vannhjul, og bygde opp nytt av betong. Samtidig tenkte hun på elektrisk kraft og drift av mølla ved hjelp av turbin. Slik ble det turbindrift både til mølle, sag og kleberverksted. Rundt 1920 kom det dynamo til Stampen som ga strøm til mølla og garden. Kari bygde nytt og utvidet mølla slik at det kunne males flere sorter mel der.

To gardbrukere som nok besøkte Kaffestuggu på Stampen, Thor Olstad fra Søre Kleivrud (t.v.) og Syver Ulvolden (Wold) fra Ulvolden.

Det nederste bildet viser Møllebruket i Stampen i 1890.

Les mer om Stampen på Selhistorie.no.