Nordre Loftsgaard på Otta – med eget hotell på Mysuseter

Nordre Loftsgaard var et bondegods med historie tilbake til 1650. Garden, som også ble kalt Nordgard, hadde jordbruksareal rundt husene og i bakkene ovenfor. Den hadde også låve og dyrka og udyrka mark i Øyom – og fra 1900 også hotell på Mysuseter.

Av Per Erling Bakke

Dette er et bildet fra garden Nordre Loftsgaard i 1917.

Nordre Loftsgaard, gnr. 222. bnr. 1 ligger nord for Otta sentrum, i Selsvegen 52.

Siste eier og bruker var Jakob Loftsgård (1908–2000). Her er han avbildet på Nordgard Loftsgaard i juni 1917. Ved husveggen står Olø og Anne Loftsgaard med barna Jakob og Ingrid.

Privat familiebilde.



Gard fra rundt 1650

Med utviklingen av Otta som tettsted er det i årenes løp blitt solgt noen boligtomter fra garden. Gardsdriften er forlengst opphørt og garden solgt og dermed ute av Nordgardslekta.

Garden har vært et bondegods så langt tilbake som kildene forteller. Det skriver Knut Bryn og Kristian Svee på nettstedet Bredebygden Lokalhistoriske Selskap historien om folket som holdt til på garden fram til omkring 1800.

Videre skriver de:

I matrikkelen fra 1647 står det at "Erich Lid på Froen raader bøxel offuer sine lodzeigere".

Hvem de andre eierene var, vet vi ikke, men garden ser ut til å være spredt på flere hender. Denne Erik, som ellers er kjent som Erik Jacobsen Kongsli, var også bruker av Nordre Loftsgaard en tid, men drev ellers Kongsli, vest for Vinstra i Nord-Fron. Han døde tidlig på 1670-tallet, men det er mulig at han solgte garden før den tid til sin brorsønn Jacob Olsen. Jacob dreiv bruket noen år på 1660-tallet og garden er sagt da å være selveiende.

 

Nicolaus Greim dreiv garden

Fram til 1674 hadde Erik og Jacobs familie hånd om garden. Da ble den solgt.

Noen år seinere skiftet den eier igjen. Leder av Sel Kopperverk, Nicolaus Greim (Grein) kjøpte hele bruket, og cirka 1682 flyttet han inn på garden. Han døde ca. 1690 og enka hans, Marte, overtok garden. Men hun satt ikke trygt. I 1702 dukket det nemlig opp tre brødre på tinget og hevdet det var de som hadde odelsrett til garden.

Dette var Ole, Paul og Hans Iversen. De var sønner av Iver Olsen som hadde solgt sin del av garden i 1674 noe som "de formener at vere scheed udi deris umyndige Aar".

Saken endte med at Marte måtte overlate garden til disse brødrene.

 

Jakob Loftsgård tok over i 1940

Dette er et bilde fra 1998 av Jacob Loftsgaard.Jakob Loftsgård var nær 90 år gammel da dette bildet ble tatt hjemme på garden i 1998. Foto: Per Erling Bakke

Vi hopper langt fram i tid, til da foreldrene til Jakob Loftsgård var eiere og brukere på Nordgard. I matrikkelen fra 1904 finner vi Ole Olsen (Olø Loftsgaard) som eier og bruker. Garden har da ei matrikkelskyld på 9 mark og 24 øre.

Olø Loftsgaard (18611944) og Anne (Uldalen) Loftsgaard (18721952) hadde sju barn, født i årene 1904–1916: Ingrid, Kristine, Jakob, Gudrun, Astrid, Palma og Oddbjørg.

 

Hadde jord i Øyom også

Forute jordbruksareal ved garden og i bakkene ovenfor, hadde Nordgard også en del areal i Øyom, såvel dyrka som udyrka. Her var også en låve som hørte garden til.

I 1933 leide Olø ut et ti mål stort areal til Otta Idrettslag. Leieprisen var 60 kroner året. Her ut mot elva anla idrettslaget sin grusbane og bygde et lite klubbhus. Den gamle idrettsplassen er dermed grunnlaget for det meste av dagens idrettsplass, Øya Stadion.

Jakob Loftsgård tok formelt over garden i 1951, men dreiv den allerede fra 1940. Jakob var ugift, og i 2001 ble garden overført til en yngre slektning. Seinere ble den solgt og dermed var den gamle garden ute av slekta.

 

Ikke bare gard- og seterdrift også hotell

Dette er et bilde av Mysuseter Høyfjellspensjonat fra 1930-/1940-åreneMysuseter Høyfjellspensjonat. Bildet er trolig fra 1930–1940 årene.

Bildet er utlånt av Jakob Loftsgård.

Loftsgaardssetra er en av de eldste setrene på Mysuseter. En gardsmatrikkel fra 1665 viser at garden allerede da hadde anlagt seter der. Nordgardsfolket hadde ikke bare gards- og seterdrift, de dreiv også hotell.

Vi lar Syver Ulvolden fortelle, slik han skrev det i Sel Historielags bok av 1999 i en artikkel kalt "Mysusætre før i ti´n". Her skriver han om de enkelte setrer og overnattingssteder.


Rondane Hotel

Detta overnattingsteille vart bygd i 1900 med umlag tjuge sengjeplasse. Olø, Anton og Pål Nordgard Loftsgård sto for byggjingen. Pål kjøfte ut Anton og fekk to treiadele. Seinare fekk dæ navnet Mysusæter Høyfjellspensjonat og så Mysusæter Fjellstue.

 

Hotell med anneks

Hotellet hadde allerede i september 1901 inspeksjon for brannvern. Rapporten viser at det var en to etasjers hotellbygning. I første etasje var det kjøkken, spiskammer, spisesal og fire soveværelser. I andre etasje var det ni soveværelser. Desuten var det én en-etasjers bygning med peisestue og soveværelser.

Det ble gitt pålegg, blant annet om at det fra en altan" beordres anbragt en skraa trappenedgang før husets benyttelse som hotel til næste sommer."

Olø og Anne Loftsgaard dreiv således en kombinasjon av både gard-, seter- og hotelldrift. Gjestene var som regel hovedstadsfolk og med en viss posisjon i samfunnet, som forretningsfolk, advokater, leger og arkitekter. Hit kom det også kunstnere og fjellvandrere.

 

Mysuseter Høyfjellspensjonat

Mysuseter Høyfjellspensjonat. Fløyen til venstre ble bygd til i 1960-årene og dermed ble sengekapasiteten nær 60. Foto: Prospektkort.Mysuseter Høyfjellspensjonat. Fløyen til venstre ble bygd til i 1960-årene og dermed ble sengekapasiteten nær 60. Bildet er fra et prospektkort.

Betegnelsen Hotell var nok ikke uvanlig i 1900 der overnatting og mat var tilbudet. Men, etter påbud fra hotellinspeksjonen omkring 1930 ble navnet endret til Mysuseter Høyfjellspensjonat.

Jakob Loftsgård førte kombinasjonen videre, og i arbeidet hadde han gode medarbeidere i sine ugifte søstre. Hotellet ble gjennom årene påbygd og modernisert og kapasiteten av "sengjeplasse" ble betydelig utvidet.


Mysuseter Fjellstue

Mysuseter Høyfjellspensjonat, eller Loftsgårdshotellet som det gjerne ble kalt, ble i 1984 overdratt til neste generasjons familiemedlemmer. Her fulgte da en kort periode hvor pensjonatet var leid ut og drevet av andre. Og fra da ble pensjonatet markedsført som Mysuseter Fjellstue.

 

Solgt etter 100 års drift

I 2003 ble det solgt til Leif Ola Rønningen, og dermed var det slutt på Loftsgaardsfamiliens hotellvirksomhet i over 100 år. Én epoke i hotelldriften på Mysusæter var slutt.


Kilder:

Nordre Loftsgård, Bredebygden Lokalhistoriske Selskap, Knut Bryn, Kristian Svee

Statens Kartverk

Statsarkivet i Hamar

Aud Sandbu