Rondeslottet Høyfjellshotell rundet 50 år

Den 7. september 2017 var det 50 år siden Jernbanepersonalets ferie - og rekreasjonshjem Rapham ble innviet, bedre kjent som Rondeslottet Høyfjellshotell.

Av Per Erling Bakke, Otta

Begeistringen for hotellet og dets beliggenhet var stor blant de inviterte gjestene under innvielsen og åpningen på Raphamn denne septemberdagen i 1967.

Prominente gjester

Jernbanepersonalets ferie- og rekreasjonshjem på slutten av 1960-tallet. Foto: Normann

Nær 100 gjester var benket i hotellets spisesal da eierne – NSB, personalorganisasjonene Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund – ba til bords, først til lunsj og omvisning, og seinere til festmiddag.

Blant gjestene var samferdselsminister Håkon Kyllingmark, stortingsrepresentant Trygve Bratteli, LO-formann Parelius Mentsen, representanter for Oppland fylke og Sel kommune og grunneiere som hadde solgt areal til hotellet. Andre gjester var entreprenører, arkitekter og byggeleder.

Under lunsjen hilste ordfører Ola Dahl velkommen til Sel kommune og ønsket eierne til lykke med det flotte resultatet. Han overrakte også et stueur fra kommunen.

Bygningens gulvflate var på ca. 3000 kvadratmeter. Foruten værelser til 140 gjester, var det peisestue, bibliotek, salonger, forelesningssal, hobbyrom og bowlingbane. Byggets arkitekter var Ivar Aukrust og Trond Thommesen fra Trondheim. Byggmester Haverstad fra Ringebu var hovedentreprenør, mens Torbjørn Ulvolden fra Otta var byggeleder.

Ordføreren tok initiativet

Det var ordfører Ola Dahl som i 1962 inviterte utbyggerne til befaring før valg av tomt, og valget falt lett: Tomten ligger fint til med et unikt rundskue mot to nasjonalparker – Rondane i nord med Storronden, Rondeslottet og Smiubælgen – og i vest Jotunheimen med sine kjente fjelltopper. Og i forgrunnen ruver Heidalsfjellene med Svartkampen og Ranglarkampen. I dalbotn ser man de frodige Selsvollene med tvillingtoppene Horgenosi og Jetta majestetisk i bakgrunnen.

At setergrenda ligger lunt og skjermet mellom fjellpartiene Raphamnhø, Holtjønnpiggen, Åborrtjønnknatten og bratthellet ut mot Uldalen og Kirstidalen hadde nok også betydning for valget. Flere små fjellvann ligger idyllisk der bekkefaret ender ut mot Uldalen og ned i Ula.

Flere grunneiere solgte areal fra sine seterteiger, i alt cirka 240 mål. Lyng og moserabber og spredt fjellskog og fin utsikt mot fjell og dal ga en fin ramme for ferie- og rekreasjonshjemmet på 1000 m.o.h.

Fra feriehjem til hotell

Dette med feriehjem var noe som kom de første tiårene etter krigen. I dag er slik drift ikke så på mote lenger. I tråd med dette ble stedet lagt om til høyfjellshotell og navnet ble endret. Jernbanepersonalets Feriehjem Rapham ble til Rapham Høyfjellshotell. Men hvor er nå dette Rapham, og hva med markedsføringen av et så ukjent navn?

Hotellet ble rehabilitert og påbygd, og fra 1998 ble det markedsført som Rondeslottet Høyfjellshotell, til daglig kalt Rondeslottet. Et velkjent navn, og hotellet var ”satt på kartet”.

Ny reguleringsplan for hotellet

Det var ikke bare utbyggingen av hotellet og nytt navn som ble iverksatt i 1998. NSB Eiendom lanserte dette året sin reguleringsplan for hotelleiendommen. Formålet med reguleringsplanen var å avsette areal til utleiehytter og private hytter. Planen dekket nesten hele eiendommen. Utleiehyttene skulle drives av hotellet og supplere tilbudet til de besøkende. De skulle ha full standard og enkel og god forbindelse med hotellet, fortrinnsvis med brøytet og belyst gangveg. Planen vakte stor motstand hos grunneierlag og hyttefolk. Det ble dannet en aksjonskomite og advokat ble engasjert. Planen ble litt tillempet og etter hvert godkjent.

Skiftet eiere

Hotellet har skiftet eiere flere ganger. Norges Statsbaner og Norsk Jernbaneforbund, som var de største eierne, solgte i 1999 sammen med Norsk Lokomotivmannsforbund, Jernbanepersonalets Forsikring Gjendsidige og Jernbanepersonalets Interessekontor, Region Øst, hotellet til sin daglige leder.

Etter knapt tre års drift ble Gjensidige Nor Sparebank eier en kort periode inntil juni 2003 da hotellet med tilhørende tomteområde ble solgt til ny eier. Eiendommen ble delt i eiendomselskap og driftsselskap med nye folk i driftsselskapet.

Et populært hotell

Hotellet var et pluss for så vel hyttefolk som kommunens innbyggere. Helårsveg var ett av godene. Det var mange som brukte hotellet med sine fasiliteter. På hotellet var det svømmehall, og her hentet hyttefolket posten sin.

Raphamn Vel holdt sine årsmøter med festlig samvær på hotellet. Bryllup og åremålsdager ble også arrangert her.

Ble asylmottak – og så hotell igjen

Dette er et bilde av Rondeslottet høyfjellshotell i august 2017.Rondeslottet Høyfjellshotell i august 2017.
Foto: Kjell Arne Bakke

Med tiden ble hotellet leid ut som asylmottak. Dette skjedde ikke uten sverdslag. Hyttefolket på Raphamn argumenterte mot etableringen. Mottaket ble en realitet i 2010 og var i virksomhet til det opphørte 1. desember 2016.

Hotellet ble rehabilitert våren 2017, og fra juli var hotelldriften i gang igjen. Gjestene var utenlandske turister på busstur. De ankom på ettermiddag/ kveld og dro videre neste morgen.

Rondeslottet er igjen blitt hotell – forhåpentlig for mange nye tiår.

Denne artikkelen ble første gang publisert 6. september 2017 på Selhistorie.no og i avisa Norddalen dagen etter.