Olav Kringen

Olav Kringen (1867–1951) fra Otta var en av pionerene i norsk arbeiderbevegelse. Han var politiker, redaktør, forfatter og litteraturanmelder. Han oversatte blant annet den revolusjonære kampsangen Internasjonalen.

Av Per Erling Bakke

Olav Kringen er en av Sels store sønner. Han var fra Larsstugu, en plass ved Nordre Kringen, nord for Otta sentrum. Som tjueåring dro han til USA, ble lærer og journalist, og etter ti år kom tilbake til Norge og ble sentral i norsk arbeiderbevegelse.


Også internasjonalt engasjert

Olav Kringen fra OttaForfatteren, journalisten og politikeren Olav Kringen i eldre år. Bildet er utlånt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

I 1900 var han norsk representant til den internasjonale sosialistkongressen i Paris. Der var han blant forslagstillerne til Den andre internasjonale, som ble stiftet dette året. Kringen var norsk representant i internasjonalens byrå til 1906.

Kringen var redaktør av Social-Demokraten – seinere kjent som Arbeiderbladet og Dagsavisen. Han var sekretær i Arbeiderpartiet.

Olav Kringen skrev om sosialismen og oversatte blant annet det kommunistiske manifest til norsk.

Ottaværen oversatte arbeidersangen Internasjonalen fra fransk til norsk, og han skrev en rekke artikler og bøker om sosialismen.

I fire år var han redaktør av partiets tidsskrift “Det tyvende århundre”.

Kringen var språkmektig og var ofte tolk på internasjonale møter. Han hadde en god penn, og hans tekster kunne leses i så vel norske, som norsk-amerikanske og utenlandske aviser og tidsskrifter.


Ble grepet av sosialismen

I unge år drev Olav Kringen med tømmerfløting, skogs- og gardsarbeid. Han var også handelsbetjent på Nord-Sel i to år. 20 år gammel dro han til USA.

I statene drev han med forskjellig arbeid om sommeren, og studerte ved flere college og høyskoler om vinteren. Han tok lærerutdanning og var lærer i Minnesota og Dakota. Etter tre-fire år gikk han over til journalistikken og arbeidet i amerikanske og norsk-amerikanske aviser, blant annet redigerte han Nye Nordmanden. I 1897 vendte han tilbake til Norge.

Under sitt Amerika-opphold ble han grepet av sosialistiske strømninger.


Betydde mye for arbeiderbevegelsen

Med sin bakgrunn som pressemann ble Kringen snart etter hjemkomsten til Norge medarbeider i Social-Demokraten. Han ble avisas redaktør i 1903, og var det i tre år til han sluttet på grunn av uenighet med partiet. Han fortsatte imidlertid en rekke år som avisas litteraturanmelder og utenriksmedarbeider.

Kringen var sekretær i Arbeiderpartiet i 1903–1904, og etterpå fulgte ei periode som medlem av Kristiania bystyre. Han startet og redigerte flere partiaviser i landet, blant annet Demokraten på Hamar fra 1909.

Olav Kringen betydde mye for norsk arbeiderbevegelses første tid, ved sin opplysningsvirksomhet og sitt engasjement i ungdomsbevegelsen, og ved å være med å stifte flere partilag og fagforeninger. I 1899 var han en av stifterne av Kristiania sosialistiske ungdomslag. Han var også blant dem som tok intiativ til partiets ungdomsforbund.


Språkmektig skribent

Olav Kringen var språkmektig. Han oversatte utenlandsk sosialistisk litteratur og skrev en rekke utførlige framstillinger av den norske arbeiderbevegelse i flere europeiske sosialistiske tidsskrifter. Foruten å oversatte det kommunistiske manifest og “Internasjonalen“, skrev han kampsanger og dikt og var en interessant foredragsholder. I tillegg til å skrive artikler og innlegg i norske aviser opprettholdt han forbindelsen med det “norske” Amerika som korrespondent i Norge for Folkets Røst og Decorah-Posten.


Bare skrivestua tilbake

Villa Krinen lÃ¥ nord for Kringenstøtta ved Otta.Villa Kringen lå ved riksvegen like nord for minnesteinen om slaget i Kringom. Huset ble revet på 1950-tallet. Bildet er utlånt av Eystein Lie, Lillehammer

Kringen bodde for det meste i Oslo, men han holdt hele livet kontakt med heimbygda. Som ivrig fisker og friluftsmann elsket han Gudbrandsdalen. Han hadde hytte på Kringseter og villa sør for Otta. Her tilbragte han mye tid sammen med sin kone Christiane og sin store flerspråklige boksamling. Under andre verdenskrig var de fastboende i villaen.

Villa Kringen, som han bygde omkring 1910, lå på den tidligere boplassen Flekken ved riksvegen nord for Sinclairstøtta. Villaen er forlengst revet og i forbindelse med vegarbeid i 1999 ble den gamle skrivestua til Kringen flyttet litt nordover ved riksveg E-6, der en gammel kjerreveg tar opp mot Høgkringom. Ved flyttingen ble skrivestua overtatt og restaurert av Sel Historielag.

 Kringen kalte skrivestua for Trianon, oppkalt etter lystslottet i Versailles, et kjent kongelig slott sørvest for Paris.


Minnestein flyttet til Otta

Minnestein for Olav Kringen pÃ¥ Vestre Gravlund i Oslo.På Vestre Gravlund i Oslo ble det 1. mai 1953 avduket en minnestein på Olav Kringens grav.

På arbeidernes internasjonale demonstrasjonsdag, 1. mai, ble det i 1953 avduket en minnestein på Olav Kringens grav på Vestre Gravlund i Oslo. Minnesteinen er utført av Kåre Orud, og portrett-relieffet skal på en vellykket måte gjengi Kringens karakteristiske trekk. Det var Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, Det Norske Arbeiderparti og Arbeiderbladet som reiste ham dette minne.

Minnesteinen ble hentet til Otta, pusset opp og satt opp i Jernbaneparken på Otta.

Kilder:
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Arbeidernes leksikon
Arbeiderbladet 2. mai 1953
Norsk Allkunnebok, Fonna Forlag 1956
Dag Erik Pryhn

Avdukingen av Olav Kringens statue 1. mai 1953, da Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, Det norske Arbeiderparti og Arbeiderbladet reiste ham dette minnet to år etter hans død. Bautasteinen er nå flyttet til Otta og skal settes opp i Jernbaneparken. Ukjent fotograf.

Bautaen av Olav Kringen, avbildet 3. desember 1999 på Vestre Gravlund i Oslo. Foto: Kjell Arne Bakke

 Olav og Christiane Kringen bodde i hovedstaden, men de var mye i huset sitt, Villa Kringen, like nord for Sinclairstøtta på Otta. Bildet er lånt av Eystein Lie.

Villa Kringen var en staselig bygning. Den lå ved riksvei 50, dagens E-6, like sør for Søre Kringen (Plassen). Ukjent fotograf

Villa Kringen avbildet i 1908. Bildet er tatt av Laurits Johan Bekker Larsen og er gjengitt i Universitetet i Bergen sin bildedatabase Marcus. Innretningene i elva til venstre i bildet er satt opp med tanke på tømmerfløting for å hindre tømmer å havne inn mellom Einangsøyene.

Olav Kringen på sine eldre dager. Bildet er lånt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Olav Kringens skrivestue,Trianon, er restaurert og tatt over av Sel Historielag. Den står på stoppestedet rett nord for Sinclairstøtta. Foto: Kjell Arne Bakke

Olav Kringen er beæret med et vegnavn i Plassjordet på Otta. Foto: Kjell Arne Bakke

 

Dikt av Olav Kringen

Kringen skrev også dikt. Ett av de bringer tankene hans tilbake til heimbygda:


Syng åt meg ei gåmeill vise, som har ljom frå høge fjell.

Kanskje det kan gje meg lise, ner det lakka seint mot kveld.

Vidt umkring eg fór og flakka, utpå viddom vié;

vegen ofte gjekk mot bakka, bekkjin au va strié.


Obrøytt va det lange leité; ingen kjenning fekk eg sjå;

inkje fann eg kjende reite, – altfor langt te heimatt nå.

Inkje onder at eg stonda hit åt gamle stellom;

kvar ein kveld eg låg og blonda høyrd eg ljom frå fjellom.


Syng ein song eg aldri gløyme, syng um berg og sætervoll;

syng um alt som gjentun drøyme, syng um hulder og um troll.

Syng med heimsens eigne sange, – bringa brenn og lågå –

syng døm ut frå mork og vange, alle net´ og dågå.

Denne artikkelen ble første gang publisert i avisa Norddalen og på Selhistorie.no den 13. juli 2017.