Hærrastein (Harestein)

Bruket Harestein ligger rett ovenfor garden Solhjem, husene ligger på nedsida av Solhjemslivegen. Fra gammelt av ble navnet skrevet Harestenen og Haresten.

 

 

Av Per Erling Bakke, Otta

Våningshuset og fjøset med låve var bygd omkring 1947. Bruket ble fraflyttet 1964, og eies nå av Peter Sandbu på Ny-Sandbu. Sør på jordet viser grunnmurer hvor de gamle husene stod. Det 15 mål bratte jordet brukes nå til sauebeite. Stedet har vært brukt som feriested. Til bruket hører det med en skogteig på 64 mål. Tidligere hadde Harestein seterløkke på Kringseter.

Seterløkka er gått tilbake til almenningen, og ligger nå som en åpen plass. Den har i mange år vært brukt til vinterparkering på Kringseter. Seterhusene tilhører fortsatt Rønningenfolket, der dagens generasjoner har fått sitt felles feriested. Låven er for lengst revet, mens fjøset er gjort om til uthus. Det gamle seterhuset er stelt på og tilpasset dagens bruk. Mye av det gamle interiøret er imidlertid bevart. Den eldste delen av seterhuset var ei gammel stue som ble flyttet og satt opp som sél i slutten av 1800-årene. Den ”nye” delen ble påbygd i begynnelsen av forrige århundre.

 

Mikkel gikk igjen

Mikkel er et gammelt slektsnavn i Harestein. I 1801 bodde Mikel Mortensen (26) på bruket sammen med sin mor og kone: Enken Imbjør Svendsdatter (63), som stod som bruker med jord, kona Kari Torgersdatter (36) og treåringen Rønnog.

Også i 1865 bodde det to med navnet Mikkel på bruket, som da hadde to bolighus. Husmannen sjøl, Mikkel Pedersen Harestenen (36) og kona Marit Andersdatter (35) kom fra Fron. Også ett av barna, femåringen Mikkel, hadde samme navn som faren. På bruket bodde ellers hans søsken Peter (11), Anders (7) og Thore (2), samt føderådsmannen Peder Mikkelsen (75) og kona Rønnaug Mikkelsdatter (74). De fikk hjelp av datteren Marit Pedersdatter (23), som også bodde der. I Harestein hadde de hest, to kyr og 12 sauer. Det ble sådd halvannen tønne bygg og satt ei tønne poteter.

I 1875 bodde bare foreldrene og yngstebarnet igjen i Harestein. Mikkel på 15 år var da på Breden som tjeneste- og skyssgutt. Husdyrholdet i Harestein var foruten hest, ei ku, to kalver og 13 sauer. Fem av sauene var eid av andre. Det ble sådd ei tønne bygg, ei halv tønne blandkorn og en åttedels tønne erter. Dessuten ble det satt ei tønne poteter og dyrket noe grønnsaker.

 

Tre generasjoner på bruket

I 1900 bodde tre generasjoner i Harestein. Mikkel Pedersen Harestenen og kona Marit var fortsatt husmannsfolk, 35 år etter at de i folketellingen var omtalt som brukere for første gang. Sønnen deres, Mikkel (f.1860), giftet seg 1885 med Anne Nepløkken (f.1867) som kom fra Nordre Nepløkken. De bodde også på bruket sammen med sine seks barn. Mikkel dreiv da som kleberarbeider.

Mikkel og Anne fikk i alt 11 barn: Mathias (f.1887), Marit (f.1890), Ole (f. 1892), Anton (f.1894), Petter (f.1897), Albert (f.1899) som døde to år gammel, Albert (f.1901), Maria (f.1903), Mathilde (f.1904), Thorvald (f.1908) og Rønnaug (f.1909).

Mikkel Mikkelsen Haresten og familie flyttet seinere fra Harestein. De bodde i Endrestad, seinere i Tholykkja, der de to yngste barna ble født. Mikkel ble sjøleier da han i 1912 kjøpte Solhjemsbergum, som til da hadde vært husmannsplass under Solhjem. Familien tok navnet Bergum, etter det nye bruket. Anne døde i 1952 og Mikkel i 1953.

 

Utskilt fra Solhjem

Harestein ble i 1920 skilt ut fra hovedbølet Solhjem og solgt til Julius Rønningen (1871-1942) som da ble sjøleier. I skjøtet datert 23. juli 1921 heter det:

skal ovennevnte eiendom med paastaaende huse samt alle til og underliggende herligheter og rettigheter heretter følge kjøperen Julius Rønningen.

Skogteigen, som fulgte med, grenset fra søre og nedre hjørne av bruket og sørover til Solhjemslivegen.

Julius Rønningen, opprinnelig fra Høiberg på Sel, bodde tidligere med familien sin i Runningen, heimeplassen til kona Karoline (1864-1952). Han dreiv da i kleberberget. De hadde barna Kristian (f. 1890), Iver (f.1892), Marit (f. 1894), Hans (f. 1897), Klara Julie (f. 1899), Johan (f. 1902) og Helga (f. 1907). Julius bygde våningshus og fjøs i Harestein, og braut seg ny jord både heime og på setra.

Sønner dro til Amerika

På et sted som het Cabri i den canadiske  provinsen Saskatchewan bodde en utvandret bredebygding, Sigurd Bu, som hadde farm der. Bu tok etter hvert i mot flere sambygdinger på farmen, blant andre også brødrene Johan og Hans Rønningen, to av sønnene til Julius. Johan kom etter mange år tilbake til heimbygda. Han fikk seg arbeid i skiferbruddet på Pillarguri og bygde  seg hus i Solhjemslia.

 

Fra far til sønn

Etter at Julius var død overførte Karoline bruket til sønnen Kristian, og i 1946 tok sønnen hans, Olav Rønningen (1913-1993) og kona Ella f. Breden (1916-1997) over. Husene etter besteforeldrene stod imidlertid  på utrygg grunn – den tunge leira hadde begynt å sige. Olav bygde derfor opp hus og fjøs lenger nord  – de som står der i dag. Av husdyr hadde de hest, gris, sau, høner, fire kyr og ett ungdyr. De fikk barna: Kolbjørn (f. 1938), Einar (f. 1942), Solveig (f. 1945), (Bjørg f.1954).

Bruket ble nedlagt da Olav og Ella flyttet i 1964, og tok over bruket Lilleløkken. I 1975 gikk bruket ut av slekta, da det ble solgt til dagens eier. Seterløkka på Kringseter og setra i Smukksjølia fulgte med

Kildehenvisninger:

Bjørg Ranheim, Otta

Norske Gardsbruk, 1998

”Folketeljing frå 1801, edb-utgåva”, Historisk institutt, Bergen

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Rønnaug Havn, Otta

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri, grunnboksblad

 

Les hele artikkelen: Bredebygden Nedlagte plasser og bruk – og folket som bodde der