Av Per Erling Bakke, Otta

Ved offentlig utskiftning på slutten av attenhundretallet –  tinglyst i 1891 –  ble en skogteig rett ovenfor innmarka lagt til denne plassen, kalt Flekken. Plassen grenset mot Bredens skog i syd og øst, og i nord mot Skredens teig. Flekken, opprinnelig en del av Søndre Kringlenliens sameieskog, er seinere benevnt Kringen. Vegutvidelse med høge og bratte bergskråninger har for lengst tatt huset og det vesle som var av jord. Bare den gamle låven og et lite uthus står i dag igjen på den tidligere plassen.

Strandsidder

Flekken bar navnet med rette. En liten flekk  –  ”Et Hjem i Almindingen” –  hvor beboeren betegnes strandsidder. Den kjente lokalhistorikeren Einar Hovdhaugen fra Ringebu, gir denne forklaringen på en strandsitter:

–  Ved sida av husmenn med jord fekk vi óg husmenn utan jord. På Vestlandet og i Nord-Noreg blir dei gjerne kalla strandsittarer, og for dei var fiske ofte viktigaste levevegen. På Austlandet var det folk som levde i ei snau stugu, som tok dagarbeid, og oftast levde i stor armod.

Slo seg ned i almenningen

I 1865 bodde en familie på sju i stua på Flekken. Husfar Ole Johnsen (43), omtalt som en ”Simpel arbeider”, hadde slått seg ned i almenningen. Han bodde der sammen med kona Imbjør Pedersdatter (43) og barna Kari (16), Imbjør (13), Rønnaug (10), John (7) og Iver (3). I Flekken hadde de bokstavelig talt en jordflekk, der de dyrka litt poteter og korn, og fødde tre sauer og ei ku.

Ti år seinere, i 1875, bodde det ingen i Flekken, men Ole Johnsen dyrket fortsatt korn og poteter der. Nå bodde han med familien i Brånåløkken, like nedenfor Solhjemsbergum. Der hadde han jord og mange husdyr.

Tilbake

I 1900 var Ole, nå kalt Ole Flekken, blitt enkemann. Han hadde flyttet tilbake til Flekken der han bodde sammen med familien. De hadde husdyr og dyrket korn og poteter.

Datteren Imbjør Olsdatter (f.1852) var husmor. Hun var baptist og dreiv med forskjellig arbeid, mens mannen hennes, Hans Olsen (f.1856), var kleberarbeider. Sønnen Ole (f.1883) var stor nok til å ha tatt seg forskjellig arbeid i bygda, i motsetning til de mindre barna Iver (f.1888), Hanna (f.1891) og Inga (f.1896).

Bygde villa i Flekken

Olav Kringen (1867-1951) var fra Larsstugu, en plass under Nordre Kringen. Etter ti år i USA vendte han i 1897 tilbake til Norge. Han var politisk engasjert, og ble snart redaktør av Social-Demokraten i Christiania – det seinere Arbeiderbladet, nå Dagsavisen. I ferier og fritid søkte han tilbake til heimtraktene. Før 1910 fikk han tømra seg et hus, som han  satte opp i Flekken. Med sin særpregede byggestil ble det – sammen med Sinclairstøtta – et landemerke i Kringen. Huset kalte han Villa Kringen.

Villaen stod i vegen

Med sitt nære naboskap til riksveg 50 lå Villa Kringen utsatt til for framtidige vegutvidelser.

Olav Kringen døde i 1951, og slapp derfor å oppleve at huset hans ble revet. Skrivestua fikk likevel stå. Nye vegarbeider ble gjennomført fra 1999, og også skrivestua måtte vike plass. Nå står den noen hundre meter lenger nord, der råket til Høgkringom tar opp. Sel Historielag har tatt vare på skrivestua som et minne om sambygdingen Olav Kringen – han  som bygde og slo seg til på den gamle boplassen Flekken.

Kildehenvisninger:

Sel kommune, stadnavnregistering Kringlia

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Sel Historielag, Gåmålt og nytt frå Sel, 1999

Les hele artikkelen her: Bredebygden Nedlagte plasser og bruk – og folket som bodde der