Øvre Tullut

Øvre Tullut har i likhet med naboen Nedre Tullut ”klort seg fast” i Solhjemslia, 1200-1300 meter oppover langs vegen til Kringseter. Bruket er for lengst nedlagt og gjort om til feriested.

Av Per Erling Bakke, Otta

Gnr. 201, bnr 5

Et vegskilt ved riksvegen viser avkjøring til hytteutleie i Øvre Tullut. Låve og fem gamle tømrahus er restaurert, mens jordvegen brukes til sauebeite. Bruket har i alt 54 mål skog og  beitemark. På seterløkka på Kringseter står det gamle seterhuset og ei skeiv falleferdig gammel løe. Den fine grasmarka  er i ferd med  å gro igjen. Øvre Tullut eies i dag av Anton Haugen, Lillehammer.

 

Utsæden økte på 1800-tallet

På attenhundretallet kjenner vi til tre familier som bodde i Øvre Tullut. I 1801 dreiv Peder Olsen bruket. Han var husmann med jord, og bodde der sammen med kona Anne Iversdatter (43) og barna  Imbjør (10), Marit (6) og Mari (3).

To generasjoner seinere, i 1865, var bruket med ett bolighus overtatt av Hans Johannessen (40). Husmannen, som kom fra Fron, hadde gifta seg med Kari Thordsdatter (35) fra bygda. Dette året fødde de fire kyr og åtte sauer, og satte to tønner poteter og sådde ei tønne bygg.

Ti år seinere bodde, foruten Hans og Kari, også budeia Imbjør Johnsdatter (f. 1859) der. Jordbruksdataene fra 1875 forteller om fire kyr og 14 sauer. Utsæden var nå økt til flere slag: En åttedels tønne rug, halvannen tønne bygg, ei halv tønne blandkorn, en åttedels tønne erter, to og en halv tønne poteter og en åttedels tønne rotfrukter.

 

Nye folk

På slutten av 1800-tallet kom nye folk til begge Tullutbrukene. Beret Pedersdatter Haresten (f. 1834) og mannen Ole Johnsen Nicolausen (f. 1836) kom fra Johnsgard, en plass under Selsjord. Beret slo seg ned i Nedre Tullut sammen med sønnen Markus som ble bruker der. Broren, Peder O. Tullut (1863-1952), tok over som bruker i Øvre Tullut.

I 1900 var Peder og kona Rønnaug, f. Buflåten (1863-1943) husmannsfolk på Øvre Tullut. De hadde da barna  Marit (f. 1888), Bina (f. 1889), Anne (f. 1891), Ole (f. 1894), Marie (f. 1896) og Petter (f. 1898). I tillegg bodde også føderådskona  Kari Tullut (f. 1837) på bruket. Etter århundreskiftet økte familien med ytterligere fire barn: Ragnhild (f. 1901), Pauline (f. 1903), Anton (f. 1906) og Johan (f. 1908).

 

Sjøleier

I 1916 ble bruket utskilt fra hovedbølet Solhjem, og overdratt som arbeiderbruk til Peder O. Tullut. Foruten arbeidet på bruket hadde Peder Tullut også skiferberget som arbeidsplass. For arbeid og slit i skifer´n gjennom et langt arbeidsliv ble han og brødrene Markus, Ole og John, samt Hans J. Endrestad, hedret med Kongens fortjenstmedalje i sølv.

 

Neste generasjon tok over

Som føderådsmann overdrog Peder i 1943 bruket til barna Johan Tullut (1908-1974) og Pauline Tullut (1903-1955). De var begge ugift og dreiv bruket i lag. Av husdyr hadde de hest, gris, sau, høner, fire kyr og et ungdyr. Sommerstid var Pauline budeie på Tullutsetra. Tradisjonen tro hadde også Johan skiferberget som sin arbeidsplass. I 1971 kjøpte dagens eier bruket, som dermed gikk ut av slekta.

Kildehenvisninger :

Resset bygdealmenning

Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri, grunnboksblad

”Folketeljing frå 1801, edb-utgåva”, Historisk institutt, Bergen

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Klara O. Tullut, Otta

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

Sel Historielag, Gåmålt og nytt frå Sel, 1999

Norske Gardsbruk, 1998

 

Les hele artikkelen: Bredebygden Nedlagte plasser og bruk – og folket som bodde der