Fenaøyen

Boplassen lå i Høgkringom rett ovenfor dagens E-6, et stykke sør for Sinclairstøtta. Den nymerkede pilegrimsleden går gjennom dette området.

Av Per Erling Bakke, Otta

Opprinnelig lå trolig bruket på ei øy i Lågen. Skjøtet, datert og tinglyst 20. september 1806, viser at det fra Solhjem ble solgt ei øy i Lågen, kalt Fenaøyé, med et stykke engemark. Etter storflommen som herja dalen i 1860, skal Fenaøyfolket ha flyttet bruket opp i lia. I dag er det ingen spor av tidligere bosetting hverken i form av gamle murer, husrester eller jordveg. Plassen ble fraflyttet tidlig på nittenhundretallet.

I 1953 ble det utskilt to tomter fra bruket Lilleløkken. Den ene ble kalt Høgkringen, der Reidar Letrud tømra opp ei gammel stue. Stedet har stått ubebodd i mange år. På den andre tomta står huset til Sverre Haugen som han kalte Fenaøyen. I dette området var det at Fenaøyfolket slo seg til omkring 1860. 

Folket på plassen

Et hus, ei ku og vel ei halv tønne bygg. Det var det som husmannen i Fenaøyen, Erik Andersen (49), og familien hans rådde over i 1865. Denne våren sådde de fem åttedels tønne av dette kornslaget. Erik var gift med Marit Johnsdatter Nicolausen (41), og sammen  hadde de barna Marit (14), Ole (12), Kari (9) og Markus (6).

I 1875 var Erik blitt enkemann, og hadde ansvaret for fire barn i alderen åtte til19 år. I tillegg til arbeid utenfor bruket, hadde han litt fattigstøtte. Husdyrholdet var ni geiter og en kalv, av disse eide han bare tre av geitene.  

25 år seinere, i 1900, hadde nye folk flyttet til Fenaøyen. Dette året bodde Johannes Erlandsen (f.1821) og kona Anne Olsdatter (f.1835) på plassen. Han var snekker, mens kona tjente litt ved å spinne og strikke for andre. I tillegg fikk hun noe fattigstøtte. Fenaøyen var på denne tida bare en boplass uten jord og husdyrhold, for; som det heter i Folketellingen for 1900: Jorden er udlagt (ikke indgjerdet) for længe siden.

Skjøte anno 1806
 

Skiøde.

Ieg underskrevne Hans Iacobsen Solhiem tilstaaer herved at have solgt og skiødt, ligesom ieg herved sælger, skiøder og afhender en under min eiende Gaard Solhiem i Sels Annex beliggende Øe kaldet Fænnaøe uden Skyld til Sywer Engebretsen Kringelen for den Summa 100 rd., Og da han til mig riktig haver betalt Kjøbesummen de Et Hundrede Rigsdaler, saa skal bemeldte Stykke Engemark, beliggende i Lougen Elv kaldet Fænnaøe herefter følge og tilhøre Kjøberen, hans Hustroe, Børn og Arvinger, som deres Odel og Eiendom, uden Anke af mig eller mine Arvinger, da jeg for Kjøbet og Pengenes Betaling bliver hans Hjemmelsmand efter Loven. – Dog paaligger det Kjøberen, eller hvem som maatte blive Ejer af dette Iordstykke, Aarlig at svare til Gaarden Solhiems Eier og Bruger 12 s. siger Tolv Skilling., Og Attesteres, at om denne Handel ingen skrifftlig Contract af os eller andre paa vores Vegne er oprettet.

Thingstedet Honæs den 20 Septbr 1806. – Hans Iacobsen Solhiem med iholdt Pen.

Sywer Engebretsen Kringlen med iholdt Pen.

Som Vidner – Gierdrum. Ole Formoe. –

 

Kildehenvisninger:

Sel kommune, stadnavnregistering Kringlia

Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri, grunnboksblad

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

 

Les hele artikkelen her: Bredebygden Nedlagte plasser og bruk – og folket som bodde der