Søre Breinna (Søre Brenden)

Det nedlagte bruket ligger høgt oppe i lia vest for Solhjemsåa med fin utsikt til Bredebygden. Søre Brenden har vært omtalt med ulike navn: Brennen øvre, Brænden søndre og  Høgbrenna.

Av Per Erling Bakke, Otta

Gnr 200, bnr 7

På Søre Brenden utgjør skog og beitemark i alt 85 mål. Med almenningsrett hørte rett til seterløkke. Breinnsetra ligger på Kringseter.

Bruket ligger 650 meter over havet, rett ovenfor den bratte Blåhammaren på vestsida av Solhjemsåa. Bruket ble lagt ned 1961- 62 og har seinere vært feriested. Stedet har bilveg fram til Nordre Brenden. Eiendommen tilhører i dag Petter Karl Støre og Aase Furru Winger, begge bosatt i Drøbak.

 

Husene godt bevart

Øverst på jordet står gamle, små tømrahus. Fjøset og den ene stua er tekt med takpapp, mens gammelstua og uthuset har gammel god takstein. Nede på jordet står en gammel lafta låve med villskifer på taket. Utvendig er husene tatt godt vare på og bevart, slik de stod da det var fast bosetting og drift der.

Søre Brenden grenser til Nordre Brenden. Jordvegen består vesentlig av grasmark med en del annen vegetasjon. 20 mål, som blir brukt til kubeite, har i mange år vært utleid til nabobruket Solhjemslien.

 

Seter på Kringseter

Ikke langt fra Nedre Svarttjønn med Svarttjønnberget i bakgrunnen ligger Breinnsetra, som den innerste av Kringsetrene. For dagens eiere utgjør det lille seterhuset et lite supplement til feriestedet nede i Øverbygden. Sommerstid er setra en enslig liten bortgjemt flekk. Om vinteren går den preparerte skiløypa fra Raphamn like forbi.

På setertaket har villskiferen fått et  tynt lag av småvokst mose. De gråbrune tømmerveggene forteller at seterhuset har stått lenge. I veggen kan en så vidt tyde inskripsjonen  K B 192 . Det kan ha vært seterbudeia sjøl, Kari Brenden, som skar inn forbokstavene sine der på 1920-tallet. Seterløkka er inngjerdet, men det forhindrer ikke at bjørk, einer og kratt er i ferd med å ta tilbake den gamle setervollen.

 

Tre familier i ett hus

I 1865 bodde det tre familier i samme hus på Søre Brenden, da nevnt som Brennen øvre. John Audonsen (f. 1802) og kona Kari (f. 1797) var husmannsfolk med jord. Familien bestod av tolv personer, blant andre sønnen John Johnsen (f. 1823) og datteren Kari Johnsdatter (f. 1820) med hver sin familie. Bruket hadde tre kyr og 12 sauer. Dette året ble det sådd to tønner bygg og satt ei tønne poteter.

Ti år seinere, i 1875,  hadde datteren Kari og mannen Ole Johannessen (f. 1819) tatt over bruket. Ole var husmann med jord, og var også dagarbeider. I Søre Brenden bodde de sammen med de seks barna  John (f. 1857), Johannes (f. 1859), Iver (f. 1862), Mari (f. 1864), Marit (f. 1868) og Ole  (f. 1872). Også besteforeldrene, kårfolket John Audonsen og Kari Jakobsdatter, bodde der fortsatt. I Søre Brenden hadde de to okser, ei ku, én kalv, to sauer, én gris og 23 geiter. Det ble satt to tønner poteter, sådd ei tønne bygg og ei kvart tønne blandkorn.

 

I 1900 hadde Johannes Brænden (1859-1929) tatt over bruket. Han var sønnen til Ole og Kari som dreiv bruket tidligere. Som husmann med jord dreiv Johannes bruket sammen med kona Ragnhild Bergsvendsdatter (f. 1855), som hadde gitt ham de to døtrene Kari og Rønnaug. Familien dyrket korn og poteter, og hadde kyr og høner.

 

Johannes ble sjøleier

I likhet med Nordre Brenden ble også Søre Brenden fraskilt hovedbølet Nordre Breden under en skylddelingsforretning den 26. juli 1912. Skjøtet ble tinglyst året etter, og dermed ble Johannes Brænden sjøleier samme dag som Petter i Nordre. Skylda på bruket ble satt til 0,80 mark. Innmarka var da helt inngjerdet, og med parsellen fulgte en skogteig. Den fraskilte delen fikk bruksnavnet Brænden søndre.

I skjøtet som ble tinglyst 29. mars 1913 står dette å lese:

Da kjøpesummen er beriktiget paa tilfredstillende måte skal nevnte eiendom med paastaaende Huse samt alle til og underliggende herligheter og rettigheter herefter følge og tilhøre kjøperen Johannes O. Brænden.

 

Søskentrio tok over

Etter at Johannes og Ragnhild døde dreiv de ugifte døtrene Rønnaug og Kari bruket og setra sammen med sin eldre, ugifte halvbror, Bergsvend (Bersvein) Hansen Brenden. De tre hadde en praktisk arbeidsdeling.

Kari var den som tok det meste av arbeidet heime og på setra. Rønnaug tok seg også arbeid på garder og hos andre som trengte hjelp. Hun var med i onnarbeid, men var best kjent som vaske- og bakstekjerring. Da var det å ta seg ned det bratte råket tidlig om morgenen, ofte i mørket og på ymse slag føre. Klesvasken ble skyllet i elva, om vinteren var det å hogge seg hol på elveisen. I kveldingen, når hun var på heimveg, hørte naboene henne; det klaska i den lange stakken hennes, våt og stiv av snø og væte.

Bersvein dreiv som skiferarbeider i tillegg til det daglige arbeidet heime og på setra. I unge år var Bersvein med på anleggsarbeid på Bergensbanen. Militærtjenesten avtjente han på Helgelandsmoen ved Hønefoss. Der var han tilknyttet Hallingdalens Bataljon. De siste årene av livet tilbrakte han på et sykehjem på Østre Toten, der han døde i sitt nittiende år.

Bruket ut av slekta

Bersvein Brenden (1880-1970) fikk ingen grav i heimbygdas jord, men på Hoff kirkegård på Østre Toten. Kari Brenden (1890-1965) og Rønnaug Brenden (1893-1959) er gravlagt på Sel kirkegård. De tre søsknene var siste slektledd av folket i Søre Brenden.

Etter at bruket gikk ut av slekta har det hatt disse eierne:

Fra 1958: Knut J. Ødegård

Fra 1962: Elsa Støre

Fra 1974: Sven Winger og Petter Karl Støre.

Fra 1993: Aase Furru Winger og Karl Petter Støre

 

Kildehenvisninger:

Sel kommune, matrikkel, økonomisk kartverk, saksutredning

Ottar Næprud, Otta

Resset bygdealmenning

Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri, grunnboksblad

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

Asbjørn Løkken, Otta

Hans K. Næprud, Otta

Leif Bredevangen, Otta

 

Les hele artikkelen: Bredebygden: Nedlagte plasser og bruk - og folket som bodde der.