Kveinhussletta (Kvernhussletten)

Plassen ligger bratt ovenfor og vest for Solhjemsåa, 725 meter over havet. Den er, ved siden av Øvre Næprud, det høgstliggende av brukene i Øverbygden.

Av Per Erling Bakke, Otta

Gnr 200, bnr 10

Det er ingen hus lenger i Kvernhussletten. Så seint som 1940 stod det fortsatt hus her – låve, stabbur og ei falleferdig stue. I dag, på ei lita slette tett opp mot lauvskogen, står fortsatt gråsteinmurene der to av husene stod.

Jordvegen ligger åpen. Einer og lauvtre har vokst til, men det meste av løkka har fin og god grasmark. De gamle gjerdene markerer fortsatt utmarksgrensa, men morkne og falleferdige har de for lengst  tjent ut. Steingjerdene er også preget av tidens tann.

Skogsbilveg er bygd over jordvegen. Den går på nedsida av den tidligere hustufta. Skog og beitemark er 120 mål. Bruket har hatt seter i Blomseterdalen. Den lå ned for kvea til Selsjord.

Fortsatt er det  rester av mur og låve. Kvernhussletten var bebodd i 1907, og ble fraflyttet de nærmeste tiårene. Eiendommen tilhører i dag søskentrioen Carin Colbjørnsen, Rita Mørk og Robert Colbjørnsen.

 

Omkom i måssåfjellet

I 1865 var det ett bolighus i Kvernhussletten. Der bodde husmann Ole Johannessen (34) sammen med kona Marit Fredriksdatter (39) og barna Johannes (7) og Anne (3). De fødde ei ku og ti sauer. Av bygg ble det sådd tre kvart tønne, og av poteter ble det satt ei halv tønne. Dette året ble sønnen Fredrik født, og fire år seinere datteren Kari. I 1875 var buskapen ei ku, to kalver, seks sauer og åtte geiter. Det ble sådd ei tønne bygg og satt to tønner poteter.

Om barna til Ole og Marit vet en at den eldste, Johannes, reiste ut og slo til som murer i hovedstaden. Anne ble gift til Solhjemsbergum. Seinere flyttet hun og familien til Bekken etter at mannen hennes, John F. Bergum, kjøpte garden i 1906. Fredrik, kalt Frik, endte sine dager i måssåfjellet. En vinterdag var han på veg heim fra fjellet med et måssålass. Måssåsåta drog han på kjelke. I den bratte Smukksjølia, med mye laussnø, ble han tatt av snøras og omkom. Da han ble funnet igjen lå han ved en stein – og sia ble den kalt for Frikstein.

I 1900 dreiv Ole og Marit fortsatt som husmannsfolk – og nå bodde de alene. Noen år seinere flyttet de til skyldfolket sitt i Bekken. I 1907 finner en folket i Vesl´haugen som nye folk – og som de siste brukere i Kvernhussletten.

 

Utskilt fra  Nordre Breden

2. juni 1914 ble det holdt skylddelingsforretning. Ragnhild Hansdatter Breden solgte da en parsell av garden sin til Johannes J. Lillehaugen som arbeiderbruk. Parsellens innmark er helt inngjerdet, og som det heter i dokumentene:

Med den solgte parcell følger en skogteig som nedentil støter mot gjerdet for indmarken av eiendommene Brænden nordre og Brænden søre og oventil mot grænselinjene av søndre Einangens skog hvis linje er avmerket ved offentlig utskiftning tinglest 7. november 1903…

Johannes J. Lillehaugen var blitt sjøleier på Kvernhussletten – med skjøte tinglyst 3. juli 1915.  Fra 1935 og fram til i dag har bruket hatt fem eiere:

 

Fra 1935: Knut S. Ose

Fra 1952: Trygve E. Andersen

Fra 1962: Constanse Andersen

Fra 1973: Else Marie Colbjørnsen

Fra 1974: Carin Colbjørnsen, Rita Mørk og Robert Colbjørnsen.

 

Kildehenvisninger:

Sel kommune, matrikkel, økonomisk kartverk, saksutredning

Asbjørn Løkken, Otta

Resset bygdealmenning

Sverre Haugen, Otta

Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri, grunnboksblad

Folketellinger 1865, 1875 og 1900

Olav F. Bekken, Otta

Statsarkivet i Hamar, pantebøker for Nord-Gudbrandsdal sorenskriveri

 

Les hele artikkelen: Bredebygden - Nedlagte plasser og bruk - og folket som bodde der