Sjoa-mann var med å vedta Grunnloven

Kommandersersjant og gardbruker Paul Thorsen Harildstad fra Sjoa – opprinnelig heidøl – var eneste gudbrandsdøl, da 112 menn fra by og land møttes på Eidsvoll i 1814 for å utarbeide Grunnloven. 200-årsjubileet 2014 markeres i alle landets kommuner med folkefest på nasjonaldagen som høydepunktet.

Av Per Erling Bakke, Otta

GRUNNLOVSJUBILEET 2014: Også Sel kommune og Gudbrandsdalen kan takke en av sine egne for at Norge i 2014 kan feire 200-årsjubileet for Grunnloven. Paul Thorsen Harildstad var militær befalingsmann og valgt av sitt regiment til å representere på Riksforsamlingen. Han var fra Sjoa og gardbruker på Aamodt. Ved årets jubileum er det 250 år siden han ble født.


Et fritt og selvstendig rike

§ 1. Kongeriket Norge er et frit, selvstendigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.

Slik lyder innledningen til Grunnloven som konstitusjonskomiteens 15 medlemmer fikk tilslutning til av Riksforsamlingen, da Norges Grunnlov ble undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814.

Riksforsamlingen var innkalt av danskekongens stattholder i Norge, prins Christian Frederik (1786–1848).

Eidsvollsmennene valgte enstemmig prinsen til landets konge. Etter knappe fem måneder måtte han abdisere og unionen med Sverige ble gjennomført, men med små endringer i Grunnloven.

"Enige og troe indtil Dovre falder"

En av Eidsvoll-mennene var gardbrukeren på Sjoa. Opplandske Infanteriregiment var representert med to utsendinger: oberstløytnant og kommandør Diderich Hegermann og kommandersersjant Paul Thorsen Harildstad.

I egenskap av sersjant representerte sjoaværen det lavere sjiktet av militæravdelingen han tilhørte. Begge hørte til Selvstendighetspartiet, som ønsket full selvstendighet for Norge. Det andre partiet, Unionspartiet, mente det var mest hensiktsmessig å gå i union med Sverige.

Hvem var så disse mennene som satt samlet i Eidsvoll-bygningen fra andre påskedag i 1814 til de gikk fra hverandre den 20. mai? Og som tok hverandre i hendene, dannet en brorskapskjede og utbrakte et rungende "Enige og troe, indtil Dovre falder”?

Forsamlingen var dominert av embetsmenn, i alt 57. Den nest største gruppen besto av 37 bønder, i tillegg var det 13 kjøpmenn og fem brukseiere. Utsendingene var valgte representanter fra hver sine amt og militære enheter, og var sammenkalt på kort tid. Den nordre landsdel hadde imidlertid ingen utsending.

Foreslo å selge kirkegodset og prestegardene

På forsamlingen framsto Harildstad som en klar representant for bondeinteressene. Han fremmet sammen med noen andre bønder krav om at staten skulle selge kirkegodset, leilendings- og prestegardene.

De mente også at prestene burde komme over til fast lønn, og når de sluttet skulle de ha ”en liden pensjon”. Framlegget fikk stemmene fra bare 37 bønder og tre andre representanter.

Gardbrukeren på Aamodt var eneste gudbrandsdøl på Riksforsamlingen. Riktignok deltok også Anders Lysgaard, opprinnelig fra Øyer, men han var bosatt på Biri og valgt fra Christians amt.

Opprinnelig fra Heidal

Paul var fra garden Harildstad i Heidal der han var født i 1764 som nest yngst av åtte barn. Farsslekta hans var fra Tolstad (Taurstad) i Vågå. Ellers gikk anene hans tilbake til Bratt-slekta som hadde binding til gardene Bjølstad i Heidal og Tofte på Dovre.

Som ung ble han med da kapellanen i sognet fikk et presteembede i Holla i Telemark. Kapellanen hadde lagt merke til at gutten var dyktig og hadde store evner. Han ville derfor gjerne ha han med seg, noe foreldra hans var enige i. Paul ble i Holla noen år og der ble han konfirmert. Seinere virket han der som omgangsskolelærer gjennom fire år.

Var med i krigen mot svenskene

Etter at han kom tilbake til heimbygda, gikk han inn i det militære, og alt som 23-åring ble han underoffiser. Han var med i krigen mot Sverige. I 1788 var han med i et felttog inn i Bohuslän og fram til Göteborg. Han var også med i slaget ved Toverud (Aurskog) 20. april 1808. Her var han tilknyttet musketerbataljonen av Opplandske infanteriregiment.

For mot og tapperhet i slaget ble han utnevnt til Dannebrogsmann. Det var en som har mottatt Dannebrogskorset i sølv, et hederstegn som ble innstiftet 1808.

Dette korset kunne tildeles ”enhver, der ved klog og redelig Stræben for Brødres Vel og ved ædel Daad i en engere kreds har gavnet Fedrelandet”.

Paul Thorsen Harildstad deltok også i krigshandlingene, få uker etter han kom tilbake fra Eidsvoll.

I kampene ved Onstadsund i nærheten av Askim skal han ha overtatt kommandoen over et kompani som midlertidig kaptein.


Kjøpte garden

Paul kjøpte Aamodt i 1794, to år etter han gifta seg. Kona hans, Rønnaug, var fra Øvre Øy i Vågå. I 1801 var de registrert med tre sønner: Tord (f. 1792), Lars (f. 1795) og Hans (f. 1800).

Garden fra 1200-tallet var relativt liten, og Paul hadde ingen husmenn under seg. Husdyrholdet i 1808 var to hester, seks kyr og 24 sauer. Sølvskatten Paul betalte i 1816 var 11 speciedaler.


Planta tuntre i 1814

Da Paul fôr heim fra Eidsvoll våren 1814, hadde han med seg noen planter som han satte ned på garden sin. Ett av trea, et lønnetre, står den dag i dag som tuntre på Aamodt (til høyre). Ellers var han kjent som en ivrig hagedyrker, blant annet dreiv han fram epler, noe som ikke var vanlig vekst i dalen på den tida. Poteter dyrka han også, en vekst som var ny i landet fra tidlig på 1800-tallet.

Fra 1815 gikk Paul ut av det militære og ble gardbruker på heltid heime på Aamodt. Han engasjerte seg ikke i offentlige verv etter han vendte heim for godt.


Tok navn etter garden

Paul døde på Aamodt 15. januar 1843, 78 år gammel. Ettersom garden og folket der sokna til Fron, fikk han sitt siste hvilested på Kvam kirkegard. Der ble han gravlagt 7. februar.
I kirkeboka er han ført inn under navnet Paul Thorsen Aamodt. 

Ved 200-årsjubileet er det 250 år siden han ble født og 220 år siden han kjøpte Aamodt. Her har folket hans gjennom flere slektsledd drevet garden. Dagens bruker, Tor Aamodt, født i 1962, bærer videre navnet etter stamfaren – Tor(d) Harildstad, født 1736.

Denne artikkelen ble første gang publisert i Norddalen og på Selhistorie.no 8. mai 2014.