Eben Ezer - mer enn et misjonshus

(English verson) I 1907 fikk misjonsfolket på Otta sitt eget bedehus. På Eben Ezer hadde de bønnemøter, søndagsskole, ungdomsforening og kvinneforening, men gjennom årene har huset også blitt brukt til ulike møter, sammenkomster, herredstyremøter og som skole.

Av Per Erling Bakke, Otta

Otta 1911, Eben Eser til venstre.

EBEN-EZER 1911: Bedehuset Eben-Ezer (hvitt) sees til venstre. Ifølge bygselskontrakt fra 1907 var tomtegrunnen på cirka 500 kvadratmeter. Huset ble bygd samme år. Foran, midt i bildet: Turmo.

Eben Eser, Otta 2013

EBEN-EZER 2013: Eben Eser, slik vi kjenner det i dag.  Foruten en liten og en stor sal, er det kjøkken, kontor, gang, kjellerrom samt leilighet til utleie. Foto: Per Bakke

Slik lyder det i grunnboka til sorenskriveren for Loftsgaard søndre g.nr. 220 br.2.
Med dette hadde misjonsfolket på Otta fått egen byggetomt. Allerede samme året bygde de sitt forsamlingshus som de ga navnet Eben-Ezer (også kalt Eben Eser/Ebenezer). Foreningsnavnet ble med tida endret til Otta Indremisjon. I dag er navnet Normisjon Otta.

Etter vel 100 år med bygsel ble misjonsforeningen huseier på egen grunn. Sel Kommune leide i flere år huset til Frivilligsentralen i Sel, som fram til 2016 hadde tilhold der med kontor og forskjellige aktiviteter. Eiendommen ble i 2016 overdratt som gave til Sel Baptistmenighet. Med gaven fulgte et mindre lån. 

 

Stor møtevirksomhet

De som bygde bedehus i 1907

Hvem var så de som gikk i spissen for sikre seg byggetomt og som utgjorde
bestyrelsen for Sells missionsforening?

Bygselkontrakten fra 1907 viser disse navnetrekkene:
J. A. Skjolden f.t. formand, M.T. Øien, kasserer, Ole J. Brækken, Ole Brun, N. Josten

 

Da bedehuset sto ferdig i 1907, var de totale kostnadene 1500 kroner. Av dette fikk byggmesteren 200 kroner for arbeidet. Huset ble tatt i bruk om høsten etter først å ha blitt vigslet av sogneprest J. A. Skjolden.

Etter initiativ fra seinere sogneprest, Thomas Hauge, ble det på Eben-Ezer i 1915 startet en kristelig ungdomsforening som en del av menighetens virksomhet. Allerede fra starten tegnet det seg 44 medlemmer.

Gamle møtebøker vitner ellers om hyppige møter og engasjerte medlemmer.

Foruten å være fast møtested for det kristne arbeidet i Sel med bønnemøter, søndagsskole, ungdomsforening og kvinneforening, har Eben-Ezer gjennom årene hatt mange andre funksjoner.

Av dokument fra 1920 kan en lese: 
Hva angår husets benyttelse så er dette til forskjellige møter og sammenkomster samt til almindelig beboelse for en familie, likesom forsamlingssalen f.t. benyttes til skoleværelse for folkeskolen.

 

Herredstyremøter

Kommunens møteprotokoller årene fra 1915 viser en annen funksjon: 
Aar 1917 den 8 sept sammentraadte Sells Heredstyre til Møde paa Ebenezer i Henhold til forutgaaende skriftlig Indkallelse.

Det ble mange slike kommunale møter på Eben-Ezer i årene som fulgte. I 1938 ble imidlertid Sel kommune ”hotelleier” etter å ha kjøpt Otta Hotel (dagens fysikalske institutt) til kommunehus.

 

Byggeplaner tok mange år

Bedehuset ble totalt skadet ved krigshandlingene 28. april 1940. Allerede våren 1946, ett år etter krigens slutt, forelå nye tegninger og kostnadsoverslag for gjenreising av nytt bedehus.

Det var imidlertid mange skjær i sjøen. Krigsskadetrygden for bygninger hadde visse krav før utbetaling kunne skje. Ellers var det utfordringer i forhold til bygselskontrakten.  I tillegg måtte det også utarbeides nye tegninger.

Først høsten 1959 var alt klart, også finansieringen. Byggekomiteen kjøpte ei anleggsbrakke av entreprenøren for byggingen av kraftanlegget i Vinstravassdraget. Det måtte til sju lastebilturer for å frakte den på plass. Brakkelemmene var isolert og godt egna som reisverk. Byggeløyvet viser nybygg med gulvflate på 306 kvadratmeter, herav leilighet i andre etasje med tre rom og kjøkken, samt kjellerareal.

Eben Eser 1940

EBEN-EZER 1940: Under krigsoperasjonene i aprildagene 1940 ble flere bygninger på Otta og omegn brent eller skadet. Ett av dem var Eben-Ezer. I årene som fulgte bodde imidlertid Simen Øien og familie der. Huset (materialene) ble med tiden solgt til Øien som også var forpliktet til å rydde tomten etter rivingen. 
Det tok ei rekke år før det nye Eben-Ezer ble bygd og møtene ble derfor holdt andre steder, blant annet på Selsverket skole, kommunehuset og i Losje Kringen. Losjehuset lå for øvrig sør for Nordre Kringen, der Titus Åboen seinere bygde seg hus. Foto: Otta gjennom 100 år, Sel Historielag 1996.

 

Nye Eben-Ezer ferdig 1961

I juni 1960 startet arbeidet. Medlemmer tok sin tørn ved dugnad, og mange bidro også med pengegaver. Fire lokale snekkere ble engasjert. I april 1961 ble bygget ferdig, og den etter hvert sju mann sterke byggekomiteen fra 1946 hadde kommet i mål.

27. august 1961 ble Nye Eben-Ezer innviet av kretssekretær i Gudbrandsdal Indremisjon, Sigurd Evenshaug. ”En minnerik dag for alle som var med”, heter det i styrets beretning.

 

Leietagere hånd i hånd med møtevirksomhet

Nyhuset trengte inntekter til driften. Allerede fra starten ble det leid ut som lokale for handelsskole. Seinere på 1960-tallet fulgte Otta Realskole, som brukte begge salene. I vår moderne tid har det også vært drevet sjåførskole på Eben-Ezer. Vennene i Otta Indremisjon var mange, og det ble hyppige møter og andre sammenkomster på Eben-Ezer. Fra tid til annen (kalde vinterdager) var bedehuset også brukt til gudstjenester.

 

Ukentlig møtested

Otta: Seniordansen på Eben Eser

EBEN-EZER 2013: Eben-Ezer av i dag brukes til så mangt, blant annet til danseopplæring. Her møtes medlemmer av Sel Seniordans til sine ukentlige to timer for å lære stadig nye danser. Her er de foreviget på Eben-Ezer, hvor de står klar for nye dansestrinn. Foto: Arvid Vårhus.

Huset er fortsatt et sted hvor folk samles til ukentlige aktiviteter. Her treffes pensjonister til sosialt samvær, unge mødre har huset som møtested for sine trilleturer med barnevogn. Og her møtes sangkor til øvelser. Datakurs for pensjonister og dansekurs for så vel juniorer som seniorer er også blant aktivitetene på huset. Av faste årlige arrangementer er maleriutstilling under Ottamartan, hvor den lokale malerklubben selger sin kunst.

 

Fortsatt bedehus

I adventtida holder misjonsforeningen julesalg med egenproduserte artikler. Foruten misjonsforeningens møter, blir det også holdt katolsk messe. Menigheten består av folk fra flere steder i dalen.

Otta Pinsemenighet er en nykomling i det kristne arbeidet i Sel. Også de har sine faste møter på Eben-Ezer, hver lørdag kveld.

 

Foreningsnavnet vekslet

Navnet har vekslet gjennom tidene. For et par av dem synes det ikke å ligge vedtak til grunn for navneendringen, antakelig er det bare uten videre tatt i bruk. Husnavnet har også hatt to varianter.

På årsmøtet i 2006 vedtok Otta Indremisjon å endre foreningens navn til Normisjon Otta.

Dette er foreningsnavnene gjennom 110 år, fra 1903 – 2013:

Sells Indremisjonsforening
Sells missionsforening
Otta missionsforening
Otta Indremisjonsforening
Otta Indremisjon
Normisjon Otta

 

Sitater fra møtebøkene

Nedenfor følger noen sitater som speiler mer av historien til misjonsforeningen og bedehuset:

«Aar 1903 den 6. januar dannedes Sells Indremisjonsforening».

«Aaret 1907 i mars maaned paa et sammenkalt møde hos O. Brun omorganisertes Sellsindremissionsforening. Foreningen bestemte sig for at kaldes Sells missionsforening. Statueter for samme vedtoges og ny medlemsfortegnelse optoges samt foretoges valg paa ny bestyrelse».

«1907 den 29de april afholdtes møde i Sells missionsforening til behandling av spørgsmålet om opførelse av forsamlingslokale».

«12te mai 1907 afholdtes kvartalsmøte i Sells missionsforening. Bestyrelsen bemyndiges til at oprette bygselkontrakt med Knut Loftsgaard paa den tomt som af Loftsgaard er tilbudt».

«Aa1908 den 6te Januar afholdt Sells missionsforening aarsmøte på Ebeneser».

«I februar mnd. Aaret 1909 afholdt Sells missionsforening aarsmøte i lokalet Ebeneser».

Utdrag av branntakstprotokoll for lensmannen i Sel og Heidal:
«Aar 1920 den 23. januar avholdtes efter forlangende av sogneprest Hauge en brandtakstforretning på Otta i Sell til taksation av Sell Missionsforrenings forsamlingslokale Ebenezer, staaende på bygslet grund til Loftsgård, g.nr. 220 bnr. 2 på Otta i Sell.»

Forsamlingslokale, opført som vinkelbygning i en etage av bindingsverk og panel, 14.40 mtr. lang, 11.50 mtr. bred i ene ende og 7.60 mtr. i den anden samt 3.40 mtr. høi til taket, tækket med skiferstein. Bygningen søndre fløi er indredet til en større forsamlingssal og nordre fløi til et mindre lokale samt kjøkken, et mindre værelse og gang. I bygningen er opført to brandmurpiper av tegelsten samt indsatt 1 komfyr og 3 kakkelovne. Huset som er almindelig utstyrt er malet saavel indvendig som utvendig. Under huset er opført en 0.20 mtr. høi grundmur samt kjelder i 1 rom. I huset er der indlagt elektrisk lys. 
Takst for bygningen ialt kr. 15.000.-

 

Takk

Stor takk til Kari Leiren Haugstulen og Kåre Simenstad i Normisjon Otta som lånte meg styreprotokoller, møtebøker og byggekomiteens papirer.

 

Dette er Normisjon

Normisjon er en evangelisk luthersk organisasjon og organiserer over 70 tusen personer i hele Norge, inkludert medlemmene i Acta – barn og unge i Normisjon.

I de fleste storbyene har Nordmisjon egne menighetsfellesskap. Normisjon driver også en utstrakt virksomhet på bedehus og i husfellesskap.

Totalt har organisasjonen 1250 voksenfellesskap, 600 Acta-lag og 270 samarbeidsmenigheter i Den norske kirke.

Den norske kirke er Normisjons viktigste samarbeidspartner.

Normisjon har arbeid i ti land i Sør-Amerika, Afrika og Asia. Organisasjonen har om lag 30 misjonærer som driver menighetsbygging.

Normisjon samarbeider med en rekke nasjonale kirker. I tillegg driver Normisjon bistandsarbeid i samarbeid med NORAD.

 

Normisjons historie

Normisjon ble stiftet 1. januar 2001.

Organisasjonen er en sammenslutning av Den norske Santalmisjon (1867) og Det norske lutherske Indremisjonsselskap (1868) og Langesundfjordens Indremisjonsselskap.

Indremisjonsselskapet ble startet med bakgrunn i de evangeliske vekkelses-  og fornyelsesbevegelser i Norge på 1800-tallet. Historien starter med gjennombruddet for kristen lekmannsvirksomhet i Norge i tiden etter Hans Nielsen Hauge.

Santalmisjonen ble startet av Lars Olsen Skrefsrud (1840–1910). Misjonsarbeidet til Skrefsrud startet blant santalfolket i den nordøstlige delen av India. Skrefsrud ble utnevnt som høvding av stammefolket og gav dem blant annet sitt eget skriftspråk. Han ble hedret av britiske og norske myndigheter for sin innsats som misjonær. Etter hvert ble Santalmisjonens arbeid utvidet til flere land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

 

Otta 1911

Otta 1911

Denne artikkelen ble første gang publisert på Selhistorie.no 1. april 2013.