Posten i Heidal

I 1879 var det en strid tørn å være postfører mellom Heidal og Vågå. Johannes Hansen Brånå stod opp i otta, tok seg over til Lalm og var framme i Vågå ved middagstid. 

Sagbakken på Bjølstadmo fikk det første poståpneriet i Heidal, i 1879. Den første poståpneren var lærer og kirkesanger Jørgen Nielsen, som seinere ble ordfører i bygda. Poståpneriet fikk navnet Hedalen i Vaage. Da jernbanen kom til Norddalen i 1896 ble det åpnet poståpneri på Faukstad. Seinere ble det også posttjeneste på Leirflata og i Murudalen.

 

 

Av Per Erling Bakke, Otta

Bar posten en gang i uka

Da det ble bestemt at det skulle bli poståpneri i Heidal ble det samtidig  vedtatt “at der opprettes en ugentlig Bipost ved gaaende Bud mellem Hedalen og Vaage Postaabneri”. Johannes Hansen Brånå ble postfører på ruta som var 28 km hver veg. I 1884 ble ruta utvidet til to turer i uka,  og fra 1893 til tre turer. Etterhvert begynte postføreren å frakte med seg posten på drakjerre fra tidlig vår til seine høst, og på kjelke om vinteren. Fra 1893 kjørte gardbruker Kristen Torgersen Bakken posten mellom Heidal og Vågå.

Turene over Lalm tok sin tid; sommerstid startet postskyssen klokka seks om morgenen. Så var det samme turen tilbake på ettermiddagen, etter at posten var kommet fra Sel over Vågårusten. Om vinteren startet turen seinere på dagen, og postføreren var tilbake i Heidal neste morgen.

Etter at jernbanen kom til Sjoa ble det slutt med denne Vågåruta. Heretter gikk ruta andre vegen – om Faukstad til Sjoa i forbindelse med sørgående dagtog. Postruta gikk fram og tilbake tre dager i uka, fra 1908 fire turer i uka.

Fra 1899 ble det landpostrute mellom Heidal og Rindhølgrend to ganger i uka, og fra 1908 ble det tre turer.

 

Fra Hedalen til Heidal

I 1908 skiftet poståpneriet navn til Hedalen i Gudbrandsdalen. Navnet ble brukt fram til 1920, da det ble endret til Heidal i Gudbrandsdal. Fra 1943 het poståpneriet Bjølstadmo, og i 1988 ble navnet  endret for fjerde gang – til Heidal.

Jørgen Nielsen var poståpner i Heidal i fjorten år. I 1893 ble han etterfulgt av Hans Fjerdinggren. Da det ble poståpneri på Faukstad i 1896 fikk Fjerdinggren redusert årslønna fra 140 kroner til 100 kroner. Etter ham har poståpnerstillingen gått i arv. Dagens poståpner/poststyrer er dermed fjerde generasjon i dette yrket.

I dag (1999) blir posten til hele dalføret, inkludert Murudalen, brakt ut fra Heidal postkontor av landpostbud. De har i alt en daglig kjørelenge på omlag 16 mil. Postkontoret har ti tilsatte i vel fire årsverk.

 

Nerdalen fra 1891

I 1891 ble det satt igang landpostrute hver søndag og torsdag mellom Bilben i Nerdalen og poståpneriet i Heidal. Postfører var Iver H. Braaten. Etter ei tid overtok Kristen Torgersen Bakken. Årslønna var 55 kroner. Da Sjoa fikk eget posthus i 1896, ble denne landpostruta erstattet av kombinert bipostrute og landpostrute tre dager i uka mellom Sjoa og Heidal. Postføreren var trulig den samme Bakken.

Da jernbanestrekningen Tretten – Otta ble åpnet i 1896 ble det også opprettet poståpneri i Nerdalen på garden Faukstad. Som mange andre steder fikk poståpneriet navn etter garden. Lærer Arne Lunde ble den første poståpneren, og betalinga var 40 kroner året. Lunde og Postverket inngikk en avtale om at lønna skulle være uforandret i ni år. I 1899 ble Karen Harildstad ny poståpner.

I 1988 ble navnene på postkontorene for nedre og midtre Heidal forandret som ledd i markedsføringen av bygda. Faukstad ble da til Nedre Heidal. Fra 1995 fikk postkontoret status som kontraktskontor, og ble flyttet til Bilbenbutikken. I forbindelse med postens rasjonalisering ble kontraktkontoret nedlagt i 1998, og oppsitterne blir nå betjent av landpostbud og Heidal postkontor.

 

Leirflaten og Murudalen

Leirflaten poståpneri ble opprettet i 1914, og første poståpner ble Hans H. Leirflaten. I 1921 skiftet poståpneriet navn til Leirflata. Rett før krigen overtok Rønnaug Leirflaten som poståpner.

I 1981 fikk poståpneriet tilbake navnet Leirflaten. Fra 1987 ble postarbeidet utført på kontrakt av Leirbu Handel. 1. desember 1998 opphørte kontraktkontoret, og posttjenesten blir i dag utført av landpostbud og av Heidal postkontor.

Murudalen har aldri hatt sitt eget posthus, men det ble opprettet et brevhus der i 1954. Brevhuset, som var i bruk i nitten år, lå på Vigstad og var styrt av Petter og Anne Lilleseter.

Kilder:

Postbiblioteket, Oslo.

“I Heidalé”, Semon Prestgard, Heidal Heimbygdslag, 1985.

Gunnar Sandbo, Vågåmo.

Lillehammer postkontor.

Muntlige kilder.

 

Artikkelen er en videreføring fra artikkelsamlingen ”Posten i Sel” av Per Bakke. Senere er den også publisert i Gåmålt og nytt frå Sel, bind 1, 1999.