Bondeheimen ble startet i bygning fra 1680-årene

Henrik og Petra Sedell kjøpte eiendommen i 1925 og startet Bondeheimen. Her var det kafé og losji til leie, to enkelt- og tre dobbeltrom i andre etasje.  På tomta stod det tidligere et annet hus, der det fra tidlig 1900-tall også ble drevet kafé og losjihus.

Av Per Erling Bakke, Otta

Ågot Sundt (t.v.) dreiv Bondeheimen i årene fra omkring 1938, inntil hun flere år etter krigen leide kafeen ut til andre som fortsatte driften. Her er fru Sundt avbildet sammen med (f.v.) Ludvig Sedell, Hildur og Axel Balch. Alle tre bodde i Sverige. Bildet er trolig tatt like etter krigen, opplyser Elisabeth Sundt.

 

Sentralt i Ottas gatebilde, nærmere bestemt Storgata 9, for øvrig nabo til Pillarguri Café, ligger eiendommen Loftsmo.

Navnet forteller at dette, som de fleste eiendommer ”Nea lina” er utskilt fra Sygard Loftsgård. Det skjedde allerede i 1906, da byggmester Ole Chr. Sørlie fikk bygselbrev på et jordstykke fra Knud Loftsgaard.

Bygseltomta omfattet også området der Centrum Magasin ligger. På denne delen av tomta sto det tidligere et hus hvor ei Ingrid Løland dreiv kafé og losjihus først på 1900-tallet. Seinere, omkring 1913, dreiv ei Karoline

Trondsen kafé her. I 1925 ble tomta delt i to, og hvor Bondeheimen altså utgjør eiendommen Loftsmo.

Ottas eldste hus?

Ågot Sundt avbildet i mai 1989.

 

Elisabeth Sundt er tredje generasjon eier av Bondeheimen. Det var besteforeldrene Henrik og Petra Sedell som kjøpte eiendommen i 1925. Huset, en gammel kårbygning fra Søre Faukstad i Heidal, ble tømret opp på Loftsmo på begynnelsen av 1900-tallet.

Bygningen som er fra 1680-årene er av Fylkeskonservatoren vurdert som verneverdig.

Elisabeth har fulgt opp på beste måte med å beholde eksteriør og stil, blant annet med å legge nytt skifersteintak som forøvrig Norsk kulturminnefond bidro med offentlige midler til.

Foruten kafé hadde Bondeheimen losji til leie, to enkelt- og tre dobbeltrom i andre etasje. 

Petra Sedell dreiv Bondeheimen fra eiendommen ble kjøpt og til hun i 1938 overlot hus og drift til neste generasjon, Johan og Ågot Sundt (t.h.).

Under okkupasjonsårene var gjesteværelsene rekvirert til bruk for tyske befal. Kafeen ble likevel ikke nedlagt, men fortsatte med de begrensninger i driften som situasjonen krevde.

Bortleid

Noen år etter krigens slutt ble Bondeheimen leid ut til andre som dreiv virksomheten videre. Først ute var Agnes Thorsen (fra Otta), som tidligere hadde drevet jernbanerestauranten. Hun ble først etterfulgt av søstrene Magnhild og Kari Sætrom fra Brennhaug (Dovreskogen) og seinere av Jenny Brenden fra Sel.

Fra kafé og losji til butikk og systue

Bondeheimen har gått vegen fra kafé- og losjihus til leilighet. Etter 1992 har huset vært leid ut til folk som har startet en liten intim butikk eller systue i den tidligere kafeen.

Etter 99 år gikk bygslingen av tomtegrunnen ut, og fra 2004 er Elisabeth Sundt ”herre i eget hus”. Lokalene er nyoppusset, og i dag (2010) er det ledig for den som vil starte ny virksomhet i byens trolig eldste bolighus. Det er uvisst om tømmerbygningen på ”Turmo”, som ble flyttet fra Formo rundt 1909, er eldre.

Bondeheimen, 2009.

Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no 18.03.2010