Magnus Bismo skysskar, lasskjører, postbud, pedell, skomaker, salmaker og altmuligmann

Magnus Bismo var landpostbud og pedell – en altmuligmann, humørspreder og replikkunstner – hedret med Kongens fortjenestmedalje. Nå står huset han bygde trolig for fall. 
Ifølge Fagenheten for kulturarv i fylket er den eldre bebyggelsen i Otta sentrum regional verneverdig, fordi den utgjør en vesentlig del av stedets identitet som handelsted og regionsenter.

Av Per Erling Bakke, Otta

Bismo-huset på Otta i 2015Magnus Bismo fra Otta

BISMO-HUSET VÅREN 2015: Tomtegrunnen var fra eiendommen Sørmo og var på 250 kvadratmeter da den ble utskilt i 1920.Selger var jernbanetelegrafist Ragnvald Jevne. Foto: Palmar Ruste

Skjåkver

Magnus var født 23. september 1889. Han vokste opp i Skjåk sammen med sju søsken. Foreldre var Ola og Gunhild Bismo. De var begge skreddere, og alle ungene lærte tidlig skredderyrket, men ingen av dem valgte dette som leveveg.

Magnus var en mann som fikk prøve livets mange utfordringer. Alt som ni-og tiåring var han gjeter- og skyssgutt. Seinere ble det både sagarbeid, gards- og vegarbeid heime i Skjåk.

Skysskar og lasskjører

21 år gammel, i 1910, kom han til Otta og fikk arbeid som tjenestekar på Ottekren. Hotellene på Otta skiftet på som skysstasjon og Magnus fikk arbeid som skysskar, først på Bjørkheim Hotel, hos søstrene Forberg, og seinere hos Trond Loftsgård på Grand Hotel. Han skysset med hest like til Åndalsnes, Geiranger og Stryn. En tur fram og tilbake til Geiranger tok fire–fem dager. Han var også lasskjører i tjeneste for stasjonsmester Hindrum som dreiv skysstasjonen fra 1919.

Magnus Bismos legitimasjonskort fra krigenMagnus Bismo. Legitimasjonskort 1941. 
Fra Sel Historielags fotosamling

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Landpostbud

Postbud Magnus Bismo på vei over Ottaelva ved Veggum.

Magnus Bismo på veg over Ottaelva ved Veggum med post og sykkel i 1950-årene. En råkald vinterdag på tur over elva ble det stopp. Kald og blåfrossen ble han omsider dratt i land og «uppattint» i Veggum. «Da va e så keill å valin at e va kje eingong kar um å si Barbro.» Foto: Eystein Døhl/GLT 

I 1917 giftet Magnus seg med Ragnhild Sanden. Hun var fra bruket Sanden på baksida i Ottadalen. Og det var nettopp Ottadalen som ble hans arbeidsfelt, da han i 1923 ble ansatt som landpostbud. I søknad på stillingen oppga Magnus at han var 32 år og at han hadde drevet med forskjellig arbeid i sadel- og skomakerfaget. I sitt brev til Magnus om ansettelsen skrev postmesteren i Lillehammer blant annet «Til ruten hører ryggsekk, lærmappe og signalpipe med snor, som De bedes overta fra Nymoen** og fremtidig ha ansvar for.» Fra tidligere hørte det med levert regnslag og uniformslue. ** Paul Nymoen var landpostbud på ruta.

Postruta gikk oppover baksida til Veggum og tilbake riksvegen på den andre sida av Ottadalen. Ruta var 20 km og ble utført tre ganger i uka. Arbeidsdagen var beregnet til seks timer ombæring og en halv time forberedelse med å sortere posten. I sommertida leverte han posten på ettermiddag og kveld etter posttogets ankomst; om vinteren ble posten bragt ut fra morgen av. Ruta var beregnet for sykkel, og etter hvert fikk han sykkelgodtgjørelse. Fra 1925 ble antall ukesturer endret til to. Men, i 1928 ble ruta atter på tre turer. Årslønna var 800 kroner, minus fradrag for pensjonsinnskudd.

Vegstandarden oppover Ottadalen bakside i 1920–30-årene var så som så, og vinterstid var det å trille med seg sykkel og post det meste av vegen. Fra 1956 ble antall turer økt til fire og vegen var blitt farende for motorkjøretøy. Magnus var nå forlengst blitt mopedist. Seinere ble arbeidsuka hans utvidet til fem dager.

Etter han sluttet i 1959 ble posten i Ottadalen brakt ut daglig med bil.

Pedell og altmuligmann

Magnus og Ragnhild Bismo var pedellfolk på Otta skole i 20 år, fram til de sluttet omkring 1945. Dette var et krevende arbeid som omfattet daglig renhold, fyring i seks klasserom og annet arbeid som vedbæring og vedlikehold. Magnus var dreven i sko- og salmakerfaget og som altmuligmann. Han vil av mange være kjent for sine «Magnuslabber» som han laget av gamle klesrester og vadmel. Det var populære og varme sko som vinterstid sto høgt i kurs hos folk. Salmakerarbeid utførte han blant annet for busselskapet når setene skulle fornyes med nye trekk. Ellers var han en altmuligmann som gjorde folk mange tjenester. Ett eksempel var når postbokslåser var gått i vranglås. Det ordnet Magnus raskt med en enkel ståltråd.

Kartskissen viser garder og husstander på postruta Otta – Veggum – Otta. 
Kartet ble laget av Postverket i 1917.

Bygde hus

I 1920 skaffet Magnus seg tomt på Loftsgårdsmoen, i dag betegnet som Otta Sør med gateadresse Müllersgate 9. Her bygde han et halvannet etasjers hus. Som altmuligmann gjorde han her også plass til sitt eget lille verksted. I bakgarden bygde han også et anneks som ble leid ut til leilighet. Som for huseiere flest i stasjonsbyen hadde familien gris som del av tidens hushold.

Stor familie

Ragnhild og Magnus fikk sju barn, Olav (Ola), Thora, Gudrun, Oddveig, Magne, Ruth og Astrid.

Tragedien rammer

Eldste sønn, Olav, var med i motstandsbevegelsen. 21 oktober 1944 ble han skutt og dødelig såret hjemme i huset av en norsk gestapist. Dagen etter døde han på Lillehammer sykehus, 27 år gammel. Olav fikk en ukjent grav. Men hver 17. mai er han hedret med kranselegging på bautatsteinen som ble reist til hans minne i jernbaneparken. Og Otta Musikkforening stiller alltid trofast opp ved seremonien.

Ved navnsetting av Ottas gater og veger i 1968 ble en av gatene kalt Olav Bismos gate.


Kongens fortjenestmedalje

Da Magnus i 1959, etter 36 års tjeneste, sluttet som landpostbud, ble han behørig tildelt Kongens fortjenestmedalje. Til stede var foruten familien, også postmester Emil Muri og undertegnede fra Otta postkontor. 

Ola Dahl overrakte hedersbevisningen, et naturlig valg fordi han var bygdas ordfører og ikke minst på grunn av hans samarbeid og vennskap med Olav Bismo under krigsårene. 

Døde i 1972

Magnus Bismo døde 3. mai 1972 og ble gravlagt fra Sel Kirke 10. mai. Han ble 82 år gammel.

Bismo-huset på Otta i 2015
BISMO-HUSET VÅREN 2015: Tiden er i ferd med å hente inn gamle hus og det reises i stedet store moderne bygg. I Müllersgate på Otta foreligger en plan for riving av noen gamle hus og oppføring av leilighetsbygg. Ett av husene som står for fall er Bismohuset. I forbindelse med søknad om riving ga Fagenheten for kulturarv i fylket denne høringsuttalelsen: «Den eldre verneverdige bebyggelsen i Otta sentrum er regional verneverdig. Den utgjør en vesentlig del av stedets identitet som handelsted og regionsenter.» 
Foto: Palmar Ruste.

Denne artikkelen ble første gang publisert i avisa Norddalen og Selhistorie.no 21. mai 2015. 

 

Postruta Otta-Veggum