Different Eagles – rockebandet som varmet opp for de store

Rockegruppa Different Eagles toppet karrieren, da den varmet opp for legendariske skandinaviske band som Burning Red Ivanhoe, Prudence, Popul Vuh og europatoppvinneren Saft, men den mest skjellsettende opplevelsen fikk de fire bandmedlemmene da hylende jenter i Heidal stormet scena på samfunnshuset.

 

Av Kjell Arne Bakke

Different Eagles - orginalbesetning Different Eagles 2
Fram til 1972: Fra venstre Vidar Tho (trommer), Arne Lien (bass), Odd Arild Hedlund (sologitar) og Roald Lien. Alle sammen sang. Etter 1972: Fra venstre Odd Arild Hedlund (sologitar), Bjørn Brand (trommer), Roald Lien (rytmegitar) og Morten Sletten (bass). Alle sang.

Les også: Different Eagles – bandmedlemmene mimrer om pop-eventyret

Different Eagles hadde sin første ordentlige spillejobb under en diskotekkveld 24. april 1970 i kafeen på Otta samfunnshus. Ottabaserte Norsk popklubb så potensialet i de tre Otta-guttene Roald Lien, Odd Arild Hedlund og Arne Lien (i dag Andreassen). Etter et halvt år fikk de med seg Vidar Tho på trommer.

Popklubben ble en døråpner

– Norsk popklubb ble en døråpner for oss, forteller Odd Arild, da vi møter han og de tre andre i gruppas siste besetning – Roald Lien, Morten Sletten og Bjørn Brandt – for å mimre om dette rockeeventyret fra Otta.

Hans Blekastad ledet popklubben, godt støttet av blant andre Odd Gunnar Martinsen, Jan Erik Nermoen, Knut Ola Lindløkken, Erik Granly og Per Arne Bertnsen. Dette var en nasjonal popklubb, som ga ut et eget hefte med informasjon og nyheter fra popens verden til noen hundre medlemmer.

Jan Erik, som fikk en Cola for å kjøre diskoteket denne kvelden, var den første som introduserte den nye popgruppa for et publikum.

Han satt på gulvet sammen med Roald, Odd Arild og Arne og intervjuet dem.

– Mens vi satt der, både sang og spilte de, forteller den tidligere diskjockeyen.

Roald legger til at de lånte anlegg fra flere på Otta. De spilte på ”elektriske” gitarer og sang blant 
annet gjennom anlegget til popklubben.

– Tandbergs Huldra 9 var kremen på den tida, sier han.

Det reneste Beatles-hysteriet

Senere ble Vidar Tho med, og de fire tenåringene opplevde det reneste Beatles-hysteriet, da de noen måneder seinere trakk til side sceneteppet under en elevkveld i Heidal samfunnshus.

– Jentene stormet scena og hylte som besatte. Det var Beatles-tilstander, forteller Roald.

Det ble stor suksess, og gruppa fikk stormende applaus.

– Vi spilte såpass bra at vi fikk spørsmål om vi hadde platespiller bak scena, men det hadde vi altså ikke, supplerer Arne.

De fire tenåringene hadde tatt bussen til Heidal. De hadde samlet alt utstyret sitt på ei tralle og hadde gått til Otta stasjon.

– Bussjåføren var ikke helt fornøyd, da vi fylte opp lasterommet med forsterkere, gitarer og trommer, men vi fikk da bli med. Hjemreisen foregikk på samme måte, men da svingte bussen innom samfunnshuset for å ta oss med, forteller Odd Arild.

 

Satte foten ned da dasslokket vibrerte

Det var i kjelleren til Odd Arilds foreldre i Sygardsbakken at de øvde inn sine første låter, men de fikk ikke holde på etter nyhetene på fjernsynet.

– Dasslokket vibrerte så mye i leiligheten over, så etter klokka åtte satte Pelle foten ned, forteller Odd Arild.

Seinere øvde Different Eagles hos Leif og Inger Berntsen på Hjellum, foreldrene til Per Arne som tidlig ble en av gruppas viktigste støttespillere.

– Tålmodige folk, innskyter Arne.

De øvde også hos Morten Slettens foreldre på Hjellum og i det gamle mjøllageret til Ingar Sletten vis á vis kjøpesenteret. Sønnen Pål var ofte sammen med gruppa på spillejobber for å sjaue utstyr.

 

Kasta ut av Furulund

Ei stund øvde de også på Furulund på Sjoa.

– Der ble vi kasta ut, da vi ikke kunne betale husleia, erindrer Roald.

Oddgeir Tho, bror til Vidar, forteller at de ei stund også øvde i kjelleren heime hos dem. Der var det bare jordgolv den gangen.

– Det hændte at oss småtassein fækk kommå neri kjællarn for å høre på dem. Dæ va stort, minnes han.

Mens n´Vidar var med, kjørte far hans en kassebil – en gammel Opel Blitz – som gruppa hadde skaffet seg.

– Sjølin kjørte døm nogre ture burt på Selsvollen, der døm hadde fått se eit øvingslokale. Dæ låg langs baksidevegen sør for Sel, der Nårstad snikkeri va ei stond, forteller Oddgeir.

Startet med den nye ungdomsskolen 

Bandet startet sommeren/høsten i 1969, samtidig med den nye ungdomsskolen på Otta. I løpet av sjuende klasse hadde de sin første opptreden under en elevkveld på samfunnshuset.

– Hvordan kom dere på navnet Different Eagles?

– I naturfagtimen så vi en film om ørnen «black eagle», og dermed kom vi på navnet, svarer Roald.

Han og Odd Arild hadde så vidt opptrådt sammen på barneskolen, men det var i sjuende klasse at de sammen med Arne startet band og spilte sammen for første gang.

– Vi hadde hver vår gitar, men det var dårlig med høyttalere og forsterkere. Vi kobla sammen noen gamle radioer, så det vart da lyd, forteller Arne.

Morten forteller at han og Odd Arild tok bussen til Nord-Sel for å hente en Klira gitar hos Fiva og for å høre på en singel med Creedence Clearwater Revival.

– Vi satt på Turtums kafé i timesvis for å høre på gitaren til John Fogerty på jukeboxen for å lære oss låten.

 

God hjelp fra Willy Lien

De lånte også noe utstyr av Willy Lien som spilte i popgruppa Wander. Han var til god hjelp i starten, spesielt for Arne som fikk oppgaven med å spille bass.

– Det var jeg ikke særlig kjent med fra før, men det gikk seg til takket være Willy.

Etterhvert fikk de skrapa sammen noen kroner og kjøpt noe utstyr.

– Ett av mine største øyeblikk var da eg og n´far satte kursen mot Lillehammer og Teddys Musikk for å kjøpe en brukt Fender Telecaster bassgitar. Den kostet to tusen kroner, som jeg hadde spart opp gjennom spillejobber. Det var mange penger i 1970, men du verden så stolt jeg var, minnes Arne.

Da karrieren skjøt fart og utstyrsbehovet økte, handlet de på krita.

– Vi kjøpte utstyr på bokreditt, slik at vi kunne fordele utgiftene over 36 måneder, legger Odd Arild til.

 

Trommeslager ville også være med

De var tre til å begynne med, men så ble de oppsøkt av Vidar Tho som også ville være med. Han spilte trommer i musikkorpset og demonstrerte sine ferdigheter for dem ved å slå på det han hadde for hånden. Roald, Odd Arild og Arne gikk i samme klasse, mens den ett år yngre Vidar gikk i en annen.

Etter suksessen på Heidal samfunnshus gikk det slag i slag med spillejobber, og de begynte å tjene penger som stort sett gikk med til å kjøpe nytt og bedre utstyr.

– I 1971 spilte Different Eagles også på flere andre steder i Norddalen, forteller Per Arne Berntsen.

Han legger til at gruppa fra januar til juli også spilte under en maskerade på Sjoa, et ungdomstreff på Otta samfunnshus og på Gudbrandsdal gymnas på Vinstra. De spilte også Solvang på Otta, Lora, Brennhaug og Dovre.

 

Egen road manager og fotograf

Per Arne Berntsen var en slags road manager, som også kontinuerlig fotograferte og dokumenterte det som skjedde på spillejobbene.

– Plutselig dukket han opp og ville kjøre oss i Berntsens nye Mercedes sedan med tilhenger bak. Og familien Berntsen stilte ei stor bod i huset sitt til disposisjon. Det var et veldig bra øvingslokale, forteller Roald.

– Jeg tror ikke alle naboene var overbegeistret, skyter Odd Arild inn.

Per Arne administrerte gruppa og kjøpte utstyr på bokreditt, blant annet ei Dynacord ekkomaskin.

– Per Arne holdt styr på oss, ordna med management og kjørte oss rundt på spillejobber, forteller Arne.

 

Spilte på forsamlingshus

Manageren var Frank Tønseth i Franks Management, som sørget for at de fikk spilleoppdrag både nord og sør for Dovre. De spilte på forsamlingshus i Oppland, Hedmark og Trøndelagsfylkene.

– Vi spilte på plasser som Dalholen, Jordet og Elgå, forteller Morten, som hadde sin første spillejobb med Different Eagles i Svorkmo i Sør-Trøndelag.

Han erstattet Arne som dro til Oslo etter niende klasse.

Per Arne forteller at de en lørdag på vei til en spillejobb oppdaget Frank Tønseth i veigrøfta ved Lillehammer.

– Han stod og veiva med armene og fikk stoppet oss. Han kunne fortelle at spillejobben på Brumunddal var avlyst. Dette var jo lenge før mobiltelefonens tid, sier han.

Morten husker de fikk 1800 kroner for en spillejobb i Åsen i Nord-Trøndelag, men de hadde ikke mye igjen da de kom hjem igjen.

 

Lillehamring hyret inn på Otta Inn

Vidar slutta i 1972, og lillehamringen Bjørn Brandt (Baba) som gikk på NKI-skolen på Otta tok hans plass.

– Jeg ble hyret inn over et kafébord på Otta Inn, forteller Bjørn.

Det var gjerne terian bandmedlemmene oppsøkte etter at de hadde vært på spillejobber – for å dele opplevelsene med kamerater på Otta.

Blant dem som frekventerte kafeen hyppig var Bjørn Ole Olstad. Han husker godt trommeslageren.

– Bjørn Brandt var en kjempetrommeslager. Jeg husker han satt på en lav stol og brukte hele trommesettet, forteller Bjørn Ole.

 

Varmet opp for Saft

I november 1971 varmet de opp for bergensbandet Saft som nettopp hadde vunnet Europatoppen med låten «People in motion». Stedet var Øyer samfunnshus, der Morten deltok på en seks-sju låter, som var det han hadde fått øvd inn så langt.

– Dette var den første store spillejobben vi hadde. Det var stort å spille med Saft, sier Roald.

– Ett av Norges største band på den tida, supplerer Arne som også var med på denne opplevelsen.

For å komme til Øyer brukte de en blå treseters Volkswagen Pickup, der de måtte skifte på å sitte bakpå planet under presenningen.

– Det var kaldt i tjue minus, erindrer Odd.

Etter konserten var det den samme kalde turen tilbake til Otta.

 

Konserter og festspilling

Seinere gikk det slag i slag som oppvarmingsband for de store bandene som turnerte distriktet på 70-tallet: Prudence, Popul Vuh og danske Burning Red Ivanhoe. 

Stedet var Otta samfunnshus, der Roald minnes lydmikseren til Prudence. Han satt ved miksebordet nedenfor scena med fingrene i ørene da lyden ikke ble som planlagt.

– Men vi både spilte og sang bra, mener Roald.

– Vi sang firstemt, det var det ikke mange andre band som gjorde.

 

Buksa spjæra

Odd Arild minnes et oppdrag i Folldal. De kom tidlig fram og spilte fotball for å få tida til å gå. Da spjæret buksa hans bak, og han hadde ikke noe å reparere den med.

– Jeg har aldri siden stått på ei scene med ei så sammenknipi ræv før, ler han.

Morten forteller at de spilte på alle stedene i Gudbrandsdalen unntatt Tretten, blant annet på Solvang på Otta og Bøndernes Hus på Vinstra. Og på Hedmarken spilte de på steder som Lismarka, Vang, Espa og Vallset.

– Roald trakk til seg damene, blant annet var det ei som ofte stilte seg opp langs vegen etter konsertene for å få haik med oss, forteller Odd Arild.

 

Kniver og slåsskamper

Morten forteller om til dels ville tilstander på festlokalene. Festdeltakere slåss og veivet med kniver, og bandmedlemmene fulgte spent med fra scena mens vaktene rydde opp. Til og med stortromma til Bjørn ble spjæret opp av en litt for ivrig festdeltaker.

– Jeg husker det gikk hardt for seg også i Åsmarka, forteller Morten.

– Og på en fest i Heidal vart det utrygt, da det ble kasta stoler rundt i lokalet etter at vaktene dro til Lalm, der en festdeltaker hadde bitt øret av en annen, legger Odd Arild til.

Men det var ikke bare festdeltakerne som bedrev hærverk, innrømmer de.

Odd Arild minnes at Bjørn under en spillejobb boltet fast de to basstrommene i parketten på scena for å unngå at de flyttet seg mens de spilte.

– Skadene i parkettens skal visstnok være der fortsatt i dag, men ellers oppførte vi oss pent. Vi drakk for eksempel aldri på spillejobber, slik mange av de musikalske forbildene våre gjorde, sier han.

 

Danset på bordet ved Frognerseteren

Different Eagles spilte flere ganger i Oslo, både på det tidligere Lærerinnelaget og på Sporten like ved Frognerseteren restaurant. Der var det kjempestemning.

– Folk danset på bordet, da vi spilte «Born to be wild» av Steppenwolf, forteller Odd Arild.

Gruppa spilte for det meste coverlåter, blant annet av Creedence Clearwater Revival, men noen egenproduserte lurte de med innimellom alle de andre kjente låtene som «Yellow river» med Cristie, «Lady in black» med Uriah Heep og «Me and you and dog named Boo» med Lobo.

En av dem som var på Sporten var den kjente manageren Barry Matheson. Dermed havnet de også i katalogen hans – etter hvert også i katalogen til andre den kjente impressarioen Gunnar Eide.

På denne turen til Oslo og fram til de ga seg i 1974 under navnet Rondane, bruke de kassebilen med utstyret bak i varerommet, mens de hadde satt inn en sofa bak forsetene for å få plass til alle. 

– Etter en spillejobb i Oslo, overnatta vi i bilen under ei bru på Grønland. Det hadde ikke gått i dag, erkjenner Odd Arild.

 

Har hatt to reunions

Different Eagles har spilt sammen to ganger etter at de ga seg for 40 år siden.

– Vi hadde en reunion i 1991, da vi spilte på to arrangementer i løpet av en helg, på Lillehammer Turisthotell og Otta Hotell. Different Eagles og Shades fra Fåberg og Lillehammer ble trommet sammen etter mange års opphold, og Band of the 60´s fylte ut kvelden. Lokalene var stappfulle begge kveldene, forteller Bjørn.

– Og så spilte vi på Raphamn høyfjellshotell i 1997, under et treff 25 år etter at vi slutta på ungdomsskolen, legger Morten til.

– Dette kom brått på og vi fikk ikke øvd på forhånd, men det var det ikke mange som merka, smiler han.

– Blir det flere opptredener som Different Eagles?

– Nei, det blir ikke aktuelt, svarer Odd Arild, men etter hva vi forstår, er verken Roald, Morten eller Bjørn fremmed for tanken.

To fortsatte som aktive musikere


I dag er det bare Roald som spiller i band («E og broder´n») sammen med blant andre bror Sverre, som også har vært med i flere lokale popgrupper. 

Morten har også vært svært aktiv gjennom årene, både som bassist og sologitarist. Sammen med Roald spilte han i West Coast og Kanal 5. Morten var også med i Band of the 60´s som sologitarist, Roald spilte også i den akustiske gruppa Tøffelheltene fra Vinstra, mens Bjørn ei stund spilte i lalmsgruppa «Gufs frå før i ti´n». 

Odd Arild spilte også i Rondane, mens Arne ikke har spilt i noen annen gruppe enn Different Eagles. På hjemmebane har de begge lært bort noen triks til sine sønner som tok opp musikkarven.

Vidar Tho døde i en drukningsulykke i 1975.

– Hvordan vil dere oppsummere tida som Different Eagles?

– Det var en utrolig opplevelse. Vi var bare 15–16 år gamle da vi dro aleine rundt omkring som et populært band. Vi lærte utrolig mye på de fleste områder. Ikke minst husker jeg alle damene med pølsekjelene som sørget for at vi fikk noe å spise på de mange forsamlingshusene. Vi har mange å takke for at vi fikk bruke ungdomstida vår som Different Eagles, svarer Roald på vegne av dem alle.

Roald Lien i Different Eagles
Roald Lien

Odd Arild Hedlund i Different Eagles
Odd Arild Hedlund

Vidar Tho i Different EaglesVidar Tho

Arne Lien (nå Andreassen) i Different Eagles
Arne Lien (nå Andreassen)

Morten Sletten i Different Eagles
Morten Sletten

Alle bildene er tatt av Per Arne Berntsen.

Bjørn Brandt i Different Eagles
Bjørn Brandt

 

 

 


Different Eagles
Roald Lien, rytmegitar og sang, 1969–1974
Odd Arild Hedlund, sologitar og sang, 1969–1974
Arne Lien (Andreassen), bassgitar og sang, 1969–1972
Vidar Tho, trommer og sang, 1970–1972 
Morten Sletten, bassgitar og sang, 1971–1974
Bjørn Brandt, trommer og sang, 1972–1974

Fra gruppas repertoar

Different Eagles støttespiller, roadmanager og altmuligmann, Per Arne Berntsen, har tatt vare på deler av gruppas repertoar. Her er lista hans:

Yellow River:
https://www.youtube.com/watch?v=qJ5-FoiBuVc

Regnets rytme:
https://www.youtube.com/watch?v=tMgHchmq6fE

Have You Ever Seen The Rain;
https://www.youtube.com/watch?v=Gu2pVPWGYMQ

Oh Carol:
https://www.youtube.com/watch?v=5Pz8WDI-DhI

Razamanaz:
https://www.youtube.com/watch?v=fpeI5Z4vO-4

Let It Be Me:
https://www.youtube.com/watch?v=NaIpXdo4KvE

Proud Mary:
https://www.youtube.com/watch?v=kOfHOMpU4iE

Crying In The Rain:
https://www.youtube.com/watch?v=1UntuPVcvd0

Down On The Corner:
https://www.youtube.com/watch?v=nJAjOlp4Tas

House Of The Rising Sun:
https://www.youtube.com/watch?v=5A-4VGfx5lU

Up Around The Bend:
https://www.youtube.com/watch?v=BnRsaHXHznQ

Jærbulåten:
https://www.youtube.com/watch?v=U5eWY0DAtNI

Haike Meg Hjem

Si Hva Du Tenker:
https://www.youtube.com/watch?v=mUABEuN-1Xg

Gitarboogie;
https://www.youtube.com/watch?v=JQ_8JfbcgD4

Dream, dream:
https://www.youtube.com/watch?v=tbU3zdAgiX8

Langs Hver En Vei:
https://www.youtube.com/watch?v=RA8rJctMgFM

Vanja Maria

Bad Moon Rising;
https://www.youtube.com/watch?v=5BmEGm-mraE

Blowing In The Wind:
https://www.youtube.com/watch?v=5Ef0uZPNltE

Sagan om ille Sofie:
https://www.youtube.com/watch?v=AfQwEaLqXFU

Cottonfields:
https://www.youtube.com/watch?v=C4zPEmRufMU

Bourree:
https://www.youtube.com/watch?v=N2RNe2jwHE0

En Slant Til Trikken Hjem:
https://www.youtube.com/watch?v=NVw-Etd5Vsc

Folsom Prison Blues:
https://www.youtube.com/watch?v=cNKYNLSlDt0

Hva Var Før Regn Ble Til Regn

Early Morning Rain:
https://www.youtube.com/watch…

My Little Lady:
https://www.youtube.com/watch?v=7R-gRaaYyg8

Leavin On A Jetplane:
https://www.youtube.com/watch?v=f4hsC0nRvZM

Rock

Green Green Grass Of Home:
https://www.youtube.com/watch?v=aQhKqlOccHE

Boogie

Love Grows:
https://www.youtube.com/watch?v=mCURaKwwRh8

Se Der Danser Bestefar:
https://www.youtube.com/watch?v=woe_dBt3qYQ

Woodstock:
https://www.youtube.com/watch?v=q3SjqGfe-yM

Helito

Flere låter fra repertoaret:

Different Eagles: Engang
(Norsk tekst:Odd Gunnar Martinsen. 
Orginal: Someone someone med Brian Poole and The Tremeloes.)

Funny funny
https://www.youtube.com/watch?v=dd8JHqjHJ5U

Solitude
https://www.youtube.com/watch?v=b8lAzfI90DE

Song song blue
https://www.youtube.com/watch?v=ighSddnnaPE

Is this the way to Amarillo
https://www.youtube.com/watch?v=vBDbUjUH5So

Heatbreaker
https://www.youtube.com/watch?v=7SZi3OV9H6c

American pie
https://www.youtube.com/watch?v=uAsV5-Hv-7U

Fourteen pages
https://www.youtube.com/watch?v=3ECR3E4uMbs

Chirpy chirpy cheep cheep
https://www.youtube.com/watch?v=HSNSTerj2Kc

Mr. Tambourine Man - Bob Dylan
https://www.youtube.com/watch?v=PYF8Y47qZQY

Steppenwolf
https://www.youtube.com/watch?v=C2-FhrlJ76c

For ladies only: 
https://www.youtube.com/watch?v=C2-FhrlJ76c

Mr. Tambourine Man: 
https://www.youtube.com/watch?v=d2UN1eOJf74

Me and You and a dog named Boo: 
https://www.youtube.com/watch?v=jQP1Tx0Ym3g

Someone:
https://www.youtube.com/watch?v=pz_SySuieao

Sylvia's Mother: 
https://www.youtube.com/watch?v=wrMbPGmluEw

For ladies only: 
https://www.youtube.com/watch?v=C2-FhrlJ76c

Born to be wild: 
https://www.youtube.com/watch?v=fpZDiOSf_wY

People in motion:
https://www.youtube.com/watch?v=PWH1whsLxAw

Lady in black: 
https://www.youtube.com/watch?v=U4Jp56wmSLA

Rondane, fortsettelsen av Different Eagles

RONDANE: Different Eagles avsluttet bandkarrieren under navnet Rondane. Foto: Per Arne Berntsen