Østerriksk soldat deserterte i 1945 og slo seg til på Hjellum

Et gammelt gulnet brev har dukket opp fra glemselen, gjemt gjennom mange år i gammel-stuggu på Hjellum. Det er på tysk, håndskrevet, datert 2. august 1945 og poststemplet mer enn et halvt år seinere, et sted i Østerrike. Brevet er sensurert og avsendernavnet er fremmed, tyskklingende.

Av Per Erling Bakke

 

 

Illustrasjonen viser at brevet ble sensurert før det ble sendt i posten til familien Turmo. Frimerket er i ettertid tatt pent av konvolutten av en ung ivrig samler: Steinar Turmo. 

 

 

Det er fra en tidligere Whermacht-soldat fra den tyske okkupasjonen av Norge. Det er adressert Familie Jon Turmo i Otta, Gudbrandsdalen Norge (Norwegen). 

Steinar Turmo gir oss adgang til brevet, og sammen med andres opplysninger gir denne beretningen et lite blikk tilbake til freds- og frigjøringsåret 1945.

Forlot sin militære avdeling

Tidlig en søndag morgen først i mai og like etter krigens slutt banket det på døra heime hos John Turmo på Hjellum. På trappa sto en fremmed kar, rundt 40 år gammel. Han bar tysk feltuniform, men uten lue, bandolær og militære distinksjoner. I ansiktet hadde han sår etter skade. Han ba om å få komme inn.

Dette var tydeligvis en soldat som hadde desertert og forlatt sin militære avdeling. John Turmo ringte Heimestyrkene (H.S.) på Otta, som holdt til på Grand Hotell, og varslet om besøket. Han fikk beskjed om at avhopperen bare kunne bli der inntil videre. Han fikk bo i nedre stuggu på garden.

Arbeidet med liv og lyst

Hva sårene i ansiktet kom av, kan en bare spekulere i. Var det hans tyske medsoldater som hadde mishandlet ham, kanskje fordi han var østerriker?

Det var tydelig at han trivdes med sin nye tilværelse. Han deltok blant annet i hagearbeid og plystret og sang under arbeidet. Og klær fikk han av Otta Sanitetsforening.

Friheten og oppholdet hos familien Turmo tok slutt etter cirka sju uker, da han etter St. Hans ble hentet av Heimestyrkene.

Det er Oddveig (Turmo) Haugaløkken, 21 år gammel dette frigjøringsåret, som forteller dette 66 år seinere, i mai 2011.

Tysk vaktstyrke på Gammel-Sandbu

Er det andre som vet noe om soldaten som stakk av fra sin avdeling, denne våren i 1945?

Det gjør Gunnar Sandbu. Han er fra Gammel-Sandbu og fylte 15 år denne våren.

Han forteller at det var stasjonert ei tysk vaktstyrke heime på garden fra høsten 1944. De var plassert der for å vokte jernbanelinja og jernbanebrua over Mæhlumsåa, nord for garden.

Krig og okkupasjon tok omsider slutt, og dette ville soldatene, tross nederlaget, også feire. En av dem var østerriker, og etter hvert utviklet det seg til håndgemeng. For å komme i sikkerhet, rømte han oppover berget, og i skymringen unngikk han å bli truffet av skuddsalvene tyskerne fyrte av etter han.

I den lyse vårnatta gikk ferden gjennom skog og fjell over til Busetrene og videre mot Thosetrene. Derfra var det kort veg ned i Thogardene, hvor han visstnok var innom en av gardene, før han til slutt endte på Hjellum, hos familien Turmo.

Dagens gardbruker på Sandbu, Aud Sandbu, legger til at den tyske vaktstyrken bodde i nordre del av hovedbygningen fram til etter kapitulasjon i 1945. Dette går fram av bestefaren, Anders Sandbus regnskapsnotater fra denne tida.

Tilbake i Østerrike

Så til brevet John Turmo fikk. Det tok altså nær sju måneder fra det ble skrevet i august 1945, til det ble poststemplet 14. februar 1946. Brevet er påført oblat med teksten: GEOEFFNET og avtrykk av et gummistempel, bevis for at det har gått gjennom sensur.

Han skriver intet spesielt om tid og opplevelser mens han oppholdt seg i Sel, trolig med tanke på eventuell brevsensur. Han er imidlertid full av takknemlighet for alt familien hadde gjort for han. Han viser til et tidligere brev der han skrev at han fra Otta, via Oslo, kom til en leir utenfor Bergen, beliggende cirka 1000 m.o.h.

Videre går det fram at han først ble tatt hånd om av norske heimestyrker og etter hvert overlatt til allierte styrker. Seinere ble han overlatt til tyske myndigheter og håpet etter hvert å komme tilbake til sitt heimsted. På konvolutten har han skrevet sin daværende adresse i Østerrike og navnet sitt: Klaus Rüger.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjellum gard het opprinnelig Øvre Ottbragden. Foto: E. Nerby, 1949

Hjellum

Med sin nære beliggenhet til Otta pekte Hjelljordet seg tidlig ut til å bli boligområde. Den første byggetomta etter krigens slutt ble utskilt fra garden i 1948 og boligfeltet er for lengst utbygd og omfatter nær 100 boligeiendommer.

John Turmo (1898–1987) kjøpte Hjellum gard i 1941 av Iver I. Sletten. I 1946 forpaktet han bort garden til Knut og Marta Klashaugen fram til 1961.

John Turmo er kjent fra sitt virke i skiferindustrien i Sel. Han var bestyrer av Norsk Cement & Skiferindustri sin Otta-avdeling gjennom 31 år, fra 1938 til han pensjonerte seg i 1969, 71 år gammel.  

Dagens eier, Steinar Turmo, tok over gard og skog etter far sin i 1972. På garden har familien bygd seg enebolig på de gamle tuftene etter våningshuset.

Av husene på garden står fortsatt et stabbur, eldhuset, gammelstuggu og låven. Av disse er det bare låven fra 1861 som ses på bildet. To av de øvrige husene er blitt til hytter, hvorav det ene, et tidligere stabbur, er ved Vålåsjøen i Nordre Kolloen Statsallmenning. Tredje generasjon, Toril og Kåre Eide eier det i dag. 

De første bolighusene på Hjellum lå i utkanten av jordet og ble utskilt fra garden i årene fra 1903 og fram til 1930-årene. Tre av disse ses midt i bildet ovenfor.

______________________________________________________________________