Sel Historielag 25 år i 2013 – hvordan det gikk til

Sel var den eneste bygda i Gudbrandsdalen uten eget historielag. Dette syntes lokale ildsjeler var for ille, og i 1988 etablerte de Sel Historielag.

Etter dette ble det oppsving i den lokale historieinnsamlingen og -formidlingen.

Gjennom flere artikler 25 år senere minnes Odd Bakke det som skjedde og hva de gravde fram av lokalhistorisk materiale.

Av Odd Bakke, Otta

Jeg ble medlem av historielaget fra starten i 1988 og var med styret til 1996. Deretter var jeg med på utgivelse av de seks lokalhistoriske bøkene ”Otta gjennom 100 år”, ”Setrer og seterliv i Sel” og fire bøker i serien ”Gåmålt og nytt frå Sel”, samtidig som jeg fulgte med på utviklingen av Otta. Otta har nå vært by i 12 år, mens Sel historielag er 25 år i år. (2013). Dette motiverer til et tilbakeblikk.

Bygdeboknemnd og fotoklubb

Sel var den eneste bygda i Gudbrandsdalen som ikke hadde historielag. Det var flere som var interessert i lokalhistorie, men de nøyde seg med å kjøpe Årbok for Gudbrandsdalen. Ola Loftsgaard hadde skrevet og gitt ut boka ”På veg til Mysusæter”. Sammen med advokat J. Mjaavatten gjorde han et forsøk med å få i gang et lokallag, men det ble bare med innkjøp av en møteprotokoll. I Sel kommunestyre ble det i 1975 oppretta en bygdeboknemnd for bygdene våre. Dette arbeidsutvalget skulle forberede arbeidet med en bygdebok for Sel og skulle samarbeide med et tilsvarende utvalg i Vågå. Noe av det første utvalget gjorde, var å få gitt ut et lokalhistorisk skrift hvor bygdefolket kunne skrive om det de hadde å fortelle. Den første og eneste boka kom ut i 1981. Den var på 134 sider med en veiledende utsalgspris på 40 kroner. Dette utvalget hørte vi ikke mer om. På denne tiden kom det i gang en fotoklubb, Otta Kameraklubb, som vinteren 1978 hadde hatt en meget fin fotoutstilling av gamle bilder fra Sel. Disse bildene ble i 1980 gitt ut i et hefte under tittelen ”Glimt fra OTTA gjennom 115 år”. Heftet ble en bestselger.

Otta fikk gatenavn

Otta tettsted begynte å bli stort og postkontoret etterlyste gatenavn på gater og veier i boligområdene. Resultatet var at kommunen i november 1966 opprettet en komité med postmesteren – undertegnede – som formann.

Postkontoret sendte ut et spørreskjema til alle hustander i området. Det kom inn riktig mange forslag, blant annet på kjente personer og stedsnavn i lokalsamfunnet.

Komiteen besto av Asbjørn Mæhlum, Pål Drivenes og meg. Vi sendte så i mars 1968 et forslag på gatenavn tilkommunen, som samme år godtok med små endringer, se også ”Gåmålt og nytt frå Sel”, 1999.

1986: Postkontoret 90 år på Otta 

På Otta postkontor fant vi ut at vi kunne markedsføre Postverket i 1986, da det var 90 år siden jernbanen og Posten kom til Otta. 

De nye tjenestegreinene Postbanken og Postgiro ble markedsført ved at Odd Grythe og Arnt Haugen ble engasjert av Postbanken til et ”Husker-du-program” for pensjonistene på et medlemsmøte på Solvang.

Otta postkontor gikk sammen med Otta-speiderne om to Postgiromarsjer, en liten rundt i Øya og en stor rundt om Selsverket. Begge marsjene hadde stort oppmøte. 

Det siste tiltaket var litt reklame for prospektkortene, der portoen var den store inntektskilden.  Gunnar Sandbo i Vågå er den største samleren av brukte frimerker og postkort i Gudbrandsdalen. Han stilte opp i publikumsrommet med tre rammer med over 100 gamle prospektkort fra Otta og Norddalen.

Utstillingen ble åpnet av turistsjef Arne Jørgen Rønningen. Journalistene fra begge avisene tok bilder. Denne utstillingen var midt i blinken. Mange stod her lenge og diskuterte de enkelte bildene og prøvde å tidfeste når de var fotografert.  Interessen for gamle postkort og lokalhistorie var formidabel.

Historielaget startet i 1988

Det var etter disse signalene og spesielt denne utstillingen på postkontoret med Arne Jørgen, at tanken om et historielag ble tatt opp. Vi innkalte til møte på Grand hotell. Ola Tamburstuen hadde kontakt med formannen i Gudbrandsdal Historielag, Olav Råstad fra Vågå, som møtte sammen med kultursjef Oddvar Øverbømoen i Sel.  

Dermed hadde også vi her i Sel opprettet et historielag, som ble tilsluttet Gudbrandsdal Historielag. Les også hva Per Bakke skriver om starten i ”Gåmålt og nytt frå Sel” i 1999.

Ble med i det første styret 

Jeg kom med i det første styret, der jeg var med til 1996. Jeg ble pensjonist i 1988 og hadde gode medhjelpere i styret de årene jeg var formann. Vi hadde ikke penger utover medlemskontingenten og de årlige kulturmidlene fra kommunen, så vi måtte ha inngangspenger og lotteri for å få det til å gå rundt. Vi hadde ikke råd til annonser i avisene, så det ble plakater som Kjell Voldheim laget og fikk satt opp i Otta sentrum.

Lite kunnskap om Østlandske Stenexport

Bygningen som i dag eies av Enger-familien, ble bare kalt for Østlandske. Det som i dag er den store parkeringsplassen ved Ottatunet kjøpesenter ble kalt for Østlandskejordet. Det var alt vi visste om Østlandske.

Med Kjell Voldheim i styret kom vi raskt i gang med å utforske skifer- og kleberindustrien. Vi hadde befaringer på Tolstadåsen og Sagflaten. Vi hadde også medlemsmøter på Nord-Sel og Lalm om kleberindustrien. Dette har Kjell skrevet utførlig om i ”Gåmålt og nytt frå Sel”.

Gode kilder: folketellinger og tinglysinger 

Arne Jørgen hadde gode kunnskaper om hvordan vi skulle gå fram, og han tildelte meg, som ottagutt, oppgaven med å gjøre oss kjent med Ottas fortid.

Folketellingene i 1875 og 1900 var lagt ut på biblioteket, og i tinglysningsprotokollen på sorenskriverkontoret var alle eiendommene notert. Dette var noe av det første jeg tok fatt på. Når vi så i tillegg fikk tilgang til fotograf H. H. Lie sine bilder på Maihaugen, fikk vi god oversikt over eiendommene som ble utskilt fra de tre gardsbrukene på Otta fram til 1900.