Otta - et senter for drivstoff

Oljeselskapene etablerte seg på Otta fra 1929/1930 og i årene framover. Dette var ei tid da bensinstasjonene stort sett hadde bare det mest elementære innen bilhold, som drivstoff, olje og rekvisita. Stasjonene ble naturlig nok lagt i tilknytning til stedets hoteller og langs hovedgata – på Otta Storgata, der trafikken etter riksveg 15 gikk. 

Av Per Erling Bakke, Otta

Les hele Ottas bensinhistorie

Otta ble også senter for lager av drivstoff, idet selskapene etablerte egne depot for utkjøring med tankbil til egne stasjoner i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen. Lagrene lå med nær tilknytting til jernbanen med egne sidespor, slik at tankvognene ble kjørt fram til anlegget for tapping over i underjordiske tankbeholdere. Anleggsområdene var inngjerdet med høyt trådgjerde.

Jacob I. Olstad – Essoansvarlig

A/S Østlandske Petroleums compani (Esso) sitt lager lå tvers ovenfor jernbanens lokomotivstall, vest for baksidevegen.

Anlegget besto av nedgravde tanker samt en stor lagerhall, som utvendig var kledd med plater i blikk.

Det er ikke umulig at det er derfor eiendommen i matrikkelen hadde navnet Blikstad.

 

Kjøpmann Jacob I. Olstad var selskapets ansvarlige gjennom flere tiår. Han hadde egen sjåfør, Gunnar Haugen, som betjente Essostasjoner i dalen. Omkring 1956 ble det anlagt veg over tomta i forbindelse med veganlegget Otta-Sel. Som følge av utviklingen fra bane til veg opphørte etter hvert også tankanlegget. Lagerhallen sto imidlertid fortsatt i 1965.

I dag er den tidligere lagertomta en del av området nord for Rådhuset hvor Sykehuset Innlandet er, og hvor Distriktsmedisinsk Senter for Nord-Gudbrandsdalen var under oppførelse høsten 2008.

Gunnar O. Haugen kjørte bensin fra Essos Ottadepot ut til forhandlere i Nord-Gudbrandsdalen, Fronsbygdene og Folldal i Nord- Østerdalen. Dette bildet fra 1946 med Haugen bak rattet viser etterkrigstidens tankbiler. Bilen har ingen kjennetegn som viser at dette var en tankbil for Norske Esso. Nummerskiltet viser at den var registrert med A-skilt fra Oslo. 

Bensin Kjøring

Shell-anlegg fra 1931

Norske Shell A/S sitt distribusjonslager lå midt i Otta sentrum. Tankanlegget lå på samme tomt som bensinstasjonen, men godt adskilt med høyt trågjerde (se bildet). Tankvognene ble kjørt inn på et sidespor som lå langs de mange pakkhusene på jernbaneområdet, og videre inn i en lagerhall hvor tankvognene ble parkert.

Fra lagerhallen, som for øvrig lå tett opp mot daværende Felleskjøpets lager og hovedgata (Storgata), ble bensinen pumpet i rørledning som lå i grunnen, og ført fram til tankanlegget.

Da anlegget ble etablert, trolig i 1931, var bensinlageret planlagt med tre nedgravde tanker som hver rommet 10.000 liter.

Av byggemeldinger i 1956 og 1965 går det fram at lagerkapasiteten ble ytterligere planlagt med utbygging av flere nedgravde tanker. Og nå var også fyringsolje blitt en del av depotet.

Gorm Lindstad var ansatt som tankbilsjåfør. Han leverte bensin fra anlegget til de forskjellige Shell-stasjonene samt fyringsolje til bedrifter og private forbrukere i distriktet. Utviklingen førte etter hvert til nedleggelse av anlegget, og utkjøringen ble flyttet til Dombås. I 2001 ble de gamle drivstofftankene gravd opp og fjernet.

Bensinlekkasje skapte fare

Shell-anleggets nabo, Otta Samvirkelag, lå rett over på andre siden av gata. Sommeren 1957 ble det oppdaget bensinluft i samvirkelagets kjelleretasje og i etasjene over. Den ble bare sterkere, og etter hvert ble det avklart at grunnen under huset rett og slett var forurenset av bensin. Målinger viste at det var kommet bensin inn i samvirkelagets kloakksystem, og at gassen trengte ut i lokalene gjennom kloakkens stakeluker. Dette medførte stor eksplosjonsfare. Ved forskjellige tiltak ble faren avverget.

Kilden for forurensingen var likevel klar: Lekkasje fra de nedgravde bensintankene!

Brændelsolje ved siden av Vesl´elva

Norsk Brænselolje A/S sitt anlegg lå nord for tettbebyggelsen (Johan Nygårdsgate 21) og nært opp mot jernbanen og Vesl´elva. Opprinnelig hørte den 2,6 mål store eiendommen til Bergljot Nygaard som kjøpte den av Østlandske Stenexport i 1933. Her bygde og dreiv Hans Nygaard Sel Mølle i årene fram til krigsutbruddet.

Etter at oljeselskapet tok over eiendommen, ble den utbygd til lager og kontor – første gang i 1952. Seinere fulgte flere utbygginger i form av tilbygg og ombygging. Og tankanlegget lå naturlig nok under bakken.

BP Lageret

Øistein Vaberg, Vågåmo, dreiv anlegget ei årrekke og betjente foruten BP-stasjonene også forbrukere med utkjøring av fyringsolje. Og kjøreruta var Dombås – Sør Fron og Ottadalen til og med Grotli.

 

Fortsatt i drift

Fra 1980 har sønnen Hans Vaberg vært bestyrer av tankanlegget, som nå eies av Statoil Norge AS. I 1998 ble det slutt på utkjøring av bensin og siden har det vært kjøring bare av dieselolje, parafin og fyringsolje.

Moderne Tankbil

 

Dette er fjerde del i en serie på i alt ni artikler. Disse er publisert så langt:

Oljeselskapene på Otta (1)

Hotellene tidlig ute med bensin på Otta (2)

Den første bensinpumpa var på Otekren (3)

Otta – et senter for drivstoff (4)

Stasjonene "Nea lina" rådet bensinmarkedet (5)

Mil – Ottas første bensinstasjon (6)

Shell etablerte seg midt i byen (7)

Esso sterkt kritisert i kommunestyret (8)

Caltex bygde på Blekastad ved dagens E-6 (9)

Denne artikkelen er første gang publisert på selhistorie.no, 08.11.2008.